Henry Priestman: Født 21. juni 1955, Hull, England

Garry Christian (Garrison Christian): Født 27. februar 1955, Liverpool, England

Russell Christian: Født 8. juli 1956, Liverpool, England

Roger Christian: Født 13. februar 1950, Liverpool, England

	Roger Christian	Garry Christian	Henry Priestman	Russell Christian

The Christians kom som et smakfullt pust inn på de britiske listene på 2. halvdel av 80-tallet, med store hits som "Ideal World", "Forgotten Town", "Harvest For The World" og "Words". Brødrene Christians soulstemmer kunne gi assosiasjoner til 60-tallets Motown og The Temptations. Men takket være tangentmann Henry Priestman hadde de et tidsriktig lydbilde, med fyldige komp. Av musikkpressen ble de omtalt som sophisti-pop, og sammenlignet med artister som Sade, Animal Nightlife og Fine Young Cannibals. Men mer enn det var de endel av Liverpool-bølgen på 80-tallet, der medlemmene av The Christians hadde forgreininger til andre band fra havnebyen i Nord-England.

Historien om The Christians startet med de fire brødene Rick, Garry, Russell og Roger Christian. Helt fra de var små hadde de det morsomt med å synge. Influert av a cappella-grupper som The Persuasions, The Swan Silvertones, og The Temptations, i tillegg til Ray Charles. Selv om de aldri anså seg som profesjonelle, lot de ikke anledningen gå fra seg til å tjene noen kroner ekstra for å opptre. I 1974 ble Gary, Russell og Roger satt sammen til et band, kalt Equal Temperament, av storebror Rick som var musikklærer. Rick lærte også brødrene hvordan de skulle synge flerstemt, og generelt om stemmebruk.

Garry Christian: "There we were, and we just did the local clubs and stuff and it was mainly a cappella. Singing with no music at all, and that was great."

Senere hadde Garry og Russell sitt eget band som de kalte Joe Public. Med Garry som vokalist og Russell som saksofonist. Hjemme fortsatte de å trene på a cappella-sang, noe som gjorde at både de og omgivelsene lot seg imponere. 

Storebror Rick kjente noen som jobbet i studioet til Granada television. Og gjennom denne kontakten fikk brødrene mulighet til å opptre i et kveldsprogram tidlig i 1983, der de sang "So In Love" med Carol King. Blant de mange som så dette programmet var Pete Fulwell, kjent som manager for It's Immaterial, Black og The Mighty Wah. Han ønsket etterpå å komme i kontakt med dem, men visste ikke helt hvor de holdt til. Helt til han ved en tilfeldighet havnet i taxien til den yngste av Christian brødrene, Mark Christian (de var 5 brødre). Han visste naturligvis hvor de tre holdt til.

Fulwell ble manager for The Christians, og var allerede manager for Liverpool-bandet It's Immaterial. Og da sistnevnte skulle spille inn singelen "Ed's Funky Diner" i Benson Street studio, og trengte noen til å kore på låta, ble It's Immaterial tipset om Christian brødrene. It's Immaterial lot seg imponere, og det gjorde også bandets tidligere medlem Henry Priestman, som også var i studioet den dagen, der han jobbet som innspillingsansvarlig.

Etter innspillingen ble Priestman stående og prate med brødrene. Og han spilte noen låter han hadde laget for dem. Kjemien stemte, og den dagen i 1985 ble The Christians i realiteten dannet.

Henry Priestman

Henry Priestman hadde bakgrunn fra new wave scenen på 70-tallet i Liverpool. Han spilte i 7 manns bandet Albert Dock som i 1976 fikk æren av å være oppvarmingsband for The Sex Pistols på en av deres første konserter. Dette bandet ble senere strippet ned, og byttet navn til Yachts i 1977. I 1981 dannet Priestman og John Campbell bandet It's Immaterial. I årene som fulgte ga de ut flere singler, og fikk mye ros, men oppnådde ikke noen salgsmessig suksess.

I 1984 valgte Priestman å gå ut av It's Immaterial for å få bedre tid til andre ting. Men fortsatte å hjelpe dem i studiosammenheng. Noe av det han ønsket å få bedre tid til, var å jobbe i studioet til Fulwell.

