Med sin teatralske musikk og framferd har Nick Cave i alle år vært en artist som har fascinert meg. Han minner meg litt om Marc Almond, en annen favoritt, i sin komplekse framferd og billedlige musikk. Jeg må innrømme at jeg ikke lyttet så alt for mye til ham før han kom med "The Good Son" i 1990. En plate som ble min inngangsbillett til Caves musikk. Jeg var / er veldig fascinert av dommedagsstemningen i "The Weeping Song" om alle disse sorgfulle menneskene.

"Let love in" ble en fin fortsettelse da den kom i 1994. Vekslingen mellom mørke rockelåter og melankolske ballader passet meg bra. Og jeg var blant de som lot meg sjarmere av popplata "Murder Ballads" med sine morbide tekster. "Where the wild roses grow" er da en fin låt, selv om den er lett tilgjengelig? 

"The Boatman`s Call" blir gjerne framhevet når folk skal velge sin favoritt Cave plate. Og også jeg mener den er blant hans beste. Med sitt pianospill og ettertenksomme låter er den fin å høre på i vintermørket (og ellers). En annen favoritt er "No more shall we Part". Man fornemmer en vekkelsespredikant som forkynner sitt vemodige budskap. Kompet med Caves pianospill.  Vakkert er et passende ord.

Samme ord kan man bruke om "The Lyre of Orpheus". Også den smakfulle innpakningen til platene "The Lyre of Oprheus" og "The Abbatori Blues" forteller lytteren at man her får en mer distingvert musikalsk opplevelse enn hva coveret på f.eks. "From her to Eternity" ga varsel om. Likefullt har "Abbatoir Blues" mye av det samme opprivende lydbildet som "Eternity" har. De to cdène som kom i 2004 krever litt tid før man kommer under huden på låtene. At de varer i hele 83 minutt gjør også sitt til at de krever litt mer av lytteren.

Jeg er nå kommet dit at jeg føler behov for å fordype meg mer i Caves tidligere materiale. Den opprivende men vakre "The Mercy Seat" fra "Tender Prey" forteller meg at Cave har mange perler liggende på lur fra 80 - talls platene også. Selv om man må jobbe seg gjennom litt flere lag med "støy".

Nick Cave er en spennende fyr og musiker. Tekstene hans er et studium verd. Og de  forteller om en person med en kompleks personlighet fylt av frykt og frustrasjon, men også varme og håp. Og han har en sjelden evne til å fortelle om sine innerste tanker. På en måte som fengsler mennesker verden over. 

Tilbake