|
Kommentar:
Klassikeren "Space
Oddity" ble opprinnelig skrevet i 1968, som musikk til en
dokumentar om Bowies multitalent. Men den ble ikke gitt ut
før året etter, i forbindelse med den første månelandingen. BBC
valgte da å ha låta som vignett hver gang de hadde reportasje om
landingen.
En paradoksal bruk av
låta. Riktignok handlet den om Major Tom og hans reise ut i rommet
i en romkapsel. Men Major Tom var ikke direkte heldig med sin
romferd. Han mistet all kontakt med romkontrollen, og endte opp
seilende i verdensrommet uten noen mulighet for å bli reddet. I så
måte var det ikke så optimistisk å bruke den låta i en sånn
sammenheng. Men en flott tekst er det. Om man setter seg inn i situasjonen
jeg-personen i låta er i, kan den gi rom for ettertanke.
"Space
Oddity" er også en
lavmælt, nesten litt psykedelisk låt. Som starter med en lang
gitar intro, og som bygger seg opp langsomt. Teksten er i realiteten en
dialog mellom rom-kontrollen og Major Tom. Man lever seg inn i
teksten, uten at Bowie trenger å ty til 'space'
effekter, for å formidle følelsen i låta. Noe Queen gjorde på sin
"Flash" ti år senere.
Bowie sier selv at
"Space
Oddity" er inspirert av Stanley Kubricks "2001".
En annen artig ting,
er at Tony Visconti som fulgte Bowie på 70-tallet, ikke hadde tro
på låta, og derfor ikke ville produsere den. I stedet ble det Gus
Dudgeon som i årene etter skulle bli mest kjent for å
produsere Elton John, som fikk jobben.
Låta ble en topp 5
hit for Bowie i 1969. Og det på en tid da folk ikke hadde noe
forhold til hvem han var. I 1972 ble 1969 albumet "The World of
David Bowie" lansert pånytt under navnet "Space Oddity".
Og i 1975 gikk singelen til "Space Oddity" omsider til
topps på den britiske singellisten.
De fleste vil nok være enig
i at "Space
Oddity" fortjener klassiker status.
|
