Mitt første møte med Queen var under en konfirmasjonstur da jeg var 14 år. Da ble "News of the World" spilt på et av rommene, og jeg syntes det var tøff musikk. Det gikk nok mye på "We will rock You" og "We are the Champions". Dermed hadde jeg fått et visst forhold til bandet.

Gjennombruddet kom da jeg ved en feiltagelse kjøpte plata "Hot Space". Fordi jeg trodde den inneholdt David Bowie låta "Putting out Fire", Bowie var den store helten på den tiden. Det var en låt der som het "Put ut the Fire", og jeg visste Bowie og Queen hadde laget en låt sammen. 

Nedturen var stor i begynnelsen, men etter hvert syntes jeg det var mye fin musikk der. Bla. "Under Pressure", "Put out the Fire" (den var jo bra), "Las Palabras de Amor", og "Staying Power". 

Jula 1982 ønsket jeg meg "Greatest Hits" fordi jeg visste "We are the Champions" var der. Men jeg klarte ikke å vente til julaften. Så jeg åpnet pakken forsiktig og lyttet til plata i smug. Og jeg likte plata veldig godt. Det var nesten magisk å høre på den med alle de fine låtene. "We are the Champions", "Bohemian Rhapody", "We will rock You", Killer Queen", "Play the Game"... Alle låtene var jo utrolig flotte. Faktisk tror jeg ennå i dag at dette er den plata jeg har spilt mest i mitt liv. Og den som har gjort sterkest inntrykk. Musikkopplevelsene er gjerne sterkere når man er ung.

Jeg var litt uheldig med kjøpet av både "Hot Space" og "Greatest Hits", på den måten at ingen av dem inneholdt "Under Pressure" - låta som jeg visste Queen og David Bowie hadde samarbeidet om. Mens på senere utgaver av begge platene er den tatt med.

Ettter den godbiten ønsket jeg meg alle Queen platene. Men økonomien på den tiden begrenset hva jeg hadde råd til. Så det ble til at jeg kjøpte "Jazz" og "Flash Gordon". Sistnevnte var ikke mye å høre på. Men "Jazz" var en veldig bra plate. En av de beste de har laget. "Bicycle Race", "Fat Bottomed Girls" og "Don`t Stop me Now" kjente jeg fra "Greatest Hits". Men det var mye annet bra her også. Låter som "Mustapha", "Leaving home ain`t easy" ( minner om Beatles` "She`s leaving Home"), og "More of that Jazz". I tillegg likte jeg godt deres vandring mellom ulike sjangere. Fra arabisk, til heavy, til pop, til funk til musichall ("Dreamer`s Ball"). Men aldri jazz..

Jeg fortsatte deretter med "The Works" da den kom ut. Også den falt i smak selv om den var popète. Det passet meg ganske bra, da også jeg var blitt mer poporientert i smaken. "Radio Ga-Ga" ble spilt om og om igjen. Jeg samplet også "blipp blopp" lydene midt inni låta. Og prøvde å lage noe eget ut av det. I motsetning til mange andre fans, likte jeg godt at Queen dro inn såpass mye synth på plata. Bla. på "Machines". På dette tidspunktet var jeg en stor Queen fan som prøvde å få med seg mest mulig om det som foregikk rundt bandet.

"A kind of Magic" fra 1986 ble en ny opptur. Jeg hadde hørt låta "One Vision" og "A kind of Magic", og likte de. Og filmen "Highlander" som musikken er brukt i, gjorde også voldsomt inntrykk. Den dag i dag er det favorittfilmen min. Så plata falt absolutt i smak. En tid var det favorittplata mi med Queen. Låter som "Who wants to live forever", "Gimme the Price" og "Friends will be friends" var alle veldig fine. "Who wants to live forever" synes jeg fortsatt er den beste låta de har laget. 

Albumene som kom etter "A kind of Magic" gjorde ikke like mye inntrykk. Plater som "The Miracle", og "Innuendo" var greie nok. Men det var helst enkeltlåter  jeg falt for. Ikke hele albumet. Jeg brukte heller tid på å supplere samlingen med de gamle utgivelsene som jeg manglet. Bla. "Queen II", "Sheer Heart Attack" og "A night at the Opera". Det var plater som inneholdt veldig mye fin musikk. Også her er det spennende å høre hvordan de vandrer fra det heavye over til mer banale stemninger. Slik som "Brighton Rock" vs. "Bring back that Leroy Brown". Og jeg fikk ørene opp for flotte låter som "In the Lap of the Gods" og "Lily of the Valley". "A night at the Opera" visste jeg var bra - men ikke at den skulle være så bra. Plata er en sammenhengende triumfferd i god musikk. Morsomme låter som "Lazing on a Sunday afternoon", "Seaside Rendezvous", og flotte låter som "39", "Prophet`s Song", og klassikeren "Bohemian Rhapsody". Plata er blant mine 10 beste album, uansett artist.

Så det var nok av grunner til å fortsatt like Queen. Etter Mercurys død ble det naturlig nok ikke mye nytt å glede seg over. Men jeg synes "Made in Heaven" fra 1995 var en grei plate med flere fine låter. Slik som "Made in Heaven" (gammel Mercury låt), "Heaven for Everyone" og "It`s a beautiful Day". 

I årene etter den har jeg fortsatt å kjøpe ulike plater med Queen, noe som gjør at jeg idag har en anselig mengde Queen plater. Plater jeg tar fram med jevne mellomrom, og som fortsatt imponerer med sine kvaliteter. Queen har en sjel, og en lekenhet i sin musikk som dagens musikk ikke er i nærheten av. Noe som gjør at de nok aldri vil gå av moten, i hvert fall ikke hos meg.

Queen biografien som dere finner på denne siden er min hyllest til Freddie og bandet. Jeg har brukt flere måneder på den, der det meste av fritiden har gått med. Drivkraften har vært min kjærlighet til musikken deres. Musikk jeg aldri kommer til å bli lei av.