Haysi Fantayzee - en norsk biografi

Jeremiah Healy: Født 18 januar 1962, Woolwich, London, England

Kate Garner: Født 20. juli 1953, Wigan, Lancashire, England

Paul Caplin: Født 1954, London, England

Haysi Fantayzee (disig fantasi) var noe av det mest fargerike 80-tallet hadde å by på, men også noe av det mest provoserende. Inspirert av artister som Boy George, Bow Wow Wow, Adam Ant og Marc Almond framstod frontfigurene Jeremy Healy og Kate Garner på en klovnaktig måte i sine hillbilly/rastaklær. Heller ikke musikken deres ga rom for noen dypere analyser.

Låter som "John Wayne is big Leggy" og "Shiny Shiny" var kun ment å være morsomme og få folk i godt humør. Og i små mengder fungerte dette svært bra. Begge låtene ble store hiter i hjemlandet Storbritannia, og svært populære andre steder i Europa. I Tyskland ble det en sterk 4. plass for førstnevnte. Albumet "Battle Hymns for Children singing'" ble derimot ikke den samme suksessen. 10 tullelåter fordelt over to albumsider ble for mye for de fleste. Også for de mange som likte singlene. Den ble da også slaktet da den ble gitt ut i 1983. Paradoksalt var selve albumproduksjonen helt i toppklasse. Der dyktige folk som Tony Visconti (David Bowie), og Alan Winstanley/Clive Langer (Madness) bidro med sitt. I årene etter har albumet og bandet oppnådd kultstatus, som noe av det mest ekstreme, men likefullt mest fascinerende som det glade tiåret hadde å by på.

Haysi Fantayzee ble startet i 1981, da kjæresteparet Paul Caplin og Kate Garner bestemte seg for å danne et band sammen. Caplin var på den tiden medlem av Animal Magnet - et band som stod på terskelen til berømmelse med sin latin-inspirerte pop. De hadde også vært oppvarmingsband for Duran Duran på en av deres turneer, og de hadde høstet lovord for låter som "Welcome to the monkey house" og "I've Just Spend A Night In The Jungle". Dessverre stod ikke publikumsinteressen helt i stil med ambisjonene til Paul og bandet, noe som var frustrerende.

I årene før han ble en del av musikkbusinessen hadde Paul gått på Imperial College i London, før han fortsatte utdanningen på Cambridge universitetet, der han tok en doktorgrad i matematikk. Han jobbet også en periode hos Standard Telephones & Cables. Her installerte han datamaskiner.


	Animal Magnet		Paul Caplin

Kate Garner ble født i den nord-engelske byen Wigan. Herfra flyttet hun da hun var 16 år gammel. Hun bodde en tid i London, der hun ble 'fanget' av sekten Californian Jesus Freaks. Hun kom seg imidlertid ut av deres klør, og fortsatte oppdagelsesferden gjennom Europa til hun endte opp i India. Her bodde hun i 8 måneder før hun vendte nesen hjemover til Wigan.

Kate Garner

I hjembyen traff hun på noen ungdommer som sa de skulle studere fotografi. Hun tenkte dette kunne være en god ide, og begynte like etter på college for å studere faget. Etter 2 år avsluttet hun skolegangen med toppkarakterer. Hun jobbet deretter i fotostudioer i London og Manchester. Det var under et oppdrag på et slikt fotostudio i London at hun traff Paul Caplin. Han eide et platestudio i etasjen over. Og sammen fikk de altså ideen om å starte et band. Paul hadde lenge ønsket å starte den type band som Haysi Fantayzee etter hvert ble. Og Hazi Fantasi var et navn han lenge hadde hatt i tankene.

Ikke lenge etter ble Kate også kjent med Jeremy. Hun traff ham i fotostudioet hun jobbet i, der han hadde ansvaret for å gjøre klart håret til modellene før de skulle fotograferes. Kate ble imponert over hvor nøye han var. Han ble invitert til en session med de to, og Paul ble raskt imponert av denne androgyne personen som snerret og gryntet i mikrofonen, i stedet for å synge.

Jeremy og Kate

Jeremy var en lokal gutt fra Woolwich i London, som hadde fått interesse for musikk etter å ha kjøpt "Return of Django": The Upsetters da han var 7 år gammel. Skolegang fikk han bl.a. på St. Joseph's Academy i Blackheath. Her ble han kalt "Satans imp" av andre klassekamerater, etter at han troppet opp på skolen med grønt hår. Sin første konsertopplevelse hadde Jeremy som 11 åring i 1973, da han så David Bowie på Hammersmith Odeon i London.

