|
Red Box var et
typisk 80-talls fenomen. Som et band som dukket opp på listene i
en kort periode med noen fengende låter, før de tilsynelatende
forsvant ut av horisonten like etter. I Norge husker vi dem best for
den lystige singelen "For America"
- en låt som nådde 2. plass på VG-lista. Også i hjemlandet
Storbritannia hadde man sans
for denne duoen, der både "For America" og "Lean on
Me" nådde topp 10.
Bandet rakk å gi
ut albumene "The
Circle & the Square" og "Motive"
før de la inn årene i 1991.
Simon
Toulson-Clarke
Bandet var ledet
av sanger og låtskriver Simon
Toulson-Clarke.
Simon fikk interesse for musikk som 5 åring da moren kom
hjem med singelen "Return to sender" med
Elvis Presley.
Som 13 åring fikk han øynene opp for artister som Marc Bolan,
Pink
Floyd, Cream og Led Zeppelin. Også
Cat Stevens var en stor helt.
Som 13 åring dannet han også sitt første band sammen med
skolekameraten Paddy Talbot. Talbot kom til å følge Simon på hans
musikalske veier i årene som fulgte, og er en venn av ham også i
dag.
I starten spilte
de to coverlåter av Deep Purple, Led Zeppelin, og Buffy Saint
Marie. Allerede på denne tiden gjorde de en versjon av hennes
"Saskatchewan"
- en låt som senere ble gitt ut på singel
av Red Box.
Da Simon avsluttet
grunnskolen flyttet han i 1976 til Middlesbrough, der han dannet et
New York Dolls lignende band som spilte hurtige rockelåter. I 1977
flyttet han til London for å gå på
Polytechnics Central, London.
Han traff her igjen sin gamle venn Paddy Talbot, og de to ble enig
om å danne et band sammen igjen. Et band som skulle bli den første
utgaven av Red Box. Like etterpå ble også en annen elev ved PCL
medlem av bandet - Julian Close fra Bristol.
De endret da navn til
Harlequins. Besetningen bestod av: Simon Toulson-Clarke på
gitar og vokal, Paddy Talbot på keyboard, Rob
Legge på bassgitar, Martin Nickson
på trommer (ble snart erstattet med
Martin Noakes),
og Julian Close på saksofon.
Interessen for world-music var en
fellesnevner for medlemmene av bandet, og en av årsakene til at de
fant sammen. De så også på seg selv som politiske aktivister, med
stort samfunnsmessig engasjement.
Julian Close Julian og Simon
valgte etter hvert å flytte sammen i en blokkleilighet i Latimer
Road i London for å spare
utgifter mens de gikk på skolen. I leiligheten skrev de låter og
pønsket ut navn på bandet sitt.
Simon Toulson-Clarke:
"The flat was on the 19th floor of a tower block, and
facing east it was flooded with light in the mornings. At night we
were afforded a spectacular view of the entire city, the lights a
million campfires between us and the illuminated dome of St.
Paul’s. It was up there in No.76 that the lofty idea of ‘The
Circle and The Square’ was born -in our heads if not on tape.
Early on we had
very few resources but a lot of time, and now I see that this was a
good juxtaposition. We spent most days and some nights writing and
recording. We had a portastudio, one of the first, which Ju
operated, and I sat hunched over an acoustic guitar. Excited and
absorbed by the process of weaving tribal chants and rhythms into
our compositions and the rich vein of possibility opening up, we
would hold these positions for hours, sometimes looking up and
realising, in the dark, that the day had gone."
De hadde en liste
med 100
potensielle bandnavn, men Red Box var ikke på den lista. Ideen til
det navnet fikk de pga. en rød boks de brukte til å oppbevare
mikrofonene sine i. Den hadde opprinnelig tilhørt glamrockbandet
Slade,
men de hadde etterlatt den på skolen Toulson-Clarke gikk på, etter
en
konsert Simon hadde arrangert. Simon hadde ringt til manageren til
Slade for å fortelle at de hadde glemt den igjen, men fikk beskjed
om at de bare kunne beholde boksen.
Tanken bak navnet
var at bandet kunne hete hva som helst - for det betydde jo egentlig
ingenting - det var musikken som var det viktige. Og da foreslo
trommeslageren at de like godt kunne kalle seg Red box - som det
første og beste han så i rommet.
