|
Kommentar:
"To France" var
oppfølgeren til megasuksessen "Moonlight Shadow". Mike valgte
å satse på det sikre, og laget nok en stemningsfull poplåt av det
lette slaget. Også denne gang sunget av englestemmen Maggie Reilly
- til progfansens store fortvilelse. Det var ille nok med en dvask
poplåt, om han ikke skulle lage en ny, enda dvaskere låt..
"To France" ble på ingen
måte like stor som "Moonlight Shadow". Den kom ikke
inn på topp 40 i Storbritannia en gang. Heller ikke i Norge kom den
inn på singellisten. Selv om albumet "Discovery" der den var hentet fra, gjorde det bra her. Men nede i Europa ble
den en brukbar hit.
Stemningen i låta er
tydelig keltisk middelalder. Og teksten handler om Mary Queen av
Skottland, og hennes unnslippelse til Frankrike midt på 1500-tallet. I så måte stemmer stemning og tekst bra.
Oldfield er min
favorittartist. Og endel av grunnen til det, er at han er flink til
å skape middelalderstemninger i musikken sin. Og her lykkes han
veldig bra. Alle instrumentene er spilt av ham. Ikke minst den vakre
gitarspillingen som ikke er så framtredende her som i "Moonlight
Shadow", men som har et mer utpreget middelalderpreg. Det er
likevel bruken av synthesizere som er tydeligst her. Bla. i
dubbingen av stemmen til Reilly. Den fremstår som særdeles
atmosfærisk og drømmeaktig. Og veldig vakker.
Man får også
følelsen av at det er et helt middelalderorkester som komper
Reillly. Og man ser for seg Mary Queen og hennes desperate
reise for å nå Frankrike uten å bli fanget av engelskmennene.
Dette har vært
en favoritt siden jeg hørte den første gang, og satt oppe om
kveldene og ringte inn til nærradioene for å få dem til å spille
den.
|
