|
Kommentar :
Fram til jeg hørte "Hungry like the
Wolf"hadde jeg store motforestillinger mot Duran Duran. Jeg hadde
egentlig ikke hørt mer enn "Union of the Snake", som jeg
ikke likte. Og gutta syntes jeg så litt for dandy ut. Men en
kamerat av meg spilte denne for meg så mye at jeg tilslutt
"skjønte" at den var bra.
Jeg syntes
kvinnelatteren i starten, tett etterfulgt av et gitar- og keyboardriff, var tøft. Noe jeg fortsatt synes. Låta er en rett
fram, god poplåt. Med et drivende tempo og godt humør. Uten noen
dypere tekst. Noe som er helt greit for meg. Jeg synes det
er best å ta den for det den er. En partylåt, som sikkert egnet
seg godt live.
Jeg liker best
versjonen på "Rio". Liveversjonen på "Arena"
blir litt for sidrumpa.
I forkant av innspillingen av "Hungry like the wolf" hadde
keyboardist Chris Rhodes spilt inn spesielle lyder som skulle brukes
på plata. Bla. latteren i starten av låta på "Hungry like the wolf".
Den tilhørte hans kjæreste
Cheryl.
"Hungry like the
Wolf" fanger stemningen på 80-tallet godt. Med det
ubekymrede, lette, uhøytidelige, og fengende, som var så
populært på denne tiden.
Låta gjorde det bra
på listene både i U.S.A. og England. Topp 10 hitèr begge plasser.
|