Red
Box
Rød kunne også hentyde på deres politiske
overbevisning. Simon var også fascinert av
benevnelsen 'firkantet', som indianerne hadde brukt om de hvite
som kom til landet deres. Dermed ble det til at de kalte seg Red
Box.
I 1983 fikk Red
Box
platekontrakt med det lille selskapet Cherry Red records. De ga da
ut den første versjonen av "Chenko
(tenka-io)" på singel. En låt
skrevet av Simon. Han var på denne tiden svært opptatt av de
amerikanske indianerne pga. flere bøker han hadde lest om emnet.
Noe denne låta bar preg av. "Chenko" var i utgangspunktet
en akustisk låt, som Simon og Julian videreutviklet på
portastudioen sin.
Simon og Julian
var forberedt på at de ville få avslag fra mange plateselskap før
de fant noen som ville satse på dem. Men Cherry red
records' John
Hollins - som det
første selskapet de besøkte - elsket "demoen som de hadde
spilt inn til "Chenko".
"Chenko"
ble gitt ut på singel, uten at den solgte all verden. Men den førte til at det større plateselskapet
Sire - et
underselskap av amerikanske Warner
Brothers - fattet interesse for bandet. På denne tiden var Red Box
blitt redusert til en duo bestående av Simon og Julian. Og mens
de tidligere hadde vært et mer rett fram rockeband, ble de nå mer
synthorientert.
Julian
og Simon mente at Sire hadde bedre forutsetninger til å bringe
bandets musikk ut til platekjøperne, enn hva lille Cherry Red
Records var i stand til, selv om de var fornøyd med oppfølgingen så
langt.
i 1984 ga Red Box ut
Buffy Saint Maries "Saskatchewan"
på singel. Saint Marie
var en amerikansk country artist med indiansk bakgrunn.
|
 |
|
 |
|
Buffy
Saint Marie |
|
|
i august 1985 ga
Red Box ut den anthem lignende singelen "Lean on Me (ah-li-ayo)". Låta som skulle vise seg å
bli et gjennombrudd for bandet, der den nådde en sterk 3.
plass på den britiske singellisten. Låta holdt seg lenge på den britiske
listen, og solgte i hele 250.000 kopier - noe
som er et imponerte høyt antall. Singelen gjorde store bykst på
listen kort tid etter at den ble gitt ut, og 'alle' i bransjen -
bandet inkludert - trodde at den ville gå til 1. plass. Men slik
skulle det ikke gå.
Simon Toulson-Clarke:
"We said rather flipping things in interviews, like 'that's
ok, our next one can go to number one'."
"Lean on
me" ble også en hit ellers
i verden, og gikk til topps i 6 land. Den nådde topp 5 i
ytterligere 12 land - men ikke i Norge. I videoen brukte de
døvespråk til å fortelle teksten i låta, noe som var en ide bandet selv
hadde. Singelen var produsert av Chris Hughes. En av de store
produsentene på 80-tallet, med bakgrunn fra bla. Tears
for Fears.
  
Videoen
til "Lean on me", som ble nominert til 'beste video'
på Brit Awards. Deretter skulle
det gå et helt år før de pånytt ga ut en singel. Denne gang med
den U.S.A. kritiske låta "For America". Den ble skrevet
av Simon på et tidspunkt da U.S.A. var i dyp konflikt med Libya.
Noe som i sin tur gikk utover Storbritannia (Lockerbie). Simon
mislikte Englands rolle som våpendrager for U.S.A. og det
kommersialiserte samfunnet han så under et besøk i U.S.A. Ifølge
Simon handlet "For America" om inntrykket man har av U.S.A. fra et
britisk ståsted. Simon T-Clarke: "It's about America. But it's more
about the impression we get of America here, than America itself. It
was written at the time of the Libyan bombings, which was an outrage,
so it's quite a negative a negative look at America and Americans,
because in some ways I just think we're an aircraft carrier for
America."
Det var de færreste som fikk med seg kritikken av U.S.A. i låta. De fleste
trodde at det var en hyllestlåt av det store landet i Vest. Bla.
programlederne i et TV program som Red Box opptrådte i. Her hadde
de utstyrt en hel skoleklasse med amerikanske flagg som de skulle
vifte med under sangen.
Sire prøvde å påvirke Red Box til å lage
musikk som passet amerikanske radiostasjoner, bla. ved å prøve å
få dem til å kopiere
trommetakten fra "Everybody wants to rule the world" med
Tears for Fears.
