Og det var da også jeg ble oppmerksom på ham. Jeg husker jeg var skeptisk til ham i begynnelsen. Det var noe med oppsynet hans jeg ikke likte. Og muligens også det faktum at han tok oppmerksomheten bort fra de andre artistene jeg likte på den tiden. Jeg likte heller ikke låta "Purple Rain" noe særlig. En låt som fjortisjentene hylte til da den ble spilt på disco`n eller på festen. Og det skulle ihvertfall ikke jeg like. 

Men så hørte jeg "When doves cry", og jeg endret holdning nesten momentant. For dette var musikk helt etter min smak. En tøff poplåt med et synthkomp slik jeg likte det. Også "Let`s go Crazy" var tøff. Så det endte med at jeg dro til platebutikken for å kjøpe plata. Da jeg kom ut var jeg lettere sjokkskadet. Jeg, har kjøpt en Prince plate!! Men plata var fin den. Enda bedre ble da han ga ut albumet "Around the world in a day". Den dag i dag min favorittplate med Prince. At andre syntes plata var utilgjengelig gjorde ting nesten bedre. For plata er langt fra utilgjengelig. Med flotte låter som "America", "Raspberry beret", "Around the world in a day" og "Pop life". 

Også "Parade" og "Sign of the Times" ga meg fine musikkopplevelser. Derifra og utover 90 - tallet ble Prince en artist jeg tok fram av og til. Og som kun unntaksvis ga ut plater jeg lot meg fenge av. Slik som "Diamonds and Pearls" og "The Love symbol". Og jeg fant fram til den gamle klassikeren "1999" som jeg likte godt. I hele tatt kjøpte jeg opp alle platene han hadde gitt ut. Noe som gjør at jeg idag har 40 plater med ham i samlingen min. 

Destod mer gledelig var det da at han i 2004 kom med den glimrende popplata "Musicology". En plate som gjør at både jeg og tusenvis av andre Prince fans har fått fornyet tiltro til den lille mannen. På mange måter er jeg en like sterk Prince fan i dag, som jeg var da han ga ut "Around the World in a day" for nesten 20 år siden. Og jeg gleder meg til fortsettelsen. For jeg tror vi har mye å glede oss til i årene framover.