| Kommentar:
Det var ikke mange
som hadde tro på at Annie Lennox og David Stewart skulle fremstå som noe av det
mest innovative på starten av 80-tallet. Etter at de begge hadde
vært med i det litt intetsigende bandet The Tourists på slutten av
70-tallet. Debutalbumet "In the Garden" fra 1981 ga heller ikke de
store forhåpningene.
Men oppfølgeren
"Sweet Dreams" (1983) var noe av det beste som ble laget innen synthmusikk
på 80-tallet.
Særlig tittellåta "Sweet Dreams (are made of this)"
er fet.
Inspirasjonen fra 70-tallets Kraftwerk er veldig tydelig.
Kombinasjonen av en tung
analog synth som kan minne om strykere. Og Annie Lennox'
distingverte stemme, som om man ikke kjenner ordene, kan høres
fransk ut, er genialt laget.
Både Lennox' stemme
og synthen gir "Sweet dreams" en kald, men iørefallende stemning. Lennox har
helt klare R'n'B trekk i stemmen som bidrar
til å gi den en viss varme.
Låtas flotteste
parti er der Stewart drar i gang en synthsolo, som kan høres ut som
klassiske strykere.
Refrenget er også
flott: "Sweet dreams are made of this, Who am I to disagree? Travel the World and the seven seas.
Everybody's looking for
something. Some of them want to use you. Some of them want to get used by
you".
Det illustrerer
vel noe av egoismen som er i samfunnet, og som kanskje økte på 80-tallet.
Teksten er også et uttrykk for Annies egne erfaringer i å bli
utnyttet i kjærlighet og forretninger
Annie Lennox: "That line
in 'Sweet Dreams' about 'being used and abused', refers directly to
my own experiences. Not just in love, but in this business too."
"Sweet dreams" er blant 80-tallets
absolutt mest kjente låter, og mest tidstypiske for perioden den ble
gitt ut i. Den nådde 2. plass i Storbritannia. Og ble også en stor hit
i U.S.A. Godt hjulpet av en original video og Lennox' oransje hår,
som vakte oppsikt.
Jeg liker Eurythmics
best fra denne tiden da de blandet gode låter, Lennox' soulfylte
stemme, med synthesizere. Senere ble de mer mainstream.
|