Etter dette første møtet i innspillingsstudioet holdt Christian brødrene og Priestman kontakten gjennom å treffes i blokkleiligheten til Priestman i helgene. De dannet etter hvert et band sammen. Valget falt på The Christians pga. brødrenes etternavn, og at Henry Priestman hadde Christian som mellomnavn. (Priestman er forøvrig av norsk ætt, da en av hans besteforeldre kommer fra Stavanger). Henry spilte synthesizer og keyboard, Russell spilte saksofon og sang, mens Roger og Garry sang. De fikk kontrakt med Islands Records i 1986. Og startet snart produksjonen av sitt første album, med Laurie Latham (Paul Young, The Stranglers, Ian Dury) som produsent. 

Christians' første singel ble "Forgotten Town" som kom ut i januar 1987. Den ble vel mottatt av kritikerne, og gjorde det også bra på den britiske singellisten med en 22. plass. I tillegg til Christian brødrenes kraftfulle sang, viste Priestman sitt talent på tangent på "Forgotten Town". Med et detaljrikt og fyldig synthkomp. Både sang og komp var en ren nytelse for lytteren. 

Også singlene "Hooverville" (21. plass) og "When the Finger points" (34. plass) gjorde det bra på listene. De fikk snart også et publikum utenfor Storbritannias grenser med sin soulfylte musikk med sosial integritet. 

Etter de første singlene valgte Roger Christian å forlate bandet, da han var fornærmet over at det var Garry som ble valgt ut til å synge hovedvokal på de første singlene. Han fortsatte deretter med en solokarriere som ikke førte noe sted.

Et av få bandbilder der Roger Christian (opp til høyre) er med.

Etter de tre første singlene ble albumet "The Christians" spilt inn i The Workhouse Studio og Parfett Sound, i London, og i Amazon Studios i Liverpool. Plata ble gitt ut i oktober 1987, og oppnådde en sterk 2. plass på den britiske albumlisten. Til sammen solgte "The Christians" over en million plater. Og ble med det Island records mestselgende debutalbum gjennom tidene.

Debutalbumet "The Christians" fra 1987.

Alle låtene på plata var skrevet av Henry Priestman. Jula 1987 ble den smakfulle og vakre "Ideal World" gitt ut som en slags julesingel, og den nådde en fin 14. plass på singellisten. Også "Born Again" (25. plass) ble gitt ut som singel. Med det hadde The Christians hatt hele 5 singler inne på topp 30 i Storbritannia, fra samme album, noe som var svært imponerende.

Garry Christian og The Christians på Top Of The Pops på BBC.

I 1988 turnerte bandet de britiske øyer, og resten av Europa. Samme år fikk de en forespørsel fra 4 selskaper som laget animasjonsfilmer, om å spille inn den gamle Isley Brothers hiten "Harvest For The World". I 1976 hadde Isley Brothers oppnådd en 10.plass i Storbritannia med sin versjon. Bakgrunnen var at selskapene ønsket å gjøre noe for de trengende i Afrika, og derfor ble det laget en flott video som satte fokus på problemene i Afrika, med tørke og sult. Selskapene mente "Harvest For The World" egnet seg som musikk til videoen, og de ønsket The Christians til  å framføre den. Tolkningen de gjorde av låta var av det uforglemmelige slaget, med Priestmans drivende keyboardspill, og Garrys kraftfulle vokal. 

I Storbritannia ble det en fin 8.plass for singelen, mens i Irland ble det 4. plass. Også i Nederland og Belgia kom singelen inn på listene. Inntektene fra singelsalget gikk til nødhjelpsprosjekt. Garry Christian: "When you think about it. It's such a scandal that there are so many people in the world starving, yet most governments of western countries are in the position to do something about it, and they don't. It's left to pop stars or whatever to raise the money."

For ikke å ta fokuset bort fra budskapet, valgte Russell, Garry og Henry å ikke la seg avbilde i musikkvideoen.

Til "Harvest For The World" ble det laget en video som visualiserte teksten i låta på en flott måte.

I 1989 var The Christians pånytt med på en veldedighetssingel, i form av "Ferry Cross The Mersey". Plata ble spilt inn av Liverpool-artistene Paul McCartney, Holly Johnson, Gerry Marsden, og The Christians. Singelen gikk helt til topps i Storbritannia, og pengene gikk til ofrene etter Hillsborough-katastrofen. Dette ble på mange måter den eneste gangen The Christians gikk til topps i Storbritannia.

The Christians' andre album "Colour" ble gitt ut i januar i 1990, og var igjen produsert av Laurie Latham. Låtene var skrevet av Henry Priestman, med unntak av "Community Of Spirit" som var skrevet av Garry Christian. Plata ble denne gang spilt inn i La Fontaine på Guernsey, og i  Amazon Studios, Liverpool. På "In My Hour of Need" fikk de hjelp fra The London Community Gospel Choir på koringen.