For Jeremy var jobben i fotostudioet kun en bijobb på dagtid, da det var på kveldstid han var i sitt ess, som en av de mest profilerte D.J.ene i London. På slutten av 70-tallet var diskoteket Billly's hovedarenaen for den ny-romantiske bølgen. En bølge som nådde resten av Europa på starten av 80-tallet med band som Ultravox, Visage, Spandau Ballet og Duran Duran.

Jeremy var sammen med kjente navn som Rusty Egan, Steve Strange (begge Visage) og Chris Sullivan de som snurret platene på Billy's. Han kjente også godt til Boy George som han hadde vokst opp sammen med i London - en annen av de mest profilerte skikkelsene i Londons uteliv. Det var Healy som inspirerte Boy George til å begynne med rastafletter. Healy: "I've had them for a long time. You react to your sorroundings, don't you, and they seemed right for tribal living in the city."

Motsatt ble Healy inspirert av Boy Georges far Jeremiah O'Dowd til å ta kunstnernavnet Jeremiah.

Jeremy Healy (til høyre) fra tiden på Billy's sammen med Boy George.

Jeremy ble introdusert til Paul og Kates bandprosjekt, og han syntes det virket spennende. En periode var hele 9 mennesker involvert i bandet, med 3 trommeslagere og 4 vokalister. De ble imidlertid raskt redusert til en trio. På samme tid valgte Paul å tone ned deltakelsen i Animal Magnet. Paul, Kate og Jeremy hadde stor tro på Haysi Fantayzee som de etter hvert valgte å kalle seg. De 'visste' at de kom til å bli enormt store.

Et av svært få bilder av Kate, Jeremy og Paul sammen.

Som regel var det kun Kate og Jeremy som vistes på bandbildene.

Rollefordelingen i bandet ble definert. Kate og Jeremy skulle være bandets ansikt utad, mens Paul skulle være i bakgrunnen, med hovedansvar for låtskriving og produksjon. I tillegg til at han spilte de fleste instrumentene. Mens han var i Animal Magnet hadde han etter hvert fått motforestillinger mot det å 'spankulere' rundt på en scene. Han mislikte også å opptre i media, da han følte at man som popstjerne måtte oppføre seg som noe annet enn det man egentlig var. Så han valgte å være i bakgrunnen. De to andre derimot elsket oppmerksomheten de etter hvert fikk.

Paul som hadde administrative lederevner fungerte også som manager for bandet. Han delte dette ansvaret med en Graham Bell.

I starten var de usikker på hva slags musikk de skulle spille. De tente både på hillbilly, African high-life, rock & roll.. Egentlig ble de inspirert av all musikk de hadde hørt på like i forveien.. Etter hvert ble Boney M. en viktig inspirasjonskilde for Paul. I Animal Magnet hadde han vært opptatt med å skrive kompliserte låter. Boney M. viste imidlertid at det gikk an å framføre enkle låter som var bra. Han ønsket heller ikke å ta for seg alvorlige temaer i sangene. Paul: "I don't think there are any answers to any of the world's major problems that can be encapsulated in a pop song".

Allerede før de hadde en avtale med et plateselskap var bandet ivrig opptatt med å spille inn videoer til sine nyskrevne låter. Bla. en tidlig versjon av "Shiny Shiny". I videoene danset de og lo. Jeremy med sin enorme hatt, mens Kate ikke helt visste om hun skulle ha klærne på eller ikke. Et underlig skue. De fikk hjelp fra EMI til å spille inn låtene, og lage videoene. Paul hadde vært under kontrakt med EMI da han spilte i Animal Magnet, og kjente derfor endel av de som jobbet der.

Fra musikkvideoen til "Shiny Shiny".

Det ble også tatt en lang rekke bilder av Kate og Jeremy. Så i stedet for å sende en demo av låtene sine til plateselskapene, valgte de å sende videoer og bandbilder. Og trikset fungerte. Som et av de første band noensinne fikk de platekontrakt pga. det visuelle uttrykket, og ikke pga. musikken. Flere selskap viste interesse og tilbød platekontrakt. Bandet endte opp på det nystartede selskapet Regard som var drevet av den tidligere CBS-sjefen David Betteridge. De 4 fant en fellesnevner i mishag mot den 'dommedags-inspirerte' elektromusikken som var populær i tiden.

Også Paul Caplin fikk delta i musikkvideoen til "Shiny Shiny".

Det Regard fikk var en ferdig pakke, der bandet selv laget videoene, spilte inn låtene. Til og med klærne de hadde på seg var sydd av bandet. Jeremy hadde en forkjærlighet for Mark Twains litterære figurer Tom Sawyer og Huckleberry Finn, noe han uttrykte gjennom klærne han hadde på seg.

