Familien bodde i en generasjonsbolig med Torhilds besteforeldre i 3. etg av huset, og en tante som bodde i kjelleren. Torhild Sivertsen: "Vi var 9 stykker på det meste, hadde en do - det ble litt trangt av og til."

Torhild vokste opp på Follese som ligger sørvest på Askøy. 

I dag tar det bare 15 minutt med bil for å komme seg til Bergen.

Oppdratt i en kristen familie ble Torhild sendt på søndagsskole, og hun måtte gå i gudstjenester. Hun var også aktiv i et kristent kor fram til hun var 14 år. Da begynte hun å røyke.. Torhild: "Det var den første trassen, jeg røyket Gullsnitt som 14 åring, det samme som Per likte. Så fant foreldrene mine tobakken. Det ble huskestue. De var egentlig ikke strenge, jeg fikk lov å være ute så lenge jeg ville, men da de fant ut at jeg røykte, trodde de at det skulle gå rett utfor med meg. De tenkte på all den andre synden - alkohol, dans - alt mulig."

Som medlem av det lokale koret ble Torhild en dag spurt om å synge solo - noe hun absolutt ikke var klar for. Torhild Sivertsen: "Da gikk jeg hjem og gråt. Jeg var veldig sjenert, og ble fortvilet over at jeg ikke turte. Jeg tok det for høytidelig."

Tøffere var hun som 12 åring, da hun satte opp et 'Strileshow' - med stor suksess.

I ungdommen gjorde Torhild opprør mot bygdekulturen i Follese. Men etter hvert som hun ble eldre lærte hun seg å sette pris på hjemplassen. Torhild: "Jeg ble nesten kvalt i en periode, men gjorde opprør i ungdomsårene. Musikken betydde svært mye for meg, da også. Den satte fantasien i sving og hjalp meg til å ta et oppgjør med bygdekulturen. Jeg er veldig glad i bygda mi."

 Et ungdomsbilde av Torhild Sivertsen

Etter å ha avsluttet ungdomskole på Askøy begynte Torhild på U. Pihls videregående skole, i Åsane ved Bergen. På samme tid ble Torhild med i Ten sing i Bergen, der hun var medlem i 7 år. Ved siden av skolen tjente hun litt penger ved å jobbe i den lokale matbutikken.

Etter videregående skole fikk Torhild seg jobb i en barnehage på dagtid, mens hun tok kurs i markedsføring på kveldstid. Hun jobbet også i en klesbutikk og i et helsestudio før eventyret med Tomboy begynte. 

Torhild og Per Hansmark ble kjærester allerede i 1976, da Torhild var 13 år gammel og Per var 15 år. Allerede året før hadde Per vært frempå, med tilbud om giftemål til Torhild. Til å overbringe tilbudet hadde han hyret broren sin. Torhild syntes imidlertid at det var litt tidlig å gi slipp på barndomstilværelsen som 12 åring, og takket derfor nei til tilbudet. Året etter derimot, var hun mer mottakelig for Pers tilbud. Torhild Sivertsen: "Han hadde Apache sykkel, spilte gitar, gikk i bar overkropp og dongerijakke - ett år kan være mye i et ungt pikeliv."

Forholdet startet med at Torhild ble invitert hjem til Per for å høre på Elton John plater og salmer. Etter å ha vært sammen i 3 år tok de en pause i forholdet. Torhild Sivertsen: "Da jeg var 16, gjorde vi det slutt, slik at vi kunne 'lufte' oss litt begge to. Det holdt til vi var 18, da ble vi sammen igjen.

Per Hansmark og Torhild Sivertsen

Per Hansmark var i likhet med Torhild fra Askøy. Han begynte å spille i band da han var 12 år gammel. Etter å ha avsluttet videregående skole begynte han på universitet for å studere pedagogikk. Ved siden av skolegangen spilte han i ulike band, som alle kan sees på som forløpere til Tomboy.

På veien fikk han med seg Lerø brødrene Øyvind (født i 1961) og Terje (født i 1965). Først øvde de i kjellere på gamleskolen, før de flyttet inn på låven til Lerø brødrene. 

Terje og Øvind Lerø

Terje og Øyvind vokste opp som 2 av 6 søsken. Sine første barneår tilbrakte de i Oslo, da faren deres jobbet i LO. Men etter påtrykk fra barna i familien valgte de å flytte tilbake til Askøy og Follese - samme sted som Torhild kommer fra.

På slutten av 70-tallet spilte de Hansmark og Lerø brødrene i et jazzband som de kalte Myrra, eller Myrra - lyrikk og fusjonsband som de ble kalt. Det ble sagt om dem at de hadde så lange soloer at vokalisten lett kunne ta seg fem minutters kaffepause.

I 1982 bestemte de seg for å endre musikalsk retning, og heller spille popmusikk. De valgte da å endre navn til Gentle Touch. Etter å ha holdt på en stund ønsket å utvide besetningen med en kvinnnelig sanger - de visste bare ikke hvem de skulle spørre. Torhild bidro ativt i jakten på denne sangeren, uten tanke på at det faktisk var hun selv som passet best til jobben. 

Men etter at Per Hansmark hørte kjæresten Torhild synge "Jive talking" med Jon Eberson group av full hals, skjønte han at Torhild var den rette som vokalist. Han overtalte henne til å prøvesynge med bandet, og alle som var tilstede ble imponert av det de hørte. 