"Colour" var om mulig en enda bedre plate enn "The Christians". Ikke minst produksjonsmessig, der den var fylt med mange fine detaljer som krydret Garry og Russells vakre sang. Særlig "Words" utmerker seg, som noe av det vakreste som er spilt inn på plate (webmaster). Med den irskinspirerte fiolinintroen, og avslutningen av låta med sitt stemningsfulle tangentspill. "Words" har også et sakralt preg som bidrar til å gjøre den vakker.

2. albumet "Colour" fra 1990.

"Colour" gikk helt til topps på albumlisten i Storbritannia, 27. januar 1990. I tillegg ble den deres endelige gjennombrudd ellers i Europa med 6 topp 5 plasseringer i  forskjellige europeiske land. I Frankrike ble det 1. plass, mens i Nederland ble det 7. plass, i Sverige 8. plass, i Sveits 13. plass, og i Tyskland 23. plass. I Norge fikk The Christians sin første notering på albumlisten, med 18. plass på VG-lista i februar.

Også singelen "Words" gjorde det bra, med 1. plass i Frankrike, 6. plass i Irland, 18. plass i Storbritannia, 5. plass i Nederland, og 10. plass i Belgia.

Også "I Found Out" og "Greenbank Drive" ble gitt ut på singel, uten å nå opp noe sted.

Videoen til "Words" var tatt opp i landlige omgivelser sør i England.

Mest sannsynlig på øya Guernsey, der albumet "Colour" ble spilt inn.

Høsten 1990 opptrådte The Christians på Wembley. Samtidig forberedte de det 3. studioalbumet "Happy in Hell". Denne gangen ble både låtskrivingen og produksjonen fordelt på flere. Garry Christian skrev "Uninvited Guest", "Learn To Love", og den lengselsfulle "Father". Russell skrev "Garden Of Love", og "Slip Away". Mens Henry skrev "Storms", "Still Small Voice", "Say It Isn't So (Pt. 2)", og "What's In A Word". Sistnevnte ble gitt ut som førstesingel fra den nye plata, i september 1992. A cappella låta "Happy In Hell" - som også var tittellåt - var skrevet av Garry og Henry i fellesskap. 

Som produsenter bruke de både Laurie Latham, William Orbit, og Mark Stent. I tillegg til at bandet produserte deler av plata selv.

Albumet "Happy In Hell" fra oktober 1992.

"Happy In Hell" ble lagt ut for salg i oktober 1992, men uten noen større hit til å skape interesse for plata ble det kun en 18. plass i Storbritannia. Heller ikke ellers i Europa solgte den noe særlig. "What's In A Word" (33. plass i UK), den episke "Father" (55. plass i UK), og coveren "The Bottle" (39. plass i UK) var fine låter, men ikke så fengende som bandets tidligere singler hadde vært.

I årene 1993-1995 turnere The Christians rundt om i Europa. Samt at de ga ut samleplata "The Best Of The Christians" (22. plass i Storbritannia). I 1995 spilte de sin siste konsert på lang tid på The Liverpool Black Awards.

Garry Christian fikk etter dette tilbud om å gi ut en soloplate i Frankrike, på plateselskapet East-West. Han flyttet derfor til Paris, noe som satte en midlertidig stopp for The Christians som band. 

I 1997 ga han ut soloplata "Your Cool Mystery", uten at den fikk så mye omtale da den kom ut. 

  "Your Cool Mystery"

The Christians ble aldri offisielt oppløst. Garry bodde i Frankrike i 4 år, før han valgte å flytte tilbake til Storbritannia. Hele tiden mens han var i Frankrike, hadde han blitt spurt om The Christians kom til å jobbe sammen igjen. 

Det var derfor naturlig for ham å kontakte Priestman da han i 1999 kom hjem, for å høre om han var interessert i å begynne på'n igjen. Det resulterte i første omgang i  36 konserter i Storbritannia. De valgte å spille "unplugged" med kun piano og kassegitar. Noe som framhevet Garrys stemme. Turneen ble en stor suksess. Og viste at folk fortsatt ønsket å høre på The Christians. De hadde også skrevet noen nye sanger til turneen som også ble tatt vel imot.

Garry Christian på scenen.

Det gjorde at de også fikk lyst til å lage en ny plate. Og det ble "Prodigal Sons" fra 2003. En plate som oste av spilleglede og godt humør, særlig i tittellåta "Prodigal Sons".