Noe som ikke falt i smak hos Simon.
Simon
Toulson-Clarke: "Rob said (plateselskapet), what you really
need to do is go away and write something for America. Because 'Lean
on me' was a great song, but it's not ever going to connect with
people in American radio. You got to write something for
America."
Sire mislikte bandets
'kunstneriske' bakgrunn, og innslag av stammesang i låtene.
Da selskapet fikk
høre "For America" mislikte de den så sterkt at Simon og
Julian fikk beskjed om å mikse den selv, da de ikke ønsket å ha
noe med låta å gjøre. Simon Toulson-Clarke: "We will let
you mix that track 'For America'. Because that is so far away from
what what we think you should be doing, that we don't even wanna
know. We don't want to put the studios on, you got mix it yourself. So we did
- for the album. And then they chose it, for the next single."
Selv om Sire var skeptisk ble dette
nok en stor hit for bandet der den gikk til topps i hele 8 land i
verden. Den nådde også topp 10 på den
britiske singellisten, i oktober 1986, og den lå i 10 uker
på topp 10 i Norge før den gikk ut av VG-lista.
På
"For America"
hadde de fått med seg Ginny Lee som et slags assosiert medlem av
bandet. Med sin englestemme bidro hun til å gi "For America"
et mykt, nesten barnslig preg. Hun deltok også på innspillingen av
albumet "The Circle & the Square". Hun har med årene sunget både med Mike Oldfield og
Robert Plant.
Ginny
Lee Høsten 1986 kom
albumet "The Circle & the Square" ut. Med låter som
var spilt inn gjennom fire år. Men stilmessig passet de godt
sammen, da flere av dem hentet inspirasjon fra indiansk kultur.
Navnet 'The Circle & the Square' henspilte på indianernes
symboler for mannen. Der en runding var en indiansk mann, mens
firkanten var en hvit mann.
"The Circle & the Square" var svært
melodiøs, med et teatralsk preg. Ikke minst i den triste historien
om Billy i "Billy's Line". Mange som hadde likt singlene
likte også "The Circle & the Square". Dessverre ble den ikke noen storselger,
selv om en 19. plass på VG-lista våren 1987 var positivt. I
Storbritannia ble det bare 73. plass - til tross for oppløftende
anmeldelser i britiske og amerikanske aviser og magasin, bla. Rolling
Stone magazine.
Simon mente selv at miksen av world music
og pop var vanskelig å selge til platekjøperne på den tiden. Når
i tillegg Sire ikke gjorde noe for å promotere albumet overfor
potensielle platekjøpere, ble den forbigått i stillhet -
dessverre.
"The Circle & the Square"
Plata ble også gitt ut på CD, men kun i et
begrenset opplag. Senere ble den relansert som CD, i Tyskland.
Bonusspor på plata var "R 'n' A", "Stinging
Bee", "Enjoy", "Speeches" og "Valley".
"The Circle & the Square"
var produsert av David Motion (Strawberry
Switchblade, Dead or Alive,
The Human League, Wang Chung).
I 1987 ble en ny
versjon av "Chenko" gitt ut på singel. Til låta var det
laget en flott video der Simon og Julian befant seg blant pyramidene
i Mexico. Både denne og "For America" hadde sine
fonetiske navn med i tittelen.
"Heart of the Sun" ble gitt ut
som siste singel fra albumet, uten større suksess.
  
Fra
den stilfulle videoen til "Chenko". Forholdet mellom
bandet og Sire hadde med tiden blitt svært dårlig. Mye pga.
uenighet om den kunstneriske retningen bandet burde ta. Bla. hadde
Simon ønsket å lage låter som i større grad var world music
orientert. Men Sire mislikte ideene hans. Paradoksalt fikk Paul
Simon på den tiden "lov" til å lage albumet
"Graceland"
- på Warner/Sire, der påvirkningen fra afrikansk folkemusikk
var stor.
Simon Toulson-Clarke: "I just felt that I
wasn't writing freely. I felt that every time I wrote the beginning
of a song, I could hear them over my shoulder :¨'Is that a
intro to a hit Simon?'."
Så etter at
albumet var ferdiginnspilt sa Simon at nok var nok, og lovte
selskapet og omgivelsene at han ikke kom til å spille inn flere
plater. I stedet valgte han å bruke de neste to årene på å reise
rundt i verden sammen med kjæresten sin, der de både seilte, og
bodde i
i en husbåt i Italia. Penger til oppholdet fikk han fra inntektene
av "Lean on me" og "For America".
