|
Kommentar:
Spandau Ballet var
fram til denne utgivelsen kjent for alt mulig annet enn distingverte
ballader (det kom et par etter denne). Kilter, new romantic bølgen,
sjokkerende videoer. Men ikke ballader.
"True" vil nok gå inn i
historien som en av de store balladene. Obligatorisk på enhver
"Love song collection".
Den ga gruppa et
gjennombrudd i U.S.A. Den toppet både album- og singellisten i
Storbritannia. 30 år senere ble den stemt inn blant
tidenes 100 beste låter, i en avstemning på de britiske øyer. Så det er ikke bare hos meg den har en
spesiell plass.
"True" er veldig enkelt
bygd opp rundt litt keyboardspilling. Men atmosfæren i låta er så elegant
at det fungerer
fortreffelig likevel. Ingenting er overspilt her. Verken Tony
Hadleys vokal, Steve Normans saksofonsolo, eller gitarspillingen.
Bare akkurat passe laid back.
En annen flott
detalj, er når låta innmellom tar seg en pause, og de kun lar et
behagelig keyboardriff høres i bakgrunnen. Noe som bidrar til låtas
luftige,
og litt tandre stemning.
Guttene i Spandau Ballet ga
assosiasjoner til britisk overklasse. Med måten de så ut,
kledde seg, og var på. Og denne låtas stemning bidrar på en eller
annen måte til det inntrykket. Kanskje pga. låta har en litt
fornem eleganse over seg som overklassen i England er kjent
for.
Uansett er "True" en av mine
topp 10
favorittlåter. Noe den har vært siden jeg hørte den første gang i
1983.
|