Uten noe større apparat til å promotere plata var de dessverre ikke i nærheten av å nå  tidligere salgstall. Coveret på plata var tegnet av barna til en av Christian-brødrene. Som for å vise at de nå var blitt familiemenn.

 "Prodigal Sons" fra 2003

Låtene var skrevet av alle medlemmene av The Christians, og den var produsert av bandet selv sammen med Ronnie Stone (tidligere Freeze Frame). Innspillingen ble gjort i ulike studioer i Liverpool området.

Om ikke omgivelsene viste like stor interesse for "Prodigal Sons", var det tilfredstillende for Garry, Russell og Henry å være tilbake sammen, og få mulighet til å gi ut musikken sin igjen.

Etter albumutgivelsen dro bandet på en større turne i Storbritannia i oktober. 2004 ble brukt til promoteringsarbeid i Frankrike, Spania og Storbritannia. 

I 2004 kom den andre soloplata fra Garry Christian, kalt "How Does It Feel". Med en blanding av soul, gospel og akustisk pop ble det en plate som fans av The Christians trykket til sitt hjerte. Ikke minst pga. Garrys flotte vokalprestasjoner på plata.

Garry Christians album "How does it Feel".

I 2005 valgte Russell Christian å gå ut av bandet, da han ikke lenger ønsket å være ute på turne.

Russell Christian

Samtidig valgte bandet å endre lydbilde fra det akustiske, over til et fyldigere elektronisk et. Med seg fikk Garry Christian og Henry Priestman Neil Griffiths ( akustisk gitar), Stewart Boyle (el. gitar), Bobby Kewley (bass) og Craig Connet (trommer) når de var ute og opptrådte. 

The Christians' turneband i 2006, der vi skimter Henry Priestman helt til høyre.

Konsertene disse 6 holdt fikk strålende kritikk da de dro rundt i Storbritannia. Blant låtene de spilte var også en coverversjon av Bob Dylans "I Shall Be Released".

Henry Priestman live

I 2006 kom Garry Christian med sitt 3. studioalbum, kalt "The Lost Album". 

I 2007 dro The Christians ut på en turne kalt "20th Anniversary Tour " for å markere at det var gått 20 år siden de ga ut sin første singel ("Forgotten Town"). Med seg på turneen hadde de Colin Vearncombe, bedre kjent under navnet Black ("Wonderful life"). Verken Henry Priestman eller Russell Christian deltok på turneen. I stedet hadde Garry Christian fått med seg musikerne Stewart Boyle, Neil Griffiths, Bobby Kewley, Mike Triggs og Paul Walsham.

De opptrådte også på "Retrofest" på Glastonbury i England den 30. august 2008. For å gi et inntrykk av hva The Christians live anno 2008 stod for, valgte Garry å gi ut live CDen "Harvest For The World: Live At The Royal Liverpool Philharmonic Hall", 28. juli 2008. Konserten i Liverpool ble også gitt ut som DVD.

Liveplata  "Harvest For The World: Live At The Royal Liverpool Philharmonic Hall"

I januar 2009 var The Christians ute med sin første nye CD på 6 år, da Garry Christian ga ut plata "Soul from Liverpool".

På "Soul from Liverpool" hadde Garry med seg nye musikere etter at Russell og Henry ga seg.

 Plata inneholdt 5 nye låter, 8 Christians låter i ny versjon, og coverversjoner med Cat Stevens ("Where do the children play") og The Beatles ("Here Comes The Sun").

I 2009 var Garry Christian ute på turne igjen under The Christians navnet. Mellom 11. april og 23. august opptrådte han både på festivaler og mindre klubbscener.

Garry Christian fortsatte å opptre under The Christians navnet i årene som fulgte, og ga ut albumene "Speed Of Live" (2012), og "We" (2015), uten at Russell eller Henry deltok på innspillingene. 

Garry Christians album "Speed Of Live" og "We" som han ga ut under Christians navnet.

Henry Priestman har vært aktiv som musiker på en lang rekke plateinnspillinger i årene etter The Christians. Bla. Jackie Leven, Mark Owen, Sarah Cracknell, og Wild Swans. Han har også gitt ut de to kritikerroste albumene "The Chronicles Of Modern Life" (2009) og "The Last Mad Surge of Youth" (2014). "Don't You Love Me No More" fra førstnevnte album ble en radiofavoritt, og er noe av det bedre han har gitt ut på plate (webmaster). 

Henry Priestmans album "The Chronicles Of Modern Life" og "The Last Mad Surge of Youth"

Noe gjenforening av den opprinnelige besetningen av The Christians er ikke planlagt.

              Studioalbum