|
Jeg gikk gjennom
80-tallet med et visst hatforhold til
The Smiths. Da de
bidro til å plassere artister som
Thompson Twins, Howard Jones,
Spandau Ballet, Duran Duran
m.fl. i skyggen. Til fordel for en
gitarpop bølge på 2. halvdel av 80-tallet som The Smiths
var startskuddet for. Dessuten syntes jeg
Morrissey
virket som
en usympatisk fyr, og da giddet jeg heller ikke å like musikken
deres. Musikk som jeg også opplevde som litt kjedelig fordi den
hovedsaklig bestod av gitarer. Fortsatt er jeg nok av den
oppfatningen at Morrissey ikke er av de hyggeligste som fins.
Men musikken deres har jeg iløpet av de siste 5 åra fått stor
sans for. Først med låter som
"I started
something I couldn`t finish" og
"Heaven
Knows I`m miserable Now", Deretter "Stop
Me If you Think You`ve heard this One before",
"Half a
Person" og "Panic",
og deretter det meste av
diskografien deres.
Sisteutgivelsen "Strangeways here we come" er den plata jeg desidert liker best. Ganske enkelt fordi den inneholder flest fine låter. Og har et litt fyldigere lydbilde enn de andre. I starten var det litt vanskelig å orientere seg i jungelen av studio-og singel album. Som med så mange andre band, ser det ut til å være markedskreftene som har bestemt at det skal være så mange unødvendige samleplater i omløp. Selv om The Smiths er et "byband" fra Manchester, fornemmer jeg stadig den engelske landsbygda når jeg hører Morrissey synge. Kanskje fordi både sangen og låtene er såpass ujålete? Og fordi Morrissey og Marr har irsk bakgrunn? Uansett høres The Smiths veldig britiske ut. Noe som kanskje forklarer problemene de hadde med å slå gjennom utenfor Storbritannias grenser. Jeg fikk med meg mye av det som skjedde på den engelske popfronten på 80-tallet. Men endel band gikk jeg glipp av. Og The Smiths er blant de banda jeg driver og "tar igjen" idag. Noe musikken deres så absolutt fortjener. Fin som den er. Også band som James, It`s Immaterial, Blue Nile, Blancmange og The Pixies er jeg iferd med å få øynene opp for, 20 år etter. Men det er jo bedre sent enn aldri, også når det gjelder musikk. |