Med Torhild Sivertsen som ny vokalist i bandet valgte de å bytte navn igjen. De vurderte å kalle seg Avenue Talk, men ga bort navnet til et bergensband som i 1988 ga ut albumet "Cry For Mercy" (under det navnet). I stedet endte de opp med Tomboy - muligens med en referanse til Torhild.

Tomboy: "Bandet har hatt en rivende utvikling etter Torhild kom med. Da fikk vi liksom formen på låtene, og det har gjort Tomboy til det gruppa er."

Etter at de bestemte seg for å brukeTorhild som vokalist i 1983, ble også saksofonisten Karl Johan Tangset (født i 1957), og trommeslageren Jan Sollesnes (født i 1964) tatt inn i bandet.

 Jan Sollesnes og Kalle Tangset

I tiden som fulgte konsentrerte de seg om å skrive låter og øve, og gjøre prøveinnspillinger. Opptredener ble det ikke så mye tid til i første omgang. Torhild Sivertsen: "Den første gangen vi spilte live var på et sted som het Disken i Bergen i 1984. En silhuett av Carola skulle forestille meg på den første konsertplakaten, vi hadde ikke noe annet."

Per Hansmark: "Vi har ikke villet gå på scenen før vi var sikre på at det vi presenterte var 100%. Vi turnerte ikke i det hele tatt før debutplaten. To lokale jobber var den eneste ute-erfaringen før vi gikk igang med innspillingen. Slik sett er vi vel et studioband, vi hadde ikke engang noe navn på bandet."

Responsen var god, og etter den andre konserten hadde de platekontrakten i boks, med CBS records. 

Torhild Sivertsen: "Ting gikk veldig fort. Kanskje litt for fort."

Per Hansmark: "Egentlig hadde det vært naturlig å starte i det intime formatet, men vi fikk aldri en normal bandtid. Vi fikk platekontrakt med en gang og gikk rett på de store konsertene."

Debutalbumet "Time To Be Free" ble produsert av engelskmannen Murray Munro, som fram til dette var ukjent i det norske musikkmiljøet. Han hadde bakgrunn fra elektrobandet Mainframe som i 1983 ga ut albumet "Tenants of the Lattice-Work" (høres ut som tidlig Depeche Mode). Verken dette albumet eller singlene de ga ut mellom 1983 og 1985 nådde opp på listene i Storbritannia. Før Munro kom over til Norge var han og bandkollegaen John Molloy opptatt med å utvikle lydkortet Greengate DS3 som ble brukt i datamaskinen Apple II.

Mens Tomboy kom til å bli kjent for et fyldig lydbilde med mange tekniske detaljer, og bruk av mange instrumenter. Var Mainframes musikk temmelig minimalistisk, og basert på lyder skapt på Apple II computeren.

Murray Munro og John Molloy i Mainframe med Apple II computeren.

Munro kom til å produsere Tomboys 3 første album. Han produserte også norske I.C. Eyes debutalbum (1988) - bandet hvor David Eriksen debuterte på plate. Etter det dro han tilbake til England, hvor han laget lyder/musikk for bruk i filmer og lignende.

I tillegg til å produsere "Time To Be Free" spilte Munro synthesizer på albumet. Egil Eldøen fra Lava, og Kristian Lindeman koret på plata.

Torhild Sivertsen: "Jeg husker en nedtur i studio. Murray Munro mente jeg ikke var moden nok til å synge enkelte sanger. Jeg likte ikke å høre det, jeg ville jo bli verdensmester! Men han hadde selvfølgelig rett."

Tomboys album ble produsert i Sigma studios i Bergen, et studio som ligger helt ute ved kysten, i et hus som står på påler ute i vannet. Studioet var eid av Kåre Kalvenes, som tidligere hadde spilt med Program 81 og Secret Mission. Erling Lund som var tilknyttet studioet fungerte som lydtekniker på "Time To Be Free".

Sigma var det første studioet i Norge til å ta i bruk det Apple baserte innspillingssystemet som Munro hadde introdusert for dem - og som Tomboy kom til å bruke på innspillingen av "Time To Be Free".

Samarbeidet med Munro startet med at de sendte ham utkast til låter, som han kom med forslag til forbedringer på. Per Hansmark: "Vi sendte demoene til produsenten. Han hjalp oss ut fra ideene som fantes, men han hjalp også til med å forbedre dem."

Per Hansmark: "Innspillingen tok en måned. I den perioden var det veldig intenst, med kun spising, soving og innspilling. Det var utrolig lærerikt."

22. mai 1985 deltok Tomboy på den alternative Grand Prix finalen - kalt "Pop festivalen". Den ble avholdt på restaurant Casablanca i Oslo, og sendt på Sky Channel. Vinneren gikk videre til en finale i Jugoslavia. Tomboy stilte med låta "Take a chance", som senere ble å finne på albumet "Time To Be Free". Også artister som Nick Borgen, Rolf Løvland, og Svein Gundersen deltok i finalen.

I slutten av juni 1985 ble låta "Time To Be Free" gitt ut på singel - som en forsmak på det kommende albumet. Etter to uker ute i butikkene hadde den solgt i 1000 eksemplarer. 

Debutsingelen "Time To Be Free"

Media fattet raskt interesse for det lovende Askøybandet, for på samme tid som singelen ble gitt ut fikk de vist seