|
Kommentar:
Dette er en mektig
låt. En av de virkelig store rockeklassikerne, fra et studioalbum som jeg
mener ikke holdt samme klasse.
Det var med "Heroes" at min interesse for Bowie tok av.
Jeg hadde jo hørt "Ashes
to Ashes" rundt 1980, og syntes den var fin. Men ikke noe mer
skjedde enn det. Helt til jeg så ungdomsfilmen "Christiane
F.", om heroinhelvetet i Berlin på 70-tallet. Bowie sang i
filmen blant annet "Station to Station", og denne. Og jeg
ble helt slått ut av hvor bra han var. Fra da av var det Bowie som
var det store. Jeg kjøpte meg filmmusikken til "Christiane
F.", og den tror jeg ennå idag er en av de mest spilte platene
jeg har. Selv om den ble spilt "skjevt" på den måten at
"Heroes/Helden", som den het, ble spilt om og om igjen.
For det var nemlig den tysk-engelske versjonen jeg ville høre.
Den var tøffere.
Bowie gjør her en av
sine beste vokalprestasjoner. Og måten Robert Fripp (King Crimson)
trakterer el-gitarene på er minneverdig. Et av riffene går som en
rød tråd gjennom låta, samtidig som det er lagt andre gitarriff
oppå, noe som skaper en følelse av "wall of sound". Slik Phil
Spector ble kjent for. Og det bidrar til å gi lytteren en massiv
lytteopplevelse.
I teksttlinja: "We can be heroes, just for one day", gir Bowie
håp til liten og stor, om at alle kan lykkes en dag. Teskten passet
også veldig bra i filmen "Christiane F.", der Christiane F
fikk følelsen av å være en helt, når hun var sammen med Detlev.
Filmens andre hovedperson.
Selv om "Heroes" regnes
som en klassiker, ble den dessverre ikke noen hit salgsmessig i England eller U.S.A.
da den ble gitt ut i 1977. Noe den hadde fortjent.
|
