Det var med låta "Eye in  the Sky", jeg første gang ble klar over Alan Parsons Project. Husker jeg først ble nysgjerrig på dette bandet som gjorde det så bra på VG lista. Deretter hørte jeg den hos en kamerat, og syntes med en gang at dette var bra. Jeg kjøpte kassetten !! ganske umiddelbart etterpå. Og likte mange av låtene. Slik som "Eye in the Sky", "Sirius", "Old and Wise", "Silence and I" og "Psychobabble". Dete var behagelig musikk som jeg spilte ofte. Etter den plata ble det ikke til at jeg kjøpte noen plater av dem på noen år. Før jeg ble noen og tyve. Da kjøpte jeg med korte mellomrom "Eve", "Turn of a Friendly Card", "Ammonia Avenue", "Gaudi", og "Pyramid". Og jeg fikk da innblikk i mange av deres fine plater og låter. Særlig "Turn of a Friendly Card" har jeg spilt mye. De har alltid vært der som et band jeg har likt. Og jeg har stadig oppdaget nye bra låter. Som noen av de artige låtene på "Freudiana". Eller temaplata "On Air". Eller de gamle klassikerne "Eve", "Pyramid", "Tales of Mystery and Imagination". I hele tatt mye bra. 

Kjenner vel egentlig ikke noen andre som liker Parsons. Så jeg har alltid vært litt alene om å like dem. Ikke at det er noe problem, da jeg alltid har likt endel artister som ingen andre kjenner / liker.