|
Kommentar:
Mitt møte med Paul Young
var gjennom NRK radio. De fortalte om en mann som hadde stor suksess
i England for tiden med "Wherever I lay my Hat". Og jeg
fikk høre låta. Jeg syntes den var spesiell, men ikke at det var noe
typisk hitlåt. Til det var den for rolig, og uten noe bestemt
refreng. Men det var noe med stemmen hans og kompet i låta som
gjorde meg nysgjerrig. Jeg husker jeg senere ønsket meg låta på
nærradioen for å få høre den igjen.
Den flotte melodien og
Youngs fantastiske stemme gjør at "Wherever I lay my Hat" fungerer så bra
i hans versjon. Han har et sterkt uttrykk i den hese stemmen sin.
Som går fra det helt lyse, til det helt mørke. Låtas lavmælte stemning gjør at det er
lett å bli glad i den. Dette er en coverversjon, opprinnelig
sunget av Marvin Gaye i 1962. Men den originale versjonen synes jeg
blir for flat, og uten noe spesielt å feste seg ved, utenom det
faktum at det er en flott melodi.
Jeg fikk
gleden av å oppleve Young i Olavshallen i Trondheim for et par år
siden. Og stemmen satt fortsatt bra. Og han så veldig frisk ut,
selv om han da var 45 år gammel. Synd for ham at det bare var en 50
talls mennesker i salen. Rart å tenke på at han 16 år tidligere
hadde stått på Wembley og sunget for et fullsatt stadion.
Paul Young gikk solo i 1982 og
fikk platekontrakt med CBS. De to første singlene "Iron out
the Rough spots" og "Love of the common people" slo
ikke an. Men med 3. singelen "Wherever I lay my Hat" tok det
av. Den gikk til topps i Storbritannia, og var der i 3 uker. Albumet "No Parlez"
gikk også til topps. I Norge nådde ikke singelen opp, men albumet
klarte en sterk 3. plass.
|
