|
Tears
for Fears: Shout
Utgivelsesår:
1984
Produsent:
Chris Hughes
Låtskrivere: Ian
Stanley, Roland Orzabal
Fra albumet: Songs
from the Big Chair
|
|
Kommentar:
Tears for Fears hadde
hatt bra suksess med albumet "The Hurting" noen år i
forveien før "Shout" ble gitt ut som singel. Både platekjøperne og kritikerne
falt for den melankolske popen deres, det var derfor stilt store
forventninger til deres nye materiale.
Jeg husker jeg
kjøpte et engelsk musikkblad som gjorde et stort nummer av
innspillingen av videoen til "Shout". Og kalte reportasjen
"Shout to the Top". Så forventingene var det ikke noe i
veien med. Og de må man kunne si at de innfridde.
"Shout" nådde 4. plass i
Storbritannia, og
gikk helt til topps i U.S.A. Mens albumet "Songs from the Big Chair"
nådde 2. plass i Storbritannia, og 1. plass i U.S.A. Ikke dårlig. "Shout" og oppfølgeren "Everybody wants to rule the world"
blir nok stående som noe av det mest typiske og populære innen 80-talls
pop.
Og hvorfor liker jeg
låta så godt?
Jeg husker at jeg faktisk var kritisk til den i starten.
Jeg syntes den var for popete. Men etter å ha hørt den en del ganger,
var jeg solgt. Den var utrolig fengende med sitt "Shout, shout,
let it all out...". Jeg tror også at jeg liker den for noe av de
samme årsakene som jeg liker "In a Big Country" med Big Country. Det
er noe 'urengelsk' over det. Synthen høres ut som luftpiper,
noe som
kan gi assosiasjoner til en forblåst plass. Den har også et pent
mellomparti hvor det høres ut som de slår på noe metallgreier,
før et stemningsfullt hammondorgel tar over.
"Shout" er også
spesiell på den måten at den ikke har noen skikkelig intro. Den
går rett på refrenget. Derfra og inn bygger den seg opp med flere
og flere lydelementer, til en grand finale. Mange har sammenlignet
låta med Beatles' "Hey Jude", som også gikk rett på
refrenget og ble mer og mer kompleks mot slutten. En hyggelig
sammenligning forøvrig.
"Shout"
hadde faktisk en periode hvor jeg anså den som den for å være
favorittlåta mi.
Jeg spilte den virkelig mye - som ett fint minne fra 80-tallet for meg.
Roland komponerte en demo
av "Shout" hjemme i stuen sin, ved hjelp av en liten synthesizer og
en trommemaskin. I utgangspunktet trodde han det kunne bli en grei
låt å ha på albumet, men produsent Chris Hughes og keyboardist Ian
Stanley var overbevist om at dette kom til å bli en kjempehit.
Roland: "I only had the chorus, which was very repetitive, like a
mantra. I played it to Ian Stanley, our keyboardist, and Chris
Hughes, the producer. I saw it as a good album track, but they were
convinced it would be a hit around the world." Hughes trodde også
det skulle ga raskt å spille inn låta med det enkle refrenget. Men
etter 14 dager var de fortsatt bare kommet halvveis i jobben.
|
