Steve Skaith (vokal, gitar, låtskriver): Født 10. oktober 1951, Liverpool, England

Mike Jones (tekstforfatter), Steve Jeffries (keyboard), Yona Dunsford (vokal), Martin Lascalles (keyboard), Carol Douet (vokal), Greg Harewood (bass), Richard Wright (gitar), Darren Abraham (trommer), Richard Stevens (trommer), Martin Ditcham (trommer), Yo Yo Buys (bass) og Mary Carewe (vokal).

Det var dessverre ikke mange som fikk med seg denne og andre låter fra det britiske popbandet Latin Quarter på 80-tallet. Et band som med sine tekster satte fokus på konfliktene i den 3. verden. Stilmessig var musikken deres en miks av world, latino, new wave, folk, og rock, framført av dyktige musikere. Bandet gjorde seg ellers bemerket ved at de hadde 3 vokalister i besetningen, noe som bidro til et variert lydbilde.

De fleste som har kjennskap til Latin Quarters musikk vil nok være enig i at de hadde fortjent mye mer oppmerksomhet enn den de fikk. Det var også manglende interesse for bandets plateutgivelser som gjorde at bandet rundt 1997 valgte å gi seg og heller gjøre andre ting hver for seg. Heldigvis kom de sammen igjen i 2010 og har fortsatt å gi ut plater etter det. Plater med den samme tandre, vakre stemningen i seg, og de flotte tekstene, som på 80-talls platene.

Latin Quarter ble dannet i august 1983, men bandets to sentrale skikkelser, Mike Jones og Steve Skaith møtte hverandre mange år før det. 

Mike Jones (født i Wales) fattet interesse for musikk da han som liten fikk spille trommer på skolens forestillinger. Det var også dette som skapte interesse for låtskriverkunsten. Så da han avsluttet skolegangen var han fast bestemt på å bli låtskriver. Men interesse for å spille et instrument hadde han ikke. Han mente selv at han var alt for upraktisk til det. Heller ikke sanger var noe han drømte om å bli.

Dessverre viste det seg å være vanskelig for ham å overbevise plateselskapene om at de burde ansette ham som låtskriver. 

Mike Jones

Steve Skaith (født i Liverpool) var en bekjent av Mike fra ungdomsårene, der de gikk på samme Grammar school i Liverpool. Skaith hadde rundt 1980 flyttet til London hvor han fikk seg jobb som låtskriver i publiseringsselskapet Chappels. Her skrev han låter bl.a. for Jimmy Ruffin. I 1983 traff de hverandre igjen i London, da de begge hadde meldt seg inn i Big Flame, en politisk organisasjon som befattet seg med sosiale problemer. Etter å ha pratet litt sammen ble de enig om å danne et komponist par, der Skaith laget melodiene, mens Jones skrev tekstene. Jones følte selv at han var flinkere til å skrive tekster enn til å komponere melodier, og ønsket derfor denne ansvarsfordelingen. Slik Elton John og Bernie Taupin hadde hatt så stor suksess med. Låtene de skrev spilte de inn ved hjelp av en båndopptaker hjemme hos Skaith. Skaith hadde erfaring med det å spille instrument da han hadde spilt i flere band mens han bodde i Liverpool, noe som var helt nødvendig da Jones fortsatt ikke hadde noe ønske om å være musiker, han ville bare bidra med tekstene sine.

Steve Skaith

Deres felles forbilde var den amerikanske protestsangeren og låtskriveren Phil Ochs, som i likhet med Skaith og Jones hadde et sosialistisk ståsted. Også navnet Latin Quarter har et sosialistisk opphav, der de lot seg inspirere av Quarter Latin i Paris, som var et senter for radikal kunst og tankegang, og åsted for studentopprøret i Paris i 1968.

I utgangspunktet ønsket de å la andre band framføre låtene de skrev. Men det viste seg å være vanskelig å finne noen som ville framføre det 'politiske sprengstoffet', som tok for seg urettferdigheten som fant sted i Nicaragua, Sør-Afrika, Chile, og ikke minst i England. De sendte også demoer av låtene de skrev til diverse plateselskaper, uten at det førte til noe. Også manageren de hadde på den tiden forsøkte å selge inn låtene til ulike plateselskap, der han hevdet at det var bandet No Spectators som spilte. Flere selskap fattet interesse for No Spectators, slik at Steve som var den musikalske av de to i all hast måtte finne musikere som ville spille i band med ham.

Skaith fikk med seg gitaristen Richard Wright og sangerne Carol Douet og Yona Dunsford, og dannet Latin Quarter, i desember 1983. Jentene hadde fram til da vært med i Soft Touch, et band som hadde flere TV-opptredener å vise til.

Sin første liveopptreden hadde Latin Quarter i januar 1984. På det tidspunktet var bandet utvidet med Greg Harewood (bass), Steve Jeffries (keyboards) og Richard Stevens (trommer). Steve Jeffries hadde bakgrunn fra jazz-funk bandet Inversions, og kom med årene til å bli et sentralt medlem av Latin Quarter.

Første offisielle bilde av Latin Quarter, ved South Bank, Themsen i London: Steve Jeffries, Yona Dunsford, Greg Harewood, Steve Skaith, Carol Douet, Richard Wright og Richard Stevens

Mike Jones, som hadde vært med fra starten, var ikke med når bandet var ute og spilte. Han valgte heller å tilbringe tiden hjemme i Liverpool.

Steve Skaith og Mike Jones.

I september 1984 ble "Radio Africa" gitt ut på singel for første gang, på bandets eget uavhengige selskap kalt Ignition. Låta var produsert av The Polices tidligere produsent Nigel Gray. Han hadde såpass tro på bandet og låta at han finansierte innspillingen med egne midler.

Det var Jones som skrev teksten til låta, mens det var en Ron Keefe som hadde ideen til selve melodien. Skaith hadde møtt Keefe gjennom Labour-partiet, og i kampen mot Thatcher og hennes politikk utviklet de et gjensidig vennskap. Da Keefe fikk lese noen av tekstene Jones hadde skrevet ble han interessert i å hjelpe til med å sette melodi til tekstene. Særlig ble han imponert av en låt kalt "Roaring silent" som omhandlet Nord- Irland. Den har dessverre aldri blitt gitt ut. En dag kom Skaith til Keefe med teksten til "Radio Africa", og fortalte at han hadde problemer med å skrive en passende melodi. Keefe: "We both thought the lyrics were fantastic but Steve said he was having some difficulty trying to find the right music."

Etter å ha jobbet med teksten en uke kunne Keefe presenterte refrenget og gitarspillet på låta. Skaith ble svært imponert over det kompisen hadde kommet opp med, og proklamerte umiddelbart at dette kom til å bli en hit. Mellomverset, og resten av kompet var det Skaith som hadde ideen til. Keefe bidro også på flere andre av Latin Quarters låter.

Et annet bandbilde av Latin Quarter fra 1984

"Radio Africa" oppsummerte på en fin måte mye av det bandet stod for. Med en vakker, nesten tander stemning, der teksten setter fokus på problemene det afrikanske kontinentet strir med - problemer skapt av dårlige ledere og andre lands innblanding.

Piratstasjonen Radio Caroline var den første radiostasjonen som spilte en låt med Latin Quarter, i 1984.

Det ble laget en musikkvideo til "Radio Africa" som ble spilt mye på Super Channel og andre musikkanaler. Men selv om den var effektfull, med utgangspunkt i låtas tekst, likte ikke sanger Steve Skaith videoen. Han syntes bruken av radio ble tatt litt for bokstavelig. 

Steve Skaith: "I didn't like the 'Radio Africa' video very much, and felt the video company told us one thing beforehand and then changed it during the production. I particularly didn-t like the use of radios, that seemed to me to be too literal."

I stedet hadde han ønsket at de kunne brukt bilder fra konflikter i Sør-Afrika for å forsterke tekstens innhold. Steve Skaith: "The play on the idea of the rafio dial is OK: But over all I think the video is quite down. Which is a shame. In the future our videos will be more direct."

Fra videoen til "Radio Africa".

I 1985 fikk de platekontrakt med Rockin' Horse Records, en underavdeling av Arista. Og i september 1985 ble debutalbumet "Modern Times" gitt ut. Til strålende kritikk fra musikkpressen. Bl.a. hos amerikanske New York Daily, som omtalte albumet som" One of the most exquisite electro-pop albums ever to come out of England."

Tittelen "Modern Times" tok de fra en Charlie Chaplin film. Plata fungerte som en situasjonsrapport over mange av problemene verden stod overfor på den tiden, sett fra et britisk ståsted. Med den gryende jappebevegelsen ("The New Millionaires"), den amerikanske imperialismen ("America for Beginners"), og det økende gapet mellom fattige og rike ("Sea-port September"). I tillegg til "Radio Africa".

"Modern Times" fra 1985 var Latin Quarters debutalbum.

Plata ga rom for ettertanke til de som gikk til innkjøp av "Modern Times". Dessverre var ikke det nok av dem til at plata nådde den britiske topp 40 listen (nådde topp 100). Bedre gikk det i mange andre europeiske land der den nådde topp 10 flere steder, bl.a. i Tyskland der den solgte i 100.000 eksemplarer. Til sammen solgte "Modern Times" 300.000 eksemplarer. 

Det største problemet for bandet var at radiostasjonene ikke ønsket å spille låtene deres pga. det sterke politiske innholdet. Et godt eksempel på dette var singelutgivelsen av lavmælt, vakre "America for beginners". Den fikk flott kritikk på Radio 1s record review (England), men ble ikke spilt så folk fikk høre låta. Et annet problem var det at plateselskapet deres heller ikke gjorde mye for å promotere albumet og singlene. 

Om ikke annet sørget plateselskapet for å lage en

morsom plakat for promotere "America For Beginners".

Selv om låtene deres nesten ikke ble spilt på radio ble likefullt "Radio Africa" en hit i Storbritannia med en 19. plass i januar 1986. I de følgende årene var singelen innom listen to ganger til.

Bandet fikk også muligheten til å reise rundt og opptre med "Radio Africa" i ulike TV show. Bl.a. på spansk TV.

Også "Toulouse", "Truth about John", "Modern Times", vakre "No Rope as long as Time" og "New Millionaires" ble gitt ut på singel. Til sammen ble det  gitt ut hele 7 singler fra "Modern Times".

Steve, Yona og Latin Quarter på Musikladen i Tyskland der de framførte "Modern Times"

I februar 1986 ble Steve Skaith intervjuet av No.1 magazine, og der forklarte han hva Latin Quarter ønsket å oppnå med sin musikk. Steve Skaith: "We don't regard ourselves as a dogmatic political band. Obviously I care. I'd like to think that everybody does. But we're not on any crusade. We want our music to make people feel good. At the same time we don't feel we should have to write songs that mean nothing."

Yona Dunsford og Steve Skaith

I 1986 dro Latin Quarter ut på sin første turne, med besøk i bl.a. Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland, i tillegg til Storbritannia. Rett i forveien, i desember, måtte bandet finne seg en ny trommeslager da Richie Stevens sluttet i Latin Quarter. Inn kom en Dave Charles.

På kontinentet fikk de med egne øyne se at de hadde fått mange fans rundt om. I hjemlandet opptrådte de i byer som Brighton (23.april), Leicester, Birmingham, Norwich, Nottingham, Sheffield, Manchester, Liverpool, Edinburgh, Glasgow, Leeds og London. De opptrådte også på Glastonbury-festivalen i juni 1986 sammen med mange av de største navnene i britisk musikk på den tiden.

Konserten de gjorde i London ble filmet og gitt ut på VHSen "Live From London". Konserten viste Latin Quarter anno 1986 på en fin måte.

"Live From London"

I forkant av den britiske turneen holdt ting på å gå galt for Steve og co. Trommeslager Dave Charles som nettopp hadde blitt medlem valgte å forlate bandet uten noen forklaring, noe som satte de andre i en vanskelig situasjon. Den første konserten måtte de avlyse, men på den andre konserten fikk de hyret inn Richie Stevens som stilte opp på kort varsel. Enda han egentlig var opptatt med sitt eget band. Som nevnt hadde Stevens spilt med Latin Quarter i starten, og på albumet "Modern Times".

Steve Skaith: "Dave Charles wasn't doing this anymore. No discussion, no explanation. So the call went out to Richie to interrupt whatever else he was doing at the time. His own band I think."

Latin Quarter ble med årene kjent som et dyktig liveband, som spilte med stor entusiasme. 

På denne tiden gjennomgikk Latin Quarter endringer i besetningen, da keyboardist Steve Jeffries og trommeslager Richard Stevens (som uansett kun var med for å hjelpe bandet) sluttet, og ble erstattet av henholdsvis Martin Lascalles og Darren Abraham. Både Jeffries og Stevens kom til å spille med Latin Quarter igjen på et senere tidspunkt.

I 1987 var Latin Quarter omsider klar med sitt neste album, kalt "Mick & Caroline". Plata var produsert av Jason Corsaro som nettopp hadde hatt suksess som produsent på Duran Durans James Bond-låt "A View To A Kill". Corsaro var også den som hadde produsert singelutgivelsen av "America For Beginners". Corsaro var en dyktig produsent, og han bidro til å gi "Mick & Caroline" et fyldigere og mere morderne lydbilde.

Produsent Jason Corsaro i Wool Hall, der "Mick And Caroline" ble spilt inn.

Selv om "Mick And Caroline" hadde sine åpenbare kvaliteter - ikke minst i de flotte låtene "The Men below", "Burn again", "Love has gone", "I Together" og "Nomzamo" (73. plass i Storbritannia) - ble den ikke noen salgssuksess (96. plass i Storbritannia, og 176. plass i U.S.A.).

I Norge ble "I Together" det første møtet for mange tusen norske ungdommer, da låta var utfordrer på populære 'Ti i skuddet' 18. juni 1987.

"Mick & Caroline" fra 1987, med det særegne platecoveret.

Problemet var at ingen av låtene hadde det samme hit-potensialet i seg som "Radio Africa". Og kritikerne som hadde hyllet debutplata var ikke like begeistret for denne, selv om noen mente den utgjorde en bedre helhet, med gode melodier og behagelig stemning.

"Nomzamo" ble gitt ut på singel. Låta handler om Nomzamo

Winifred Mandela, og hennes kamp for å få slutt på Apartheid.

Politisk satte de denne gang fokus på de ulike religionenes aksept av krigføring.

"The Men Below" var en vakker men trist låt om den britiske gruvearbeiderstreiken i 1984-85, der styresmaktene i England la ned mange gruvesamfunn, med de økonomiske konsekvensene det fikk for folk.

Steve Skaith, Richard Wright og Martin Lascalles.

Plateselskapet visste ikke helt hvordan de skulle promotere dette albumet, og det visste nok ikke bandet selv heller. Plateselskapet ønsket å promotere Latin Quarter som et nytt Fleetwood Mac (pga. miksen av mannlig og kvinnelig vokal), noe bandet mislikte sterkt. Rockin' Horse records valgte kun å gi ut to låter på singel fra albumet, der den ene kun ble gitt ut på vinyl! Noe som irriterte bandet. De valgte derfor å kutte samarbeidet med selskapet etter 2. albumet, til fordel for RCA.

Greg Harewood, Martin Lascalles og Darren Abraham

I forkant av albumutgivelsen dro bandet på en turne i Tyskland, der også flere TV-opptredener ble gjort. Bandet var også innom Norge, der de gjorde en konsert i Oslo i april 1987.

Yona Dunsford på scenen i Hamburg i mai 1987

I forkant av denne turneen valgte Martin Lascalles, Darren Abraham og Carol Douet å gi seg i Latin Quarter. Noe som reduserte bandet til en kvartett.

At de nå var blitt færre musikere kunne man merke på bandets 3. album "Swimming Against The stream", som hadde et litt enklere lydbilde. Inspirasjonen fra world music var også mindre. I stedet kom Skaiths melodier tydeligere fram. Også hans vokal ble mer dominant på dette albumet, med Douet ute av besetningen. 

Plata ble spilt inn i Balfour Studios og The Workhouse - begge i London, og Chameleon Studio og Canyon Studios - begge i Los Angeles. Plata var produsert av David Kershenbaum, som tidligere hadde produsert artister som Joan Baez, Joe Jackson og Cat Stevens. Og "Swimming Against The stream" kunne da også minne om utgivelsene til Cat Stevens fra sent 70-tall.

Plata var dedisert til 11 butikkarbeidere som jobbet hos Dunne i Dublin, Irland. De ble sagt opp fordi de nektet å selge varer som var laget i Sør-Afrika. 3 år senere kom det en lov som forbød import av jordbruksprodukter fra Sør-Afrika. 

"We might be swimming against the stream but, with this kind of courage (mot), we can reach the other shore."

"Swimming Against The Stream" fra 1989

Mange mente at "Swimming Against The Stream" var deres beste album til da. Musikkjournalisten John Aizlewood beskrev plata som "inspirerende". 

På "Swimming against the Stream" ble bandet redusert til en kvartett,

med Steve Skaith, Richard Wright, Yona Dunsford og Greg Harewood. 

Jones' tekster var skarpere enn noen gang før, der han igjen tok for seg temaer som apartheid, solidaritetskampanje for Chile ("Slow waltz for Chile"),og menneskenes utnytting av dyrene ("Dominion"). Sistnevnte låt ble etter hvert kjent for millioner av TV-seere, da den ble brukt som kjenningsmelodi på Channel 4s program "Animal Traffic". TV-programmet hadde det samme kritiske blikket på menneskers bruk av dyr som låta hadde. At de da valgte å bruke Latin Quarters låt i programmet gjorde bandet svært stolt. 

Andre gode låter på plata var tittellåta "Swimming against the stream", "Race me down" og "Wounded in action". Det ble gitt ut 3 singler fra albumet. "Dominion" ble i tillegg til en engelskspråklig versjon også gitt ut på tysk, der Steve Skaith hadde en dårligere tysk uttale enn det David Bowie i sin tid hadde på "Heroes/Helden". 

Heller ikke RCA visste helt hvordan de skulle promotere den politisk-orienterte plata. Og foruten noen TV-opptredener var det lite hjelp å hente fra RCA i arbeidet med å gjøre plata kjent blant folk. Og igjen - den hadde ikke noen hitsingel som kunne gjøre jobben for dem. 

I skuffelse over RCA valgte bandet å gå fra den engelske avdelingen av RCA, over til den tyske. Men pga. juridiske hindringer ble bandet forhindret fra å spille inn en ny plate på dette selskapet. Så da de i 1990 ga ut en plate, dreide det seg om en samleplate kalt "Nothing like Velvet". I tillegg til de mest kjente låtene inneholdt plata liveinnspillinger, låter som ikke hadde funnet veien til noen av albumene (bl.a. "Pyramid label"), og noen helt nye låter. Slik som "February 1990", en klagesang over Sandinistenes valgtap i Nicaragua, februar 1990.

Steve Skaith: "This is not a 'Best Of…' album. Although we have included tracks like 'Radio Africa', our main aim has been to provide songs or recordings that are not already available – and to do it in a way that shows a cross-section of our life as a band: studio recordings, bedroom demo recordings and some live recordings."

Samle/raritets-plata "Nothing Like Velvet".

I stedet for å løse opp de juridiske trådene og gå igang med innspillingen av et nytt album, ble bandet oppløst. Manglende salg og støtte fra plateselskapene hadde gjort sitt til at de ikke lenger hadde lyst til å fortsette som Latin Quarter. Steve følte han med tiden hadde mistet den kreative kontrollen over bandet, og ønsket å danne sitt eget. Det hadde også vært uenighet mellom bandet og manager Marcus Russell. Mike Jones som egentlig ønsket å fortsette med Latin Quarter, følte han hadde lite å si ettersom han ikke var musiker og ikke deltok i bandets daglige gjøremål. 

Også Yona Dunsford hadde ønske om å danne sitt eget band. Mens Mike Jones uttrykte ønske om å skrive tekster for dem begge. I første omgang ble det imidlertid ikke noe av disse bandprosjektene.

 Rundt  valgte Mike Jones, Greg Harewood, Steve Skaith,

Richard Wright og Yona Dunsford å ta en pause fra Latin Quarter

I 1991 spilte Skaith og Wright inn en ny versjon av "Radio Africa" sammen med det Zimbabwiske bandet Bhundy Boys. Singelutgivelsen av denne låta gjorde det bra på listene mange steder og bidro til ny interesse for bandet. 

I 1992 ble Latin Quarter igjen samlet for å gjøre en mindre turne i Tyskland i forbindelse med noen arrangement Amnesty International arrangerte. Bandet var nå redusert til en trio bestående av Jones, Skaith og Richard Wright.

Latin Quarter opptrådte på en støttekonsert for Amnesty

International i Siegen, Tyskland i oktober 1992.

Til manges overraskelse var Latin Quarter tilbake med et nytt album i 1993, kalt "Long Pig". Og selv om man kunne finne likhetstrekk med både "Modern Times" og "Swimming against the stream", var plata mørkere enn noen av bandets andre plater. Og Jones' tekster enda bitrere enn det han tidligere hadde levert.

 "Long Pig" fra 1993

Høydepunktene på plata var "Bitter to the South" (sandinistene i Nicaragua), "Phil Ochs" (Ochs var den amerikanske protestsangeren som både Skaith og Jones beundret), "Desert Rose" (hva skjer med de vakre menneskene når de blir eldre og magasinene ikke lenger vil ha dem på forsidene sine), og "Like a miracle" (verdenshistorien er så brutal at det nesten er rart at vi fortsatt eksisterer).

Phil Ochs

Yona Dunsford som ikke lenger var medlem av bandet gjorde en gjesteopptreden på flere av sangene. Plata ble produsert av Steve Skaith og Richard Wright. 

"Long Pig" ble gitt ut på det tyske selskapet Cloud nine records. Den ble ikke gjort tilgjengelig i England før i 1995. "Bitter to the south" og "Like a miracle" ble gitt ut på singel fra plata.

I 1996 bidro Steve Skaith med sin vokal på albumet "Friends on the road" med Bhundu Boys. 

I 1997 ga Latin Quarter ut sitt siste album på mange år, kalt "Bringing Rosa Home", på det tyske selskapet SPV.  Og selv om plata var mindre umiddelbar enn deres andre plater fikk den en fin mottagelse hos musikkpressen.

"Bringing Rosa Home"

Særlig "Surprised" og "The Spearcarrier" ble framhevet som to flotte låter fra plata. Mike Jones uttalte i et intervju på den tiden albumet ble gitt ut at tekstene på "Bringing Rosa Home" var de mest personlige han hadde skrevet. Tittelen henspilte på navnet Rosa Luxemburg, som var et pseudonym for Hillary Creek. Som igjen var et navn britisk media brukte om en ikke navngitt marxist-terrorist på 70-tallet..

Steve Skaith (øverst) og Richard Wright (nederst) fikk bla. med seg musikerne Carol Isaacs

og John McKenzie (til høyre) på albumet "Bringing Rosa Home".

Selv om det tok tid å komme under huden på albumet, inneholdt den også lett tilgjengelige låter som "Angel" og "Branded". Disse ble da også gitt ut på singel sammen med "Surprise?". 

I 1997 ble også "Phil Ochs" gitt ut på singel, enda den var gitt ut på plate 4 år tidligere. Foranledningen var nok utgivelsen av samleplaten "Radio Africa" (1997). Som på "Nothing like velvet" hadde de også her funnet plass til endel rariteter fra bandets arkiver.

Samleplaten "Radio Africa".

Deretter ble det satt sluttstrek for Latin Quarter for denne gang, uten at det lå noen dramatikk i det. Mange vil nok si at de allerede var 7 år på overtid. Jmf. bruddet rundt 1990. Mike Jones som sammen med Steve Skaith i alle år hadde vært drivkraften i bandet var den som ivret mest etter å gå videre uten de andre. Mike Jones (1997): "Basically, I think I'd like to close the book on Latin Quarter; it has brought me too much grief. I'd still like some pop success though-and no-one else is beating a path to my door. In fact, what I'd really like to do is to make my own album, I hate having to be so dependent on others and having to filter everything through Steve and Richard. I'm sure I know enough to organise a twelve track album with session players. I just need the budget."

Latin Quarter ble oppløst i 1997.

Dessverre ble det aldri noe av hans drømmer om å danne sitt eget band som han kunne skrive låter for. I stedet endte han opp som lærer på diverse colleger, der han lærte ungdom hvordan de skulle skrive låter. Senere fikk han en prestisjefylt stilling på Institutt for populærmusikk på Liverpool universitetet.  Stillingen hans er kursleder for Master i økonomi og administrasjon. Et kurs som er relatert til musikkindustrien. Tittelen hans er Dr. Jones..  Han trives svært godt i jobben ved universitetet, og hadde på det tidspunktet ingen planer om å spille inn noe nytt Latin Quarter album. De mange skuffelsene han opplevde som tekstfortfatter for Latin Quarter, med tanke på den manglende interessen fra plateselskapene og platekjøperne, gjorde at han mistet lysten på å skrive flere sangtekster. Samtidig satt han med demoer på en 70 talls antall låter som aldri har vært ute på plate. 

Jones har også bidratt med artikler til to bøker som er gitt ut de senere årene: "The music industry as workplace:An approach to analysis" og  "Marxists in the Marketplace", der han bl.a. tar for seg problemene Latin Quarter hadde i møte med plateselskapene.

Steve Skaith derimot fortsatte som musiker i årene etter at Latin Quarter ble oppløst. Men da på et annet kontinent.. Etter utgivelsen av "Bringing Rosa home" flyttet han til Mexico i 1999. Han hadde vært der på ferie tidligere og knyttet kontakter innen musikkmiljøet. Han hadde lyst til å lære seg spansk og bli kjent med en ny kultur, samtidig som han ikke ønsket å gå nok en runde med europeiske plateselskaper og trygle om å få en platekontrakt. 

I Mexico fikk han med seg dyktige musikere i Javier Gamíz, Beto og Ricardo Serrano som han dannet et band sammen med.

Steve Skaith (nr. 2 fra venstre) sammen med sine nye musikalske venner.

Han ønsket å gi ut albumet "Mexile" i 2000, men pga. problemer med å få til en avtale med et plateselskap ble utgivelsen av plata utsatt til 2003.  Han tenkte på å gi ut plata ut under Latin Quarter navnet, men fordi både Richard Wright og Mike Jones var borte bestemte han seg for å ta et annet navn. De endte opp med Steve Skaith band, slik at Latin Quarter-fansen kunne nikke gjenkjennende til navnet.  Skaith brukte noen av Mike Jones tekster som ikke hadde vært brukt før på dette albumet. Det var også Jones som kom opp med "Mexile" navnet, som en sammenslåing av Mexico og exile (eksil). Plata ble en miks av Steves britiske bakgrunn, og de andre musikernes latinske musikktradisjon, noe som ga et spennende resultat. 

En nyere utgave av Steve Skaith.

Mens Steve var opptatt med sitt nye album ble klassikeren "Modern Times" fra 1985 gitt ut pånytt i en remastret utgave, og med 5 ekstraspor: "Modern Times (12" Version)", "Thin White Duke", "This Side Of Midnight", "Sandinista" og "Voices Inside". "Thin White Duke" omhandlet David Bowie, en stor artist som Mike Jones aldri helt fikk taket på. Men etter å ha hørt Bowie-låta "Scary Monsters" endret han delvis mening. Mike Jones: "I never understood why Bowie was so highly-rated and then, somehow, the song 'Scary Monsters' just triggered a realisation that here was a great pop songwriter."

I 2005 var Steve Skaith Band tilbake med "Empires & Us" - et album av høy klasse. Sterkt låtmateriale og en spennende miks av anglikansk/meksikansk inspirasjon gjorde dette til en minneverdig plate.

i februar 2007 kom Skaiths 3. soloalbum, kalt "Imaginary friend". Med seg hadde han backingbandet sitt, med Beto Tenorio, Ricardo Serrano og Luis Gutierrez. I tillegg bidro hans gamle venn fra Latin Quarter, Richard Wright på plata. En plate som var spilt inn i Mexico city.

Richard Wright var fortsatt aktiv innen musikkbusinessen, der han etter 1997 deltok på plater med artister som Lol Coxhill, Anthony Warlow og Dennis Jernigan. 

	"Mexile"		"Empires and Us"		"Imaginary Friend"

Parallelt med "Imaginary friend" jobbet Skaith også med et album kalt "Latin Quarter revisited", der han tok låter fra bandets 3 første album og ga dem nye arrangement, inspirert av meksikansk/latinsk musikk.

28. august 2006 fikk fansen en glimrende mulighet til å mimre tilbake til Latin Quarters mest suksessrike periode på midten av 80-tallet, da DVDen "Live At Full House Rock Show" ble gitt ut. Konserten var tatt opp i 1986, med Steve Skaith, Yona Dunsford Carol Douet og de andre kjente medlemmene av bandet på scenen, der de framførte "Radio Africa" og 25 andre kjente låter.

Latin Quarter ble tilgjengelig på DVD i 2006.

Yona Dunsford har også vært aktiv som musiker i tiden etter Latin Quarter. Hun har deltatt på plater med artister som Midge Ure, Rob Dougan og Bjørk. Hun har også deltatt live sammen med Colin Reece band og Ross Mitchell Band. I tillegg deltok hun på soundtracket til "Billy Elliott". 

Hun har også sunget på soundtracket til flere kjente filmer, slik som "Star Wars Episode 1", "Red Planet", "Evita" og "Troja".

Yona Dunsford sammen med sangerne i Ross Mitchell Band i 2005. Yona er nr. 2 fra høyre.

Greg Harewood har spilt med Go West de senere årene, og har deltatt på plate med The Bible. Carol Douet har i likhet med Yona deltatt på plate med Midge Ure.

I 2007 - etter 8 år i Mexico - flyttet Steve Skaith tilbake til England og Bournemouth sammen med sin meksikanske kone. Selv om Bournemouth er en badeby helt sør i England syntes kona det var kaldt der. Men man må anta at hun etter hvert akklimatiserer seg, og hun kan muligens være glad for at han ikke tok henne med seg tilbake til hans barndomsby Liverpool i Nord-England.

Helt siden han flyttet tilbake til England hadde Steve et ønske om å spille inn en plate med nye versjoner av Latin Quarters mest kjente låter, som nevnt, sammen med sitt Steve Skaith Band. Arbeidet med plata begynte så smått i 2008, og ble ikke avsluttet før i 2010. Steve Skaith: "We are not rushing the next album."

Med seg på innspillingen fikk han Steve Jeffries, som hadde vært medlem av Latin Quarter fram til 1986. I tillegg til at han hadde vært med og skrevet flere av låtene (den gangen) spilte han både piano, bassgitar, og trommer på denne nyinnspillingen. I tillegg til at han koret på flere av låtene.

Steve Jeffries i yngre dager, som medlem av Latin Quarter.

Plata som fikk navnet "Latin Quarter Revisited" ble lagt ut for salg i mai 2010. Tracklista på plata var denne: "New Millionaires", "Radio Africa Continued", "Something Isn't Happening", "Dominion", "The Night", "Eddie", "Remember", "Donovan's Doorway", "Heart Stop Speaking", "I Together", og "Church on Fire".

I musikkpressen fikk plata en hyggelig mottagelse: 

"Latin Quarter Revisited' is way more than a re-recording of early Latin Quarter songs. It has a radically new sound and the songs chosen for this project contain a freshness and relevance that no one would have imagined when they were first recorded 20 years ago."

"Latin Quarter Revisited" fra 2010.

"It's well written and well performed, its world music vibe blending in seamlessly with it's more folky notes. The result is an album that genuinely works on a number of different levels. It can provide accompaniment to the routine of the day, but when you're ready to give it its own time and space it delivers a deep and meaningful reward."

For å promotere plata dro Steve Skaith Band ut på turne. Turnevirksomhet er noe han har holdt på med kontinuerlig siden han kom tilbake til England. Han hadde også ønsket å opptre i Norge igjen, men foreløpig har ikke noen konsertarrangører her vist interesse for å få ham på besøk.

Underveis i innspillingen av "Revisited" følte Steve et sterkt ønske om å samle den gamle besetningen av Latin Quarter, og spille inn en ny plate sammen igjen.

Steve Jeffries hadde han nettopp jobbet sammen med, og Greg Harewood, Mike Jones og Yona Dunsford pratet han jevnlig med. Og alle fire lot seg overtale til å bli med igjen. For Steve var det ekstra gledelig at Yona sa ja, da han anså henne som en viktig brikke om gjenforeningen skulle bli en suksess. På de to første Latin Quarter albumene hadde hun fungert som et blikkfang for bandet, ikke minst gjennom sin vakre stemme.

Steve Skaith: "It was easy. I felt like a change in what I was playing with the Steve Skaith Band and thought that it would be a good time to get back with Latin Quarter. I knew that with Yona on board, the project would be quite succesful. I had made 'Latin Quarter Revisited' with Steve Jeffries and was still in touch (socially) with Greg and Yona. So I made some phone calls and they said yes. Really easy."

Dessverre fikk han ikke med seg Richard Wright, som hadde vært med på alle Latin Quarters album, da han var for opptatt i lærerjobben sin. Steve Skaith: "Unfortunately Richard Wright could not get involved as he has a full-time job teaching guitar at the Royal College and the Yehudi Menuhin International School."

Latin Quarter i 2011: Steve Jeffries, Steve Skaith, Yona Dunsford, og Greg Harewood.

Men selv om Latin Quarter nå var samlet slet de med å finne tid til å jobbe sammen og øve inn nye låter. I starten traff de hverandre kun en gang i måneden. Men etter hvert klarte alle å frigjøre mer tid til prosjektet, slik at de fikk spilt inn en plate. Steve Skaith: "At first it was a little strange because we could only get together once a month and it didn't feel like a band. But as time passed we met more often, finished the album."

Steve Skaith: "We thought about trying to recreate one of the very first

Latin Quarter photo sessions from 1984, with us on a staircase like this."

Som i 'gamle dager' var det Steve Skaith og Mike Jones som skrev de fleste låtene. Mens de andre bidro på enkeltspor, slik som vakre "No Man's land" og "Unwind". Platas høydepunkt var førstnevnte spor, og tittellåta "OceanHead". Steve Skaiths og Steve Jeffries favoritt fra plata var "Even Superman (Is Dead)" - en låt som på en ironisk måte uttrykker frustrasjon over at verden ikke lenger har helter som Supermann, John Lennon eller Marx som ungdommen kan se opp til.

"OceanHead" kunne minne om Latin Quarters første album, med vakker sang fra Yona, smakfulle, tandre arrangement, og tekster som tar opp samfunnsspørsmål, slik som i "Miss Teen U.S.A." og "The last flight of Dag Hammarskjold". Tekstene handlet mye om politikk men også om ydmyk menneskelighet og tapt kjærlighet. 

Steve Skaith og Yona Dunsfords vokal var intens og vakker. Noe som bidro til den forfinende, litt tandre stemningen på "OceanHead".

I 2012 ga Latin Quarter ut sitt første album på 15 år - kalt "OceanHead".

17. februar 2012 ble "OceanHead" gitt ut, til stor interesse fra bandets gamle fans. Særlig i Tyskland var det mange som var opptatt av plata, og mange tyske aviser anmeldte den. 

Som første singel fra plata ble "Even Superman (is dead)" gitt ut i februar 2012. Senere ble også "If I Believed In God" gitt ut på singel.

I februar dro Steve Jeffries, Steve Skaith, Yona Dunsford, og Greg Harewood ut på turne i Tyskland, der de gjorde 17 suksessrike konserter. Steve Skaith: "When we did the German tour, it really felt like a group again."

5. april opptrådte bandet i London, i mai var de i Surrey, og i juni gjorde de en konsert i Nederland.

Etter en rolig periode var Latin Quarter tilbake med et nytt studioalbum, 3. mars 2014, kalt "Tilt". I Storbritannia ble ikke plata lagt ut for (fysisk) salg før i mai. Som på "OceanHead" bestod bandet av Greg Harewood, Yona Dunsford, Steve Jeffries, og Steve Skaith. I tillegg hadde de fått med seg Martin Ditcham (trommer, percussion) som nytt medlem. 

Ditcham var en erfaren trommeslager som tidligere hadde spilt med kjente navn som The Rolling Stones, Sade, Elton John, Tina Turner, Everything But The Girl, U2, Nik Kershaw, Marc Almond, Mary Black, Diana Ross, Brian May, og Chris Rea. 62 år gamle Ditcham var opprinnelig fra Ilford i Essex.

Martin Ditcham ble medlem av Latin Quarter fra 2013 og utover.

Mike Jones hadde som vanlig ansvaret for tekstene på plata. I tillegg hadde de fått hjelp fra 80-talls helten Chris Rea på gitar.

Plata falt i smak hos fansen, særlig "The Cat", "Tilt" og "Marianne". Sistnevnte ble gitt ut på singel. "Tilt" fulgte i samme spor som "OceanHead", med flotte sanger og engasjerende tekster.

Det er noe tandert og følsomt over måten Steve og Yona synger på, med lavmælt komp. Noe som gjør hele plata svært vakker (webmaster).

Albumet "Tilt" fra 2014.

Bildet av pariserhjulet på forsiden av "Tilt" var hentet fra kystbyen Brighton. Og det var også her bandet startet promoteringsturneen for plata. Etter noen konserter i England dro de over til Tyskland, der de fleste av bandets fans bor. Også Luxembourg og Sveits ble besøkt på turneen.

På flere av konsertene i Tyskland var Steve Jeffries datter Becky Carewe-Jeffries oppvarmingsartist. 

 Latin Quarter i 2014.

I august 2014 ble det kjent at Greg Harewood og Yona Dunsford valgte å forlate Latin Quarter. Årsaken til at de valgte å slutte var manglende motivasjon til å fortsette som medlemmer av bandet. Fra Latin Quarters egen nettside: "Sorry to say that Greg and Yona won’t be playing with us anymore. Well, at least not live. Yona has offered to sing on the next album but doesn’t want to tour and Greg has hung up his LQ boots for good."

I oktober var Latin Quarter ute med en helt ny singel, kalt "Remember". Låta var imidlertid ikke ny, da den opprinnelig var å finne på bandets album "Mick & Caroline" fra 1987.

I desember ble det via Latin Quarters Facebook-side kjent at Steve Skaith tenkte å gi ut et soloalbum, med nyversjoner av bandets låter, slik han gjorde det på "Latin Quarter Revisited". Steve Skaith: "The arrangements and vibe on the album is very different to the originals, almost new songs in a way. We haven't changed any lyrics this time as they stand as comments on a particular time. It was tempting though on 'Swimming against the Stream' to change 'Howard Beach' to 'Ferguson'. We could call the album 'Latin Quarter Revisited Volume 2' though it probably won't be." 

Steve ønsket også å gjenskape de gamle låtene slik de framstod på den tiden de ble skrevet og innspilt som demoer, med et mer autentisk og nakent lydbilde. Med seg på plata fikk han Steve Jeffries.

Plata fikk tilslutt navnet "Bare Bones", og ble gitt ut i april 2015. Låtene som ble covret var disse: 

1. Swimming against the Stream
2. Bride on the Bridge
2. America for Beginners...
4. No Rope as Long as Time
5. Contention City
6. The men below
7. The Big Pool
8. Like a Miracle
9. Love has Gone
10. The Weatherman
11. Wounded in Action

 "Bare Bones" med Steve Skaith.

Samme måned som "Bare Bones" ble gitt ut dro Steve ut på en soloturne. Turneen ble fulgt opp med en ny turne, i Storbritannia. Denne gang som Latin Quarter. Besetningen i bandet var Martin Ditcham på trommer, Yo Yo Buys på bass, Steve 'Jaffa' Jeffries på keyboard og Steve Skaith på gitar og vokal.

På turneen framførte bandet flere nye låter, slik som "Dylan Thomas Was Right" og "Below The Water".

Steve Skaith og Latin Quarter på scenen i London 7. november 2015.

Ny mann i bandet var Johan Buys, eller Yo Yo Buys som han kaller seg. Buys er sør-afrikansk, med bakgrunn fra bandet The Usual. Siden 2001 har han bodd i Storbritannia der han har spilt med så mye som 150 ulike band, orkester og artister.

Yo Yo Buys ble med i Latin Quarter i 2015.

I 2015 var det ikke planlagt noe nytt Latin Quarter album. Likefullt var bandet ute med en ny singel, kalt "I Am A Refugee". Som tittelen antyder omhandler låta flyktningesituasjonen i verden, og da særlig flyktningekrisen i Syria på den tiden. Budskapet var at de europeiske og asiatiske landene må åpne grensene sine for de som er på flukt. Og ikke la rasistene med sine kritiske holdninger til flyktningene få vinne.

Steve Skaith: "This is just a song. It does not propose a solution to the refugee crisis– though I guess that would be a combination of serious and generous aid to existing refugee camps; humane and well-managed acceptance of refugees throughout Europe, the middle East and further; and an acceptance that some refugees will be temporary and others permanent. But there is still a reason for the song – against those racists who reject them on ‘principle’, and those others who try and insinuate that many of these people are not really refugees and are tricking us out of aid."

"I Am A Refugee" var definitivt en av de bedre låtene Latin Quarter noen gang hadde gitt ut, som en vital låt med en flott produksjon. 

Pengene fra salget av singelen gikk til den tyske hjelpeorganisajonen Proasyl.

Singelen "I Am A Refugee" som omhandlet

flyktningekatastrofen i Syria, og folks holdninger til flyktninger.

I januar 2016 presenterte Steve en demo på Latin Quarters Facebook-side, kalt "Dark Side Running". Låta fulgte opp temaet i "I Am A Refugee", med krigen i Syria. Men denne gang med fokus på ondskapen britiske fremmedkrigere fikk seg til å gjøre i landet, som medlemmer av IS.

Steve Skaith: "I have read a number of accounts of the lives/personalities of young British Muslim men who have been out to fight in Syria and ended up in the ranks of ISIS and committing all kinds of horrible acts. The thing that comes over every time is how different they were from the ISIS warriors they then became."

På samme tid kunne Steve fortelle at han og bandet jobbet med en ny Latin Quarter-plate som de håpet å ha klar i september 2016. Steve Skaith: "We are hard-(ish) at work on the new band album which will probably be titled 'THE IMAGINATION OF THIEVES'. Out in September with hopefully a single in early summer. But...."

Latin Quarter i 2016, med Steve Skaith, Steve Jeffries, Martin Ditcham og Yo Yo Buys.

27. august 2016 opptrådte Latin Quarter på Purbeck Valley Folk Festival, helt sør i England.

Helt siden starten har Mike Jones hatt ansvar for tekstene på Latin Quarters plater. Men i forkant av utgivelsen av "The Imagination Of thieves" følte han at det var på tide å gi seg, så hans siste bidrag ble låtene "Blue Drifting" og "Below The Water" som begge ble å finne på plata. Inn i hans sted kom Michael MacNeill som i mange år hadde vært en stor fan av Latin Quarter, og som hadde vært aktiv på bandets Facebook-side. Sammen med Steve skrev MacNeill "You And Me", "Should Have Been Burried", "Bankrobber's Lament", "The River Runs" og "The Promise". Også Steve Jeffries bidro som låtskriver på flere spor.

Steve Skaith og Mike Jones sammen på scenen i 2012 (Latinquartermusic.com)

Heller ikke Yona Dunsford kom til å delta på det nye albumet, noe som gjorde at Steve og co. måtte ut og finne en ny kvinnelig sanger, kun måneder før plata skulle gis ut. Valget falt på soprano/musikal-artisten Mary Carewe, som Steve Jeffries var sammen med, og hadde flere barn sammen med. De to har samarbeidet siden 80-tallet, og har også et bandprosjekt, kalt First Ladies Of Song gående sammen med sine døtre og andre musikere. Også LQs Martin Ditcham og Yo Yo Buys er medlemmer av First Ladies Of Song. I 2015 var de ute med CDen "Celebrating The First Ladies Of Song".

Steve Jeffries (bak) og Mary Carewe (midt foran) som medlemmer av First Ladies Of Song.

I mai var Steve ferdig med sin del av innspillingen. Det som stod igjen var at Steve Jeffries mikset og produserte ferdig plata. I tillegg måtte han hyre inn kvinnelige sangere i tillegg til Mary Carewe, en fiolinist og en cellist. 

På Latin Quarters Facebook-side omtalte Steve det nye albumet slik: "It's sounding like the best LQ album ever (they all are) and difficult to categorise. A bit of pop metal in there, bit of country folk, bit of (please) radio friendly love song , bit of Alt-J, bit of other stuff."

"The Imagination Of thieves" ble lagt ut for salg i september 2016, på det tyske selskapet Westpark Music. I tillegg til CD og nedlasting ble plata gitt ut på hvit vinyl i 500 eksemplarer, noe som var svært populært hos bandets dedikerte fans.

"The Imagination Of thieves" fra 2016 ble bl.a. gitt ut på hvit vinyl.

"The Imagination Of thieves" var en tander og vakker plate slik man var blitt vant med fra Steve Skaith og hans band. 

Tekstmessig var hovedtemaet på plata korrupsjon, og hvordan rike folk lurer unna store beløp fra beskatning i skatteparadis og i 'lovlige' selskapskonstruksjoner.

Steve Skaith: "Reading all this stuff about off-shore tax havens really does show us that the British ruling class is as corrupt as the next one. But probably smarter. Just set it all up so it's legal. You can be as rich as the Duke of Westminster and still think that paying proper taxes is for the workers of this world. Someone should write a song about it. Wait a minute......"

Tittellåta "Thieves Imagination" handlet om korrupsjon på ulike nivå i samfunnet. Steve Skaith: "The first verse of this song is based on an experience I had in Mexico. The second is referring to an infamous fighter aircraft deal between the UK and Saudi Arabia in which it was alleged a Saudi prince received £1 billion. There was an investigation until, in 2007, Tony Blair ordered it to be stopped."

Ellers handlet "The Imagination Of thieves" om politiske forhold rundt om i verden, men også sanger om kjærlighet, slik som i "Her Song" og "You And Me". "I Am A Refugee" og "Dark Side Running" som hadde vært ute en god stund allerede var også med på plata.

Man fikk assosiasjoner til folk/protest-sangerne rundt 1970, med folk som Phil Ochs, Joan Baez, Donovan og Gordon Lightfoot.

Etter utgivelsen av albumet dro Latin Quarter ut på en større turne med hovedfokus på Tyskland, der de fortsatt hadde flest fans. Som i 2014 fikk publikum mulighet til å bli kjent med stemmen til Becky Carewe-Jeffries, da hun var oppvarmingsartist på flere av konsertene.

LQ stilte også opp til intervju i flere medier, og det ble brukt tid på å promotere det nye albumet via de ulike nettsidene Latin Quarter har.

Rett før Latin Quarter reiste over til Tyskland skjedde det ting som gjorde at trommeslager Martin Ditcham ikke hadde mulighet til å bli med. Steve ble derfor nødt til å hive seg rundt for å finne en dyktig trommeslager som kunne overta. Og som i forkant av den britiske turneen i 1986 ble Richie Stevens redningen. Han spilte trommer på klassikeren "Modern Times", og har i årene etter deltatt på en lang rekke innspillinger, med bl.a. Boy George og Mica Paris. Steve Skaith: "Yes, that Richie Stevens who was our very first drummer and who played on all of Modern Time."

På konsertene i England var Martin tilbake bak trommene, og på enkelte av konsertene deltok både Martin og Richie, slik som på konserten 15. oktober.

Med på turneen var også Mary Carewe som fant tid mellom oppdragene til å opptre sammen Latin Quarter.

Richie Stevens og Mary Carewe

Etter at turneen var over gikk Steve og Michael MacNeill igang med å skrive nye låter, uten at det på den tiden forelå planer om noe nytt album. I april 2017 ble 6 nye låter spilt inn på bånd, og i mai ble disse og andre låter spilt inn pånytt med Richie Stevens og Yo Yo Buys tilstede i studio.

Parallelet med Latin Quarter og First Ladies Of Song er Steve Jeffries også opptatt med produksjonsselskapet Atlantic Seven, sammen med Patrick Shart, der de har spesialisert seg på å tilby lyder og stemningsmusikk som kan brukes i filmer, reklamer m.m.

Jeffries har i motsetning til Skaith alltid vært opptatt ny musikk og teknologiske nyvinninger, noe som har bidratt til å gi Latin Quarter et tidsriktig, men samtidig lett gjenkjennbart lydbilde.

I januar 2017 dro Steve ut på en solo-turne sammen med Ray Cooper fra Oysterband. Litt senere opptrådte Steve Skaith og Steve Jeffries som en duo på en konsert i Skottland.

I mars 2017 ble "You And Me" gitt ut som digital singel fra "The Imagination Of thieves", i en remikset og remastret versjon. Beregnet for de mange radiostasjonene rundt om i Europa.

"You And Me"

I april 2017 ble Mike Jones kringkastet til mange millioner briter da han stilte opp på Frokost TV på BBC for å prate om Beatles-albumet "Sgt Peppers" og Latin Quarter. Jones så svært ungdommelig og frisk ut.

Mike Jones på BBC TV.

I oktober 2017 var Steve og Steve ute på en mini-turne som duo, med opptredener i Liverpool, Innerleithen, Lincoln og London. Turneen hadde navnet Latin Quarter 'Bare Bones'. I Innerleithen opptrådte Steve og Steve i kirken St. Andrews Church, der de satt på hver sin stol framme ved alteret.

Steve og Steve ute på "Bare Bones Tour" (bilde: Martin Klaus Fischer).

Etter turneen fortsatte arbeidet med det neste Latin Quarter-albumet. 

Latin Quarter har i alle år vært et populært band, og låtene fra 80-tallet blir hentet fram igjen gang på gang av brukere på de ulike streaming-tjenstene som fins. Dessverre resulterer ikke det i mange kronene for artistene bak låtene. For hele 30.000 nedlastinger av låta "Toulouse" fra 1985 mottok Steve kun 35 kroner. Noe som umulig kan være rett.

Steve Skaith: "Complaining? Why would I? I just received £3.49 for 30,137 plays of Toulouse on 'Alliance Google' (whatever that is.) And Spotify Netherlands just handed me £2.71 for a measly 10,222 plays of Radio Africa. Life is good."

I november-januar ble arbeidet med den nye plata intensivert. I tillegg til Steve og Steve, Yo Yo Buys og Richie Stevens, var Mary Carewe også med på plata, som fikk navnet "Pantomime Of Wealth". Carewe som hadde vært musikalsk gjest på den forrige plata var fullverdig medlem av Latin Quarter på "Pantomime Of Wealth".

Selv om Martin Pitcham ikke lenger var trommeslager i bandet deltok han på låta "Trees". Også Richard Wright som hadde vært medlem av Latin Quarter fram til 1997 deltok med sin el-gitar på "Pantomime Of Wealth", på 5 låter. Marys søster Anna Carewe spilte elektrisk cello på "The Lamentable Ballet".

Steve Jeffries, Steve Skaith, Mary Carewe, Richie Stevens og Yo Yo Buys i 2018.

Steve Jeffries produserte "Pantomime Of Wealth", i tillegg til at han spilte keyboard, mikset, programmerte, og koret på albumet.

14. februar ble tittellåta "Pantomime Of Wealth" gitt ut som en forsmak på albumet. Låta var skrevet av Steve, Steve, Richie og Yo Yo i fellesskap, i studio. At alle medlemmene av LQ skrev en låt sammen hadde ikke skjedd tidligere. Bakgrunnen for tittelen var Richie Stevens opplevelser fra et langt liv i musikkbransjen, der han og band han hadde spilt med ofte opptrådte i lukkede arrangement hos rike mennesker. Her ble han vitne til overdådig rikdom, hos mennesker som lot som om de var opptatt av menneskerettigheter:

Here’s the renaissance man from the 80’s band talking to the oligarch
He’s heard all the rumours but he wants to find out for himself
But the daughter assures him they’re fans of human fights
So he’ll sing for his supper in this pantomime of wealth
In this worldwide pantomime of wealth.

2. mars kunne Westpark stolt presentere albumet "Pantomime Of Wealth", og det flotte coveret som kom sammen med utgivelsen. Et cover som var laget av det Essen (Tyskland) baserte selskapet Neomania Design. 

Den fysiske utgaven av plata var klart for salg 13. april 2018. Som sist ble albumet gitt ut på hvit vinyl i tillegg til CD.

"Pantomime Of Wealth" fra 2018, med det flotte coveret.

Albumet solgte bra i Tyskland, og brukbart i Sverige og Storbritannia. I Tyskland ble også "Lamentable Ballet" og "Trees" spilt jevnlig på radio.

Som på tidligere album var "Pantomime Of Wealth" en fin blanding av vakre melodier og tekster som får en til å tenke. Slik som i "Oh Mexico" som omhandler korrupsjon og narkotikakrigens stygge dødstall. Og den vemodige "Niamh" som kunne minne om noe av The Velvet Underground. Tittellåta, den Beatles-aktige "Free As A Bird" og den synthdrevne og fengende "All I Could Do" var også høydepunkt på plata. På sistnevnte låt fikk alle i bandet mulighet til å synge et vers.

I april 2018 dro Latin Quarter igjen ut på en tysk turne, med 14 konserter. For anledningen var verken Richie Stevens eller Martin Pitcham med på trommer, men en yngre herremann ved navn George Cook (Eminem, Birdy, Marika Hackman, Jamie N Commons).  Mary Carewe var også med, noe som gjorde det lettere å gjenskape lydbildet fra plata.

George Cook

Becky Carewe-Jeffries og hennes samarbeidspartner Connor Michael Roff i Little Water var oppvarmingsband på turneen.

13. august 2018 ble Steve Skaith intervjuet av den amerikanske radiostasjonen Beach Blanket for Bingo. Her fortalte Steve om den nye plata og historien til Latin Quarter.

I august 2018 la Steve og Steve planer for en ny turne i 2019, denne gang som Latin Quarter Trio (med Steve, Steve og Mary Carewe). I tillegg til å øve på materialet de skulle framføre, skrev de nye låter - i første omgang med tanke på å gi de ut som en EP. Men etter hvert som mange gode ideer materialisterte seg og flere og flere låter ble spilt inn fikk de en ide om å gi de ut som et helt album. Et album de tenkte å kalle "The Colour Scheme". 

Steve Skaith: "So what started as an attempt to put together an EP for the trio tour is turning into an LP for the trio tour. 10 songs now in the works including a complete rewrite of one from "Mick and Caroline' and 3 from 'Modern Times' which haven't been played live since 1987. (So we are not talking Radio Africa or America for B or Eddie....)."

5. januar 2019 kom Steve Skaith med en oppdatering på innspillingen, om at "The Colour Scheme" kom til å bli en instrumental plate.

19. oktober opptrådte Steve, Steve og Mary på The Slaugthered Lamb i London. Like etter gjorde de også konserter i Poynton og Glasgow.

Steve, Steve og Mary som Latin Quarter Trio

I mars dro de tre ut på en "Colour Scheme Tour", med oppstart i Kaiserslautern, Tyskland, 28. mars 2019. Deretter fulgte Hagen, Essen, Hannover, Zwickau, Küps, Metzingen-Glems og Freiburg.

I april 2019 var "The Colour Scheme" også tilgjengelig på CD, med tracklista:

1. Nomzamo
2. Seaport September
3. The Colour Scheme
4. Branded
5. Cut The Cord
6. Freight Elevator
7. Love Didn't Get There First
8. No Ordinary Return
9. Toulouse
10. Little By Less

For de som hadde fulgt Latin Quarter en stund var plata et gjensyn med mange kjente låter, i ny musikalsk drakt.

Latin Quarter galleri:

Studioalbum

	Modern Times 1985		Mick & Caroline 1987
	Swimming against the Stream 1989		Long Pig 1993
	Bringing Rosa home 1997		OceanHead 2012
	Tilt 2014		The Imagination Of Thieves 2016
	Pantomime Of Wealth 2018