Jeg leste i avisene at Paul Hogan hadde startet et nytt band han kalte The Beautiful South sammen med tidligere Housemartins medlem Dave Hemingway. Jeg var nysgjerrig, men det skulle likevel gå lang tid før jeg skaffet meg noen plater med bandet. Jeg hørte "Song for Whoever" og "You keep it all in" på samleplater jeg hadde, og likte det jeg hørte. Særlig Brianas stemme og ordene "You know your problem, you keep it all in" sjarmerte meg. 

Men det var først etter at jeg hadde hørt den flotte duetten "A little time", at jeg skjønte at jeg måtte skaffe meg en plate med bandet. "A little time" ble snart en av mine absolutte favoritt låter. Noe den ennå er idag. Den har også en fiffig tekst jeg har lyttet endel til. Om han som måtte ha tid til å tenke seg om, før han kunne fortsette i forholdet. Imens finner dama ut at hun ikke lenger er interessert i ham : "The Freedom that you wanted bad. Is yours for good. I hope you're glad".

Men albumet "Choke" klarte ikke å fenge meg skikkelig, som helhet. Men låter som "My book", "The Rising Of Grafton Street" og "Should've Kept My Eyes Shut" var likevel bra.

Men da jeg fikk debutalbumet "Welcome to the Beautiful South" i samlingen, ble ting annerledes. For dette var en utrolig sterk samling popperler. "Song for whoever" og "You keep it all in" hadde jeg spilt mye allerede. Men det var mye annet bra her også. Med "I`ll sail this ship alone", "Woman in the wall", og "Straight in at 37". Albumet er rett og slett en klassiker.

Og nå kom bandet med det ene sterke albumet etter det andre i årene som fulgte. Både "0898","Miaow", "Blue is the colour" og "Quench" er plater som er blitt spilt mye. Det er vanskelig å si at det ene er bedre enn det andre, da de alle er veldig bra. Soundet endret seg naturlig nok litt da Briana Corrigan ble erstattet av Jacqueline Abbott. Abbott har en mørkere, mer distingvert stemme. Mens Briana sin er full av sjarm. Men begge er veldig fine.

Av albumene fra de senere år vil jeg framheve deres 2006 album "Superbi", der de har fått til et lydbilde som kler bandet godt. Ikke minst pga. stemmen til deres nye kvinnelige sanger Alison Wheeler. Hun har en country feel som preger hele plata. På en sjarmerende måte. Men også "Paiting it in red" og "Gaze" er bra plater. Den eneste plata de har laget som jeg vil karakterisere som mindre bra, er cover plata "Golddiggas". Den kunne de vært foruten.

Beautiful Souths musikk er slik du kan nyte som enkelt låter, eller som album. Og de har med årene opparbeidet seg en utrolig sterk diskografi. Og jer er spent på hvilke perler de kommer med i framtiden.