|
Peter Gabriel:
Født
13. februar 1950 London, England
Phil Collins:
Født
31. januar 1951 Chiswick, London, England
Tony (Anthony) Banks:
Født 27. mars 1950 East
Heathly, Sussex, England
Michael Rutherford:
Født 2. oktober 1950 Guildford, England
Steve Hackett:
Født
12. februar 1950 London, England
Ray Wilson:
Født 8. september 1968, Dumfries, Skottland
Anthony Philips:
Født 23. desember 1951, Putney, Sør London, England
Genesis var et av de mest
suksessrike rockebandene på 70-,
80-, og 90-tallet. Med storselgere som albumene "Duke", "Abacab",
"Genesis", "Invisible Touch" og "We Can't
dance".De har også vært en av rockens mest seiglivede band,
på linje med The Rolling Stones og
Manfred Mann. Der de har holdt det gående siden 60-tallet.
Bandet ble startet av 15
åringene Peter Gabriel og Tony Banks
i 1965 på Charterhouse School i Godalming, Surrey. De hadde sitt
eget band, men det ble slått sammen med Michael Rutherford og
Anthony Philips' band Anon. Etter
sammenslåingen kalte de seg The New Anon. De spilte inn seks låter på en demo, som
var skrevet av Rutherford og Philips. En tidligere elev ved The
Charterhouse School, Jonathan King arbeidet nå som produsent. Han hørte
demoen deres og likte det han hørte. Han ordnet med tid i studio for
de så de kunne
videreutvikle "soundet" sitt. Det var også han som døpte dem om
til Genesis. I 1967 hadde de sin første offisielle innspilling.
Debutsingelen deres "The Silent Sun" kom i februar 1968.
Men den fikk ikke så mye oppmerksomhet. John Silver
ble med på deres første
albuminnspilling "From Genesis to Revelation"
fra 1969.
 |
|
 |
| Genesis
har session på en plen i Oxford sommeren 1968. |
|
Genesis
i 1969. Med Antony Philips, Mike Rutherford, Tony Banks, Peter
Gabriel og John Mayhew. |
King ordnet med
orkester, så de kunne høres mer ut som Moody Blues. Silver ble like
etterpå byttet ut med John Mayhew. Oppfølgeren
"Trespass" ble
gitt ut på det nystartede selsapet Charisma.
Deretter byttet de ut
Philips og Mayhew med ex. barneskuespiller Phil
Collins, og ex. Quiet Word
gitarist Steve Hackett, og dermed var den klassiske Genesis
besetningen på
plass. Og de kunne dra på sin legendariske 1971 turne. Senere samme år
kom "Nursery Cryme". Collins' ankomst i bandet bidro til et
røffere lydbilde. På konsertene gjorde
Peter Gabriel seg bemerket med sin teatralske opptreden, med bruk av
masker og make-up - tilpasset musikken de framførte. Dette var effekter også flere
andre skulle komme til å bruke i årene etter. Bla. David Bowie.
Glamrocken hentet også inspirasjon fra Gabriel.
   
Noen av Peter
Gabriels mange framtoninger på scenen. Som et forbilde for mange
glamrockere senere.
Gjennombruddet for Genesis salgsmessig kom med plata "Foxtrot"
fra 1972 som nådde 12. plass på albumlisten i Storbritannia. Låta "Supper's ready"
gjorde seg også bemerket med sin progressive rock og komplekse
tekst.
Live-plata "Live" fra 1973 nådde enda høyere med en 9.
plass.
| |
|
|
|
|
|
| |
Peter
Gabriel |
Mike
Rutherford |
Phil
Collins |
Steve
Hackett |
Tony
Banks |
Samme år kom "Selling England by the pound".
Deres mest sofistikerte album, og kanskje også deres beste album til
nå. Den nådde 3. plass på albumlisten i Storbritannia, og innebar et endelig
gjennombrudd for bandet. Genesis var nå begynt
å bli en av de etablerte bandene i bransjen. Utgivelsen av det ambisiøse dobbel albumet
"The Lamb lies down on
Broadway" fra 1974, markerte slutten på deres tidlige karriere.
Plata står som en av deres beste, og inneholder flere sterke
enkeltspor som "In The Cage", "Lamb
Lies Down On
Broadway"
og "Carpet Crawlers".
Onsdag 19. februar 1975 gjorde Genesis
sin første konsert i Norge, da de opptrådte i Ekeberghallen i Oslo. Med
seg hadde bandet 2 traliere, og hele 27 mennesker til å hjelpe dem med å
rigge scenen og instrumentene - noe VG gjorde
et nummer av da de omtalte den kommende konserten.
VG, 15.
februar 1975.
Etter dette annonserte Peter Gabriel at han kom til å slutte i
bandet av personlige grunner. Peter, var svært viktig for Genesis, både
som sanger, frontfigur, og som den som skrev bandets låttekster. Peter
var misfornøyd med sin rolle i bandet. Han likte heller ikke rollen som
rockestjerne og frontfigur. Hans musikalske visjoner var annerledes enn
Genesis sine. Bla. hadde han skrevet endel nye låter som han følte at
han måtte framføre selv, for at det skulle bli rett. Peter: "I
just ended up frustrated. I started writing things, and then I knew that I
wouldn't see them performed correctly unless I did it myelf."
I tillegg følte
han behov for å roe ned litt, og være mer sammen med familien. I stedet
for plateselskapets krav til album-turne-album-turne. På
den tiden var han blitt far til Anna.
Et barn som var syk ved fødselen, og som krevde mye oppfølging. Peter ønsket
ikke å være borte fra henne på turne eller plateinnspilling. Peter
Gabriel: "Det hele var en traumatisk opplevelse. Stemningen i bandet
forverret seg etter fødselen. Jeg var det første medlemmet av bandet som
fikk barn. Og før man selv får barn, er man ikke i stand til å forstå
emosjonene som er knyttet til en fødsel - særlig hvis det oppstår
komplikasjoner." Som
soloartist kunne han i større grad styre tidsbruken selv.
Peter
mente at det var til fordel for de andre i Genesis at han sluttet. Peter
Gabriel: "Genesis tjente også på det. Uten meg ble de tvunget til
å stole mer på seg selv." Med
Peter ute av bandet måtte de andre ut på markedet for å finne en ny
vokalist. 400 vokalister fikk komme på audition for å vise hva de kunne,
uten at bandet lot seg overbevise. Det endte med at Phil reiste seg fra
trommesettet og forlangte å 'få smake' på mikrofonen. Og det han gjorde
overbeviste de andre såpass mye at jakten på en vokalist ble avsluttet.
Tony Banks: "Vi hadde alltid visst at
Phil kunne synge. Han hadde tross alt koret hele tiden. Spørsmålet var
bare om han ville mestre de vanskelige partiene. Men han gikk nå i alle
fall i studio.. og det låt fantastisk."
Låtene til den nye plata "A
Trick Of The Tail"
var allerede skrevet, tilpasset Gabriels stemme, noe som ytterligere
gjorde det vanskelig for Collins å overta. Og skepsisen fra fans og media
i forhold til et Genesis uten Peter Gabriel, gjorde at bandet nå hadde
mye å bevise. Og det hadde de tro på at de ville klare med "A
Trick Of The Tail". Mike Rutherford: "Vi visste at vi satt på
noe bra. Det var kanskje enkelt og rett på sak, men det var sånn vi
følte at det burde låte. Alle fant sin plass i bandet og alt gikk
overraskende glatt. Det var akkurat hva vi trengte.
Plata en stor suksess, med 3. plass i Storbritannia, og 31. plass
i
U.S.A. Den inneholdt klassiske Genesis spor som
"Robbery, Assault And Battery",
"Dance On A Volcano" og "Entangled".
Sistnevnte ble også gitt ut som singel. Kritikerne var positiv til plata,
noe også fansen var, selv om den ikke var så kompleks som de foregående
platene. På Rateyourmusic er den på 5.
plass av bandets plater, etter at ca. 50.000 mennesker har vært inne og
gitt de karakter.
Genesis etter at Peter Gabriel valgte å gå solo.
Plateutgivelsen ble fulgt opp med en
turne i Europa og Nord-Amerika som også ble suksessrik. Som erstatter for
Phil Collins på trommer, hadde de fått med seg Bill
Bruford fra Yes.
Senere ble han erstattet av Chester Thompson
fra Weather Report. Genesis hadde ikke troen
på at de var så mange som ønsket å se dem opptre, nå som ikke Peter
Gabriel lenger var med, så de satset på å opptre på små klubber. Men
det skulle raskt vise seg å være en feilvurdering. Tony Banks (til
norske Det Nye): "Vi øvde et par uker
i Dallas, og følte på at alt der satt som det skulle. Meningen var å
spille på småklubber, for omtrent 200 personer. Men så snart vi var
igang, måtte vi bytte til større lokaler. Det føltes litt rart å få
så mye oppmerksomhet."
Vel tilbake fra turneen gikk bandet i
studio for å spille inn et nytt album, i Relight
Studios i Nederland. Dette var det første albumet bandet spilte
inn utenom hjemlandet. Og i
januar 1977 ble "Wind & Wuthering"
lagt ut for salg. I Storbritannia ble det 7. plass, mens i U.S.A. ble det
26. plass. Plata ga Genesis også innpass i land de tidligere ikke hadde
vært på listene, slik som i Norge, der Genesis fikk sin første
plassering på VG-lista med en fin 12. plass.
Etter dette dro Genesis ut på en "Wind
& Wuthering Tour". Da turneen var ferdig kunngjorde Steve
Hackett at også han ønsket å forlate Genesis. Hovedårsaken til det var
at han var misfornøyd med at ikke flere av hans komposisjoner ble tatt
med på bandets plater, eller spilt live når de var ute på turne.
Hackett hadde sterkt ønske om at hans "Please
Don't Touch" skulle vært med på "Wind
& Wuthering". I stedet valgte de andre å ta med låta
"Wot Gorilla", noe som irriterte
Hackett. "Please Don't Touch" dannet basisen for Hacketts
album med samme navn fra 1978.
Tony, Mike og Phil hadde liten
forståelse for Hacketts oppfatning, og valg om å gi seg i bandet. Mike
Rutherford: "Steve begynte plutselig å slå seg vrang og forlange
å få med mer av sitt eget materiale. Men det er ikke sånn Genesis
fungerer. Vi plukker ut det som passer best for bandet. Det vi liker
best."
I oktober 1977 var Genesis ute med sitt
2. livealbum, kalt "Seconds Out".
Over 4 albumsider fikk platekjøperne presentert låter bandet hadde
framført på de to siste turneene. Man hadde funnet plass til låter fra
de fleste av Genesis' plater. Salgsmessig gikk det svært bra med
"Seconds Out", i forhold til at det var en liveplate, med 4.
plass i Storbritannia, og 47. plass i U.S.A.
Genesis
konserter i årene 1976 og 1977 ble foreviget på den doble
liveplata "Seconds out".
Dermed var det bare 3 medlemmer igjen i
Genesis. Det
passet da godt å kalle den neste plata for "And
Then There Were Three". Den betød et skifte i musikkstilen deres, til et
softere, mer popete og tilgjengelig lydbilde. Men folk så ut til å like
plata (3. plass).
And
then there were three... Rutherford, Collins og
Banks.
Etter den jobbet medlemmene med soloprosjekter.
Phil Collins hadde i lengre tid følt behov for å gjøre ting utenom
bandet, for å få utløp for sin kreativitet. Så tidlig som i 1974 hadde
han spilt med jazz fusion bandet Brand X. På
andre halvdel av 70-tallet hjalp han bandet flere ganger, både på turne
og på plate. Phil Collins (til
Det Nye): "Jeg ble vel litt frustrert over å spille i Genesis siden
jeg ikke fikk anledning til å spille alt jeg var i stand til. Genesis'
musikk krevde det ikke, og jeg liker å gjøre det musikken krever. Det er
visse ting jeg aldri kan spille i Genesis. Det ville ikke ha hjulpet
bandet noe som helst."
De
ble samlet pånytt i 1980 med utgivelsen av "Duke". Som
ble deres første nummer 1 album i Storbritannia. Fra da av og utover nådde alle
studioalbumene deres 1. plass. Og fra og med albumet
"Genesis" fra 1982, fikk Genesis skikkelig fotfeste i U.S.A.
med en 9. plass på Billboard. Og låta "Mama"
fra samme album, ble deres første store singelhit i Storbritannia med en
4. plass. I U.S.A. var det istedet "That's
All" som ble deres første topp 10 hit på Billboard med en 6.
plass i 1984. 
Humor
har alltid vært viktig for medlemmene av Genesis.
I Norge ble singelutgivelsen av
"Mama" et slags vendepunkt, der de for alvor begynte å
gjøre seg gjeldende på VG-lista. 4. oktober 1983 ble den flotte
musikkvideoen til låta vist på Zikk Zakk
på NRK TV. På den tiden var dette et program 'alle' ungdommer fikk
med seg, noe som hadde stor betydning for promoteringen. 17. oktober
var "Mama" helt oppe på 3. plass på VGs singelliste,
mens "Genesis" nådde 4. plass på albumlista på samme
tid. 
Musikkvideoen
til "Mama"
Også de fleste av Phil Collins' soloalbum nådde høyt både i Storbritannia og U.S.A. 6 no. 1 hiter på Billboard
sier sitt. Samt at både albumene "But
Seriously" og "No Jacket Required"
toppet der borte. Også Mike Rutherford hadde suksess med sitt prosjekt Mike
& the Mechanics. Han hadde en no.1 singel i U.S.A. med "The
Living Years", og topp 10 hitèr med "All
I need is a Miracle" og "Silent
Running". Både Collins og Rutherfords suksess i U.S.A. var
sammenfallende med at Genesis først hadde slått gjennom med albumet
"Genesis". Også Tony Banks ga
ut soloalbum under bandnavnet Bankstatement,
og under eget navn, men han var ikke i nærheten av å nå suksessen til
de to andre.
 
Den nye musikkstilen til Genesis passet også bra til stadionkonserter. Noe
som falt sammen med økende popularitet i U.S.A. Suksessen toppet seg med
albumet "Invisible Touch"
fra 1986, som ble nr. 1 hit i både U.S.A. og Storbritannia. Albumet ga også
bandet 5 topp 5
hiter i U.S.A.
Blant singlene som ble gitt ut fra "Invisible
Touch", var rockeren "Land Of Confusion"
(4. plass i U.S.A. og 14. plass i Storbritannia). Phil Collins hadde her
skrevet en nesten profetisk tekst som tok for seg problemene verden slet
med på den tiden. Med krig og kaos.
Da man skulle igang med video til låta var
Genesis opptatt med konsertvirksomhet, så de hadde ikke mulighet til å
delta i videoen selv. Amerikaneren Jim Ulitch
som hadde fått ansvaret med å lage videoen hadde nettopp vært på besøk i
England. Her hadde han sett en episode av komiserien
Spitting Image. Der kjente folk (les: det
britiske Kongehuset) ble karikert gjennom noen voksfigurer, skapt av
selskapet Spitting Image Productions.
Ulitch tok kontakt med disse, og sammen skapte de det som skulle bli
videoen til "Land Of Confusion". Det vil si, først måtte de overtale
bandet, noe som tok litt tid, da de ikke var helt begeistret for ideen.
Bla. var Phil Collins fornærmet over måten han ble framstilt på, der
han ikke var spesielt billedskjønn. Men etter å ha furtet litt
ombestemte han seg, og ga klarsignal til dukkevideoen.
Phil Collins karikert som
voksdukke. Handlingen i videoen
fulgte teksten i låta, som omtalte verdens ledere som ødela planeten vi
lever på. President Ronald Reagan ble
framstilt som en mentalt ustabil person, som hadde utløserknappen for
atomvåpen montert ved sengen sin. Andre kjente personer som ble karikert
i videoen var Richard Nixon, Michael Jackson,
Jimmy Carter, Margaret Thatcher, og Clint
Eastwood. Tilsammen var mer enn 70 kjent fjes å se i "Land
Of
Confusion" videoen. En video som regnes blant klassikerne i sjangeren,
og som fikk en Grammy i 1988, som beste
konsept video.
Nancy og Ronald
Regan var blant de som "deltok" i "Land of Confusion" videoen.
Hva Mike Rutherford syntes om
nesen de laget til ham, vites ikke.
Plateutgivelsen ble etterfulgt av
den største turneen i deres historie. De var nå i samme klasse som andre
konsert favoritter som Rolling Stones og Grateful Dead.
Etter dette ble
det rolig noen år. Mye fordi både Phil Collins og Mike Rutherford (Mike
& the Mechanics) hadde suksess på egen hånd. Nytt album kom
derfor ikke før i 1991. "We Can't Dance" debuterte på 1.
plass i Storbritannia. Den nådde 4. plass i U.S.A. Plata resulterte også i
flere hitsingler. Dette skulle bli Phil Collins siste plate med Genesis.
Flere år uten noen nye album fulgte. Først 6 år senere i 1997 kom
"Calling all Stations" - da med Ray
Wilson fra Stiltskin på vokal i
stedet
for Collins. Selv om plata ikke ble noe særlig godt mottatt av
verken fansen eller kritikerne, klarte den en sterk 2. plass på albumlisten i
Storbritannia. I U.S.A. floppet den. Den dårlige mottakelsen blant
fansen gjorde nok sitt til at det ikke kom noen flere album fra den nye
besetningen.
Ex.
Stiltskin Ray Wilson fikk æren av å være vokalist i
Genesis. I
1998 treftes de gamle Genesis medlemmene (se bildet under) Tony Banks, Peter Gabriel, Anthony Phillips, Chris
Stewart, Phil Collins, Steve Hackett og Mike Rutherford,
for moro skyld. Uten at noe kom ut av det møtet. Men det ga i hvert fall mange Genesis fans
et håp om at den klassiske besetningen kunne komme sammen igjen. 
I november 2005 ble det igjen satt
fart i ryktene om at Genesis skulle gjenforenes. Bakgrunnen var et
intervju Phil Collins gjorde med Reuters mens han var i Israel under
sin "The Final Farewell turne".
Her fortalte han at han gjerne ville sitte bak trommene, om Peter
Gabriel ville synge. Om Genesis ble gjenforent ville han gjerne
være med.
Hva Peter Gabriel og de andre
opprinnelige medlemmene av bandet mener om dette sier historien
ingenting om. Og dermed er man vel i realiteten like langt fra en
gjenforening som man har vært de siste 30 åra.
Ryktene om en gjenforening av
Genesis fortsetter inn i 2006. I mai kunne Dagens nyheter (Sverige)
opplyse om at Genesis ville bli samlet igjen. Med Peter Gabriel,
Steve Hackett og Phil Collins i besetningen. Både ny plate og en
turne skal ifølge dem være på gang. Men ifølge flere godt
informerte Genesis fansider, er en slik gjenforening fortsatt i det
blå. Og vil ikke komme igang før tidligst i 2008.
Tirsdag 7. november 2006 ble det
på en pressekonferanse gjort kjent at Genesis planlegger å gjøre
en turne sammen. Ryktene om dette hadde gått i lengre tid, så noen
stor overraskelse var det ikke. Det som var mer usikkert var om man
hadde fått med seg Peter Gabriel på turneen. Dette viste seg ikke
å være tilfelle. Gabriel var ikke direkte negativ til en slik
turne, men jobbet på den tiden med et nytt album, og var også mer
sensitiv i forhold til en gjenforening med Genesis. Jmf. de mange
årene som er gått siden han sist var med. Gabriel: "There were conversations and I decided not to be a part of it.
It's not that I've ruled it out, but I've got some new material that
I'll be working on".
Dermed ble det Phil Collins, Tony
Banks og Mike Rutherford som sammen dro rundt og representerte
Genesis. Det ble gjennomført 20 show i 12 land. Turneen
startet i Finland i juni 2007. Dessverre var ikke Norge tatt med på
turnelista.
Tre
aldrende herrer i 2006.
De tre bedyret at det ikke var
behovet for penger som gjorde at de dro ut på veien, da de fortsatt
hadde nok av det. Låtene de spilte var i hovedsak hentet
fra bandets 80-talls plater. Noen planer om en ny plate er
foreløpig ikke avtalt. Men de utelukker ikke muligheten.
Når man denne gang dessverre ikke
fikk 70-talls utgaven av Genesis, fikk man trøste seg med at 80-talls utgaven av bandet heller ikke
var så verst.
|