I juli 1982 ble Haysi Fantayzee presentert for verden gjennom singelen "Holy Joe". Selve låta skapte ikke den store pågangen fra platekjøperne, men musikkavisene fattet stor interesse for Kate og Jeremy. De preget forsiden på mange musikkmagasiner på den tiden, utelukkende pga. sitt utseende. De hadde også endel friske uttalelser om sex som slo an. Paul Caplin: "Sex. Different types of music say different things about sex. A heavy metal musician obviously feels differently about it from a funk musician. If we play calypso or high-life then that's because we like what those types of music say about sex."

Haysi Fantayzee ble raskt populær i de kulørte musikkmagasinene i Europa.

Her fra tyske Bravo, svenske Popcorn og engelske Melody Maker

Bilder der de to lot seg avbilde naken gikk verden over på kort tid. Selv om de færreste hadde hørt noe av musikken deres.

Dette var utvilsom et av de mest publiserte popbildene på 80-tallet.

Uten at interessen for musikken til bandet helt stod i stil.

I juli 1982 ga de også ut "John Wayne is big Leggy" på singel. I et intervju gjorde Jeremy det klart at låta ikke var ment som noen hyllest til den gamle filmhelten. Faktum var at de mislikte fyren. I stedet var den et uttrykk for sexismen og rasismen de mente Wayne stod for. Singelen ble en stor suksess i Storbritannia og flere europeiske land. I hjemlandet nådde den en fin 11. plass. Noe som gjorde at de fikk opptre på prestisjefylte Top of the Tops. Det ble samtidig første gang det studiobaserte bandet opptrådte foran et større publikum.

Musikkvideoen til " "John Wayne is big Leggy" var produsert av Steve Barron - mannen bak ca. 70 av de mest kjente musikkvideoene fra 80-tallet, bl.a. "Money for nothing" med Dire Straits og "Take On Me" med a-ha. Barron pleide å sende kopi av videoene han laget til sin mor, og av alle de han hadde produsert var det denne hun likte best. Hun viste den til filmprodusenten Rusty Lemorande som hun kjente, og som var igang med innspillingen av kinofilmen "Electric Dreams". Og på bakgrunn av det Lemorande så av Barrons kvalifikasjoner gjennom musikkvideoen til Haysi Fantayzee fikk sistnevnte oppdraget med å produsere "Electric Dreams".

Fra musdikkvideoen til "John Wayne is big leggy".

Mange lot seg fascinere av klovneriene deres på scenen. Rastaflettene deres provoserte mange, da de på den tiden gjerne var forbeholdt ungdom av afrikansk opphav. Senere valgte både Marilyn, Boy George og Pete Burns (Dead or Alive) å anskaffe seg rastafletter.

Tiden etter singelutgivelsene gikk med til intervjuer og opptredener, i tillegg til at de fortsatte arbeidet med debutplata "Battle hymns for children singing'". Og her må noen i managmentet ha gjort en dyktig jobb, da de fikk med seg David Bowie-produsent Tony Visconti, og Madness produsentene Alan Winstanley og Clive Langer til å hjelpe Paul med produksjonen av plata.

Da plata omsider ble lagt ut for salg sommeren 1983, visste ikke platekritikerne helt hva de skulle mene om den. Rent bortsett fra at de visste at de skulle slakte den. Mange mente det gjorde vondt i ørene å høre på. At man rett og slett fikk lyst til å ødelegge musikkanlegget som framførte bråket. Mens andre ga dem honnør for det eksotiske innslaget på plata. Med inspirasjon fra kalypso, reggae, folk, og bruk av burundiske trommer.

Det var også snakk om å legge ved en 16-siders booklet med nakenbilder av Kate sammen med plata. Noe som bl.a. magasinet Record Mirror hadde et oppslag om.

Det merkelige albumnavnet "Battle Hymns for children singing'" var noe Jeremy fant på i farten da noen journalister spurte ham om hva tittelen på den nye plata skulle være.

I nyere tid har plata blitt gitt ut i en remastered utgave på CD, med ekstraspor.

Muligens var det kritikerne som skremte platekjøperne fra å investere i plata. For den nådde ikke opp på topp 40 i Storbritannia. Bedre gikk det med singelen "Shiny Shiny" som nådde en fin 16. plasss i Storbritannia i juli 1983. Noe som for 2. gang ga dem muligheten til å opptre på Top of the Pops.

Haysi Fantayzee på Top of the Pops med "Shiny Shiny".