Simon
Toulson-Clarke: "I didn't feel terrible motivated to be doing
anything else. Except that I did find myself writing songs."
Men etter at Sire mann Max
Hole sendte ham flere telegram med
ønske om godt vær, skiftet Simon mening og dro tilbake til
England. Hovedårsaken var at Max hadde dannet et nytt selskap under
Warner kalt East West, som mange engelske popartister hadde gått
over til. Bla. Chris Rea og
Simply Red. Og Simon var villig til å
gi det nye selskapet en sjanse.
Dessverre ble ikke
Julian Close med på det neste albumet fra Red Box kalt "Motive".
Han og Simon var fortsatt gode venner, men den økonomiske siden ved
Red Box var et sørgelig kapittel for Julian. Han fikk ikke betalt
en krone fra Warner/Sire for salget av albumet "The Circle &
the Square" før selskapet hadde fått dekket inn sine
prosenter av salget. Noe som tok lang tid. Simon derimot tjente bra
med penger som opphavsmann bak hitsinglene "For America"
og "Lean on Me". For hver gang de ble spilt på radio
eller TV fikk han en viss sum penger, noe som på kort tid ble
svært lukrativt. Dessuten hadde Julians bidrag på den første platen for det meste
vært av praktisk art. Som en slags manager for bandet. Det var
Simon som skrev låtene, og skapte arrangementene.
Julian ønsket
heller å prøve seg som A+R man (musikkmanager), noe han fikk sjansen til hos EMI.
Her var han med å signere jentebandet Eternal, som på 90-tallet
hadde 12 topp 10 hits. Og han hadde ansvar når artister som Elton
John, Tina Turner, George Michael, Kylie, Spice Girls, Take
That, Seal, Simply Red,
og Robbie
Williams skulle
ut på turne. Han var også manager for Dina
Carroll, East 17, Brian Harvey, Artful Dodger
og Peter Cox.
Julian jobbet hos
EMI i 10 år før han startet sitt eget plateselskap kalt,
Silent records. Senere
jobbet han i Tube
recordings.
Han startet også opp sin egen restaurant i hjembyen Bristol, kalt
Queen Square Dining Room & Bar.
Julian
Close sluttet i Red Box etter albumet "The Circle &
the Square".
Simon samlet deretter sammen
musikere som David Motion
(som hadde produsert "The Circle & the Square") og
Alastair Gavin til
å hjepe han med innspillingen av "Motive". Motion var
også med og skrev mange av låtene på plata. På musikersiden fikk
Simon hjelp fra bla. det kjente blåserensemblet The
Kick Horns (China
Crisis, a-ha,
Erasure
m.m.) og sangeren
Mari Wilson.
Det meste av arbeidet
på plata ble likefullt gjort av Simon. Innspillingen tok omtrent et
halvt år.
I 1990 ble
singelen "Enjoy" (75. plass i England) gitt ut under
navnet Solid Gold Easy Amex featuring Red
Box. Den var i
realiteten en ren Red Box singel. Låta var opprinnelig B-siden på en
singel gitt ut av Paul Oakenfield. Den ble
av en eller annen grunn ikke tatt med på "Motive"
albumet.
Det ble derimot
singelen "Train"
(gitt ut under Red Box navnet). I starten av låta kan man høre den pulserende lyden av et
tog, som går fortere og fortere, før Simon kommer inn med sin
vokal.
Da den ble spilt i noen
TV program var interessen for låta
stor. Bla. opptrådte han hos
Jools Holland,
i hans program
Juke Box Jury. Og
her var ekspertpanelet i programmet enig om at dette kom til å bli
en hit..
Også platekritikerne likte låta
godt. Men merkelig nok valgte plateselskapet
å vente med utgivelsen av låta til litt senere. Noe som gjorde at
noe av 'lufta' gikk ut av singelen. Etter kort tid ble den
også tilbakekalt fra platebutikkene. Det ble heller ikke gitt ut
flere singler fra den nye plata.
I 1990 kom albumet "Motive" ut.
På et tidspunkt der Simon ikke følte at plata var gjort ferdig, og
uten at han fikk vite at selskapet hadde gitt den ut, før etterpå.
Igjen opplevde Simon
at plateselskapet ikke gjorde noe for å promotere albumet hans.
Resultatet ble at den ikke nådde opp på topp 100 i Storbritannia,
eller på listene andre steder i verden.
"Motive" inneholdt minnerike øyeblikk som "Train", "Hungry" og
den lyriske "New
England".
Den hadde et mer nakent, og mindre synthdominert lydbilde enn den
forrige plata, bygd opp rundt pianospill og
blåserarrangement.
Elementene av
World-music var mer fraværende denne gangen, på oppfordring fra
East West mann Max Hole, som mente at Simon heller burde forsøke å
lage en 'voksen-pop' plate, som viste at han hadde modnet siden
sist. Noe han angret på i ettertid.
Julian
Close som offisielt ikke deltok på innspillingen av plata, ble
likevel kreditert på "Motive", under pseudonymet "Sniffy".
Albumet "The
Motive", som ble forbigått i stillhet da det kom ut.
Deretter - i 1991
-valgte
også Simon å legge inn årene. Ihvertfall når det gjaldt
utgivelser under Red Box navnet. I stedet slo han seg sammen med
Phill Brown (Talk
Talk) og Alastair Gavin (var med på "Motive"
albumet) og laget en plate dedikert til den amerikanske komikeren
Bill Hicks. Plata het
"SPA" og inneholdt tusenvis av
samplede lyder. SPA var et akronym for navnet til de tre (Simon,
Phill og Alastair).
Albumet
"Spa" fra 1997.
Han valgte også
å slå til på et tilbud fra East West om å jobbe som låtskriver
for selskapet, der han skrev låter for/sammen med, deres
artister. Etter å ha jobbet hos East West i 7 år valgte Simon å slutte i
selskapet, uten at det lå noen dramatikk i det. I stedet ønsket
han å bruke kunnskapen han hadde opparbeidet seg om studioteknikk
på egne prosjekt.
Simon følte også
at han ikke gjorde noen spesielt god jobb som låtskriver/produsent
på andre artisters plater, da de (etter hans mening) endte opp med
å høres ut som Red Box.
I nyere tid har
han vært opptatt med et band kalt Plenty,
der han spilte sammen med noen andre venner. I 2000 bidro de med låta
"Might as well go home" til
den britiske filmen
"Saving
Grace". De hadde også planer om å lage et album sammen, fylt av
kjærlighetssanger.
I 2007 skrev Simon låta
"Lo Que Hay Es lo Que Vas" sammen med
Michael Stipe fra
R.E.M. Den var å finne på Miguel
Bosës album "Papito".
Simon bor i dag i
London, der han har sitt eget hjemmestudio. Her kan han lage
musikk akkurat slik han ønsker den, uten noe større plateselskap
til å diktere hvordan låtene hans skal høres ut.
I mange år hadde Simon lekt med tanken om å
gi ut et tredje Red Box album. Han hadde også vurdert å gi ut en
remix versjon av "The Circle & the Square". Evt. et album med låter
fra den tiden som ikke var å finne på albumet.
Og i 2007 kunne man på diverse nettsteder lese
at et nytt Red Box album var på gang. Uten at noen detaljer rundt
utgivelsen ble kjent. Deretter ble det stille fra den kanten i lang
tid. Men våren 2009 var det ingen tvil - Red Box var tilbake med ny
plate. En plate som
fikk samme navn som Simons tidligere prosjekt - Plenty. Første del
av innspillingen ble gjort i Simons hjemmestudio i London. Julian
Close var ikke lenger med som medlem av bandet. Hovedårsaken var at
han var opptatt på annet hold, som medeier i selskapet Tube
Management - som fungerte som manager for sangartister,
plateprodusenter, TV- og sportspersonligheter. 
Et
nyere bilde av Julian Close, hentet fra hans Myspace
side. Til å hjelpe seg med
innspillingen hadde Simon i stedet fått med seg en lang rekke
venner. Bla. naboen hans i London - Derek
Adams, som hadde bakgrunn fra folkrock bandet The
Dream Academy (huskes for hiten
"Life in a Northern Town"), der han spilte trommer.
Simon: "He could really play the drums like his wife said. A
brilliant natural musician." En
annen musiker som satte sitt preg på "Plenty", var keyboardisten
Ty Unwin. En lovende musiker som hadde
fått endel omtale i britisk presse for musikken han hadde laget for
ulike TV program. Han hadde tidligere studert musikk ved
Universitetet i Huddersfield. Samarbeidet
hadde startet med at Unwin skrev et brev til Simon der han uttrykte
sin glede over at et nytt Red Box album var på vei. Ettersom Red
Box' musikk i sin tid hadde inspirert ham til å bli musiker. Simon
ringte Unwin, og inviterte ham til å komme til London og bli med
på innspillingen, noe han takket ja til.
