|
Kommentar:
"Vienna" er av mange
regnet som en av de beste og viktigste låtene fra første del av 80-tallet. Med sin utstrakte bruk av synthesizere,
som rundt 1980 fortsatt var et ganske nytt element i musikken. Riktignok hadde Gary Numan, Kraftwerk og andre gjort
bra ting med synthesizere på slutten av 70-tallet. Men jeg tror
"Vienna" nådde ut til flere enn det de klarte. Med sin
intelligente blanding av klassiske elementer, og kalde synthstemninger.
Ultravox hadde på 70-tallet vært et nyskapende, men ukjent band som var i ferd med å
gå under, da låtskriver og popikon Midge Ure ble med i gruppa på
slutten av tiåret. Han hadde tidligere hatt kortvarig suksess med
Slik (nr.1 med "Forever & Ever" i 1976).
Som tredje singel fra
albumet "Vienna" ble denne tittellåta en stor suksess med
2. plass på den britiske singellisten. Og flere utmerkelser det året.
Den gikk til topps på singellisten i Nederland, Belgia, og Irland.
Jeg husker jeg hørte
"Vienna" hos en kamerat ikke lenge etter at albumet gjorde
seg gjeldende i Norge. Uten at jeg fattet så mye interesse for låta
eller albumet da. Jeg fikk også
kopiert plata til kassett, uten at det førte til at den ble spilt
noe særlig den første tiden.
Interessen for
albumet og låta "Vienna" har kommet gradvis opp gjennom årene,
selv om jeg vel alltid har syntes den var fin.
"Vienna" er en nydelig komposisjon. Den starter med en rolig
rytme, og noe som høres ut som torden - alt skapt av synthesizere. Rytmen går fortere og
fortere utover i låta, til den blir vakkert avløst av en
sørgmodig synth fiolin. Det er nesten så man får frysninger så
flott som det er. Mens Midge Ure synger uttrykksfullt: "this
means nothing to me, oh! Vienna". I hele tatt en fin blanding av klassisk
og moderne synthmusikk.
"Vienna" ble skapt
i løpet av en dag i studio, der de kompet en trommerytme på Roland
CR-78 synthen med et refreng de hadde liggende. Ultravox følte med
en gang at "Vienna" var det beste de hadde laget sammen, og det som
best representerte det lydbildet de ønsket å ha. Men med sine 6
minutt var både Chrysalis og Billy Currie skeptisk til å gi den ut
som singel. Curries skepsis gikk på teksten, da han mente det å
synge om Wien ikke var noe sjakktrekk. Men det skulle heldigvis vise
seg at han tok feil der.
I videoen er
handlingen lagt til et slott. Noe som uttrykker
stemningen i låta på bra en måte. Videoer til låtene var på
denne tiden iferd med å bli en viktig måte å eksponere en låt
på.
|