Også "Sister Friction" ble gitt ut på singel i 1983, uten at den nådde opp. Og etter å ha gjort unna den obligatoriske promoteringen av plata, valgte bandet å ta en pause fra hverandre. Kate Garner benyttet da sjansen til å gi ut sin første solosingel kalt "Love me like a rocket" høsten 1983. Uten at den nådde opp på listene. Jeremy Healy brukte tiden til å lage musikk for TV-reklamer. Noe han etter hvert ble flink til, der han bl.a. hadde oppdrag for Pepsi, Levis og Kodak. Noe han også fikk flere utmerkelser for. Han slo seg også sammen med sin gamle venn Boy George, i sistnevntes selskap More Protein. Her laget han remixer for artister som George Michael, Boy George, Jam+Spoon m.fl. Han hadde også ansvaret for lyden på liveplata "Arena" med Duran Duran.

Det ble ganske snart klart at Haysi Fantayzee ikke kom til å gi ut flere plater sammen. Så høsten 1983 regnes som tidspunktet da bandet offisielt ble oppløst.

Paul Caplin som hadde fungert som lederen av bandet, og en slags manager, etablerte like etter sitt eget studio i Soho, London. Og en av de som dukket opp i dette studioet var en androgyn fyr ved navn Marilyn. Paul likte stilen hans, så de ble enig om at Paul skulle være manageren hans. Ikke lenge etter var Marilyn et av de heteste navnene i engelsk musikkbusiness, med hiten "Calling your name" (4. plass i oktober 1983). I 1984 fikk han to mindre hits i "Cry and be free" og "You don't love me".

Framtoningen til Marilyn hadde likhetstrekk med Jeremy Healy

Men ifølge Paul utviklet Marilyn seg til å bli litt av et monster. Og samarbeidet mellom de to ble avsluttet.

På sin 30 års dag i 1984 tok Paul et oppgjør med seg selv, for å finne ut hva han ønsket å gjøre med livet sitt. Han bestemte seg da for å hoppe av musikkbusinessen, og over i databransjen. En bransje han som nevnt hadde jobbet i før han begynte som musiker. Han tok en stor sjanse, og etablerte selskapet Caplin Cybernetics Corporation. Ideen var å lage systemer for kunstig intelligens beregnet for roboter. Og dette ble etter hvert en stor suksess, der flere og flere oljeselskaper kjøpte produktene hans. Med tiden har han utviklet enda flere produkter for oljeindustrien, noe som idag gjør ham til en av de mest suksessrike IT-folkene i England.

Paul Caplin i 2002.

Tiden som popstjerne er noe han bortimot har fortrengt. Det gikk faktisk 15 år før han så igjen opptredenen til Haysi Fantayzee fra Top of the Pops. Tankene hans dreier seg for det meste om framtiden, og de mulighetene hans firma har til å øke omsetningen.

I 2015 solgte han selskapene sine til Ion Capital Management, og valgte deretter å starte opp som musiker igjen, sammen med kona Zeeteah Massiah. Etter det har han gitt ut to album og en singel.

Jeremy Healy valgte å holde seg innen musikkbusinessen. I nyere tid har han hatt stor suksess sammen med en Amos, der de to under navnet Jeremy Healy & Amos har gitt ut to topp 30 singler i "Stamp" og "Argentina". Førstnevnte nådde 11. plass på den britiske singellisten.

Jeremy Healy opplevde suksess i samarbeidet med artisten Amos.

Han har også hatt suksess som D.J. i Ibiza. og London. Og han har vært hyppig brukt som D.J. på de store moteoppvisningene i Paris, London og New York.

Også for Kate Garner har det skjedd mye positivt i tiden etter at hun sluttet i Haysi Fantayzee, selv om solokarrieren hennes som sanger ikke ble noen større suksess. Hun gikk tilbake til modellbransjen, der hun jobbet både som fotograf og fotomodell. Sitt første store oppdrag som fotograf fikk hun da hun tok alle bildene av Sinead O'Connor til hennes debutalbum "The Lion & the Cobra". Senere har hun også tatt bilder av artister som Bananarama, Culture Club, The Human League og Lisa Stansfield, til deres albumomslag. Garners arbeider har også vært publisert i magasin som People og Lear's. Og hun har stått fram som modell i anerkjente magasin som The Face, Vanity og N.1.


	Kate sammen med Jeremy i magasinet The Face (1983)		Kate som modell i magasinet Vanity.

En periode levde hun Los Angeles sammen med sin amerikanske mann David Turin. Sammen har de en datter. I nyere tid har de flyttet til London der Kate har startet sitt eget produksjonsselskap for musikk, der de promoterer nye artister.

Haysi Fantayzee var et kortlivet og tullete band. Likefullt bestod bandet av tre mennesker som hadde en klar holdning til det de gjorde. Og som på sin måte gjorde inntrykk på en generasjon av 80-talls ungdom som over 30 år senere fortsatt har et nostalgisk forhold til dem. Men mer for deres særegne stil enn for selve musikken. Med sin tegneserieaktige stil var de 80-tallets svar på Aqua. Like utskjelt, men langt mer sjarmerende.