Ty Unwin ble med som medlem
av Red Box i 2009. Andre musikere
som deltok var gitaristen Paul Bond som
Simon traff i en platebutikk, Lloyd Green,
Steve Carr, Emily
Maguire, Matt Butler, Alastair
Gavin, Simon Cole,
Ben Smart, Jonathan Isley, Mick
Hutchins og Alexander
Balenescu. I mai ble en
ny offisiell Red Box
side åpnet, der fansen kunne følge arbeidet med den nye
plata. Man fikk også høre utdrag fra flere av de nye låtene, slik
som tittellåta "Plenty".
Red Box' offisielle side.
I august 2009 var innspillingen av plata
ferdig. Den ble deretter mikset i 360
mastering studio i Fulham, London, sammen med produsent
Dick Beetham.
I november kunne de som ønsket det, delta
på Red Box' release party for "Plenty". Her fikk fansen høre låter
fra plata, i tillegg til at de fikk seg en matbit og litt drikke. Det
skulle likevel gå nok et år før plata var ute i butikkene, da den
ble gitt ut 11. oktober 2010. Årsaken var at man hadde problemer
med å finne et plateselskap som ønsket å gi ut plata, men i juli
2010 var det problemet løst da man underskrev en avtale med Cherry
red records, selskapet som i sin tid ga ut bandets første singel -
"Chenko". Simon
Toulson-Clarke: "We've come full circle with this deal –
Cherry Red released our first ever single 'Chenko' half a lifetime
ago. We like the people there and very much hope that together we
can make some impact with 'Plenty'." 
Simon
Toulson-Clarke i et intervju fra 2009. Med
14 låter på CD 1, og 6 spor på bonus CDen som var med, var det
hele 20 låter Simon hadde å presentere - som et uttrykk for den
lange tiden som var gått fra arbeidet med plata ble startet, til
den ble gitt ut. Simon selv
var godt fornøyd med albumet, og mente den hadde flere likhetstrekk
med bandets første album - "The Circle & the Square":
"The first record and this one share a single vision; simply
a commitment to what is heartfelt. Maybe I should have made this
album 20 years ago but looking back that wouldn’t have been
possible. This is probably the second time in my life I’ve been
really proud of something we’ve produced. And it’s not just
about the music, it’s the whole ethos of the way it was
produced." I
tillegg til platebutikker, var "Plenty" å finne på nettbutikkene til Amazon
og Cherry
Red records.
"Plenty", det første albumet
fra Red Box på 20 år. I forkant
av albumutgivelsen - den 27.
september - ble "Hurricane"
gitt ut som nedlastbar singel, via Amazon og Itunes. Den var også
lagt ut til gjennomlytting på Red Box' hjemmeside. 
I
tiden etter plateutgivelsen brukte Simon mye tid på å promotere
plata, gjennom ulike nettsider, mailservice, og ved å stille opp
til intervjuer i radio og TV. Bla. ble det gjort en times intervju
med Simon, på Cherry Red records egen TV kanal - et intervju som
også ble gjort tilgjengelig på Youtube. 
Simon Toulson-Clarke
på Cherry Red TV. Han
besøkte også land som Litauen og Polen, der Red Box fortsatt er
svært populære. I desember var singelen
"The Sign" nummer 1 i 4 uker på den polske Radio
Trojke listen. I mai 2011 var "Hurricane" oppe på 1.
plass på samme liste. Også "Let
it rain" ble gitt ut som singel fra "Plenty".
Og til den ble det laget en flott musikkvideo, der medlemmene av Red Box' turneband var med. Låta hadde et tidsriktig sound, som kunne
minne om Keane og Coldplay. 
"Let
it rain" I februar
var Simon tilbake i Polen sammen med musikerne Derek
Adam, Paul Bond, Trish
Buckley, Dave Jenkins, og Ty
Unwin, der de gjorde flere konserter. I mai opptrådte bandet i
London, i Bush Hall, Shepherd's Bush. I
juni var de tilbake i Polen for flere konserter. Våren
2012 kombinerte Simon og co. ferie med jobb da de opptrådte på Suwalki
Free Festival i Thailand. |
