Det tok uforskammet lang tid før jeg hørte Air for første gang. Jeg hadde jo lest endel om "Moon Safari" i avisene. Om hvor bra den var. Og ettervert dukket den også opp på flere oversikter over tidenes beste album. Noe jeg reagerte på , ettersom plata var såpass ny. 

Etter flere anbefalinger fra andre musikkinteresserte, valgte jeg tilslutt å gå til innkjøp av albumet. Og det var en plate som umiddelbart falt i smak. Med sitt avslappende, delikate lydbilde. Røffe kanter var totalt fraværende på plata. Når man hører på den får man hele tiden assosiasjoner til musikksjangere fra 70 - og 80 - tallet. Uten at det blir i nærheten av å være plagiat. For det ligner ikke noe man har hørt før. Mest av alt oppleves musikken som kosmos aktig. Veldig fascinerende.

Det gikk ikke lang tid før også "10.000 Hz Legend", "Premiers Symptomes", "Everybody Hertz", og "The Virgin Suicides" var i samlingen. "10.000 Hz" blir gjerne sett på som en litt skuffende oppfølger. Men jeg synes den er av høy kvalitet. Med flere fine låter som "Don`t be Light", "Electronic Perfomers" og "How does it make you feel". Igjen er det magien de skaper med sine elektroniske lydbilder som imponerer.

I 2004 var de tilbake med "Talkie Walkie". Noe som jeg og mange andre Air fans har sett fram til. Og de skuffet ikke. Plata fulgte opp "Moon Safari" og "10.000 Hz" på en fin måte. Muligens ikke fullt så pretensiøs denne gangen. Men melodiøs og vakker. "Cherry Blossom Girl" viser at de fortsatt kan lage fine vokale låter også. Innimellom de instrumentale. 

På kort tid har jeg blitt svært glad i Air`s musikk. Og spiller den ofte. Den fungerer bla. perfekt som behagelig avslapningsmusikk. De har bidratt til at jeg er blitt flinkere til å få med meg nye band som får fin omtale. Og som synthrock fan fra 80 - tallet, er det artig å se at electronicaèn blomstrer slik den gjør. Da den helt tydelig henter inspirasjon fra "mine" 80 - talls band.