Kommentar:
Gary Moore hadde fram
til denne vært kjent som en veldig dyktig heavy metal gitarist. På
albumet "Wild Frontier" gikk han på et vis tilbake til sine
røtter, der han på flere av låtene dro inn elementer fra
irsk/keltisk musikktradisjon, og blandet det med heavyrock. Så også
på denne.
"Over the Hills and far
Away" er en låt som
dyrker gitaronanien, noe jeg i utgangspunktet ikke er så begeistret
for. Men på denne er det konge. Jeg tror ikke man må ta låta for
høytydelig. Det er en låt som passer på et 80-talls party for
å få opp stemningen.
Den starter heftig
med en trommemaskin, og Moores stemme som i denne settingen høres
veldig irsk ut. Før noen energiske fioliner kommer inn. Heavygitaren er hele tiden drivkraften i lydbildet. Men det er
fiolinpartiene som gjør at det nesten går kaldt nedover ryggen på
en.
De er energiske, og 'ville', på en fascinerende måte.
På samme måte som Big Country fikk gitarene til å høres keltiske
ut på albumet "The Crossing" (1983).
Dette er en låt som ligger et
godt stykke utenfor den musikken jeg vanligvis hører på. Men som
for veldig mange nordmenn ellers, er dette en høydare fra 80-tallet. Med sin energi og sitt lydbilde. Den lå bla. 7 uker som nr. 1
på VG-lista. I Storbritannia ble det en skuffende 20. plass.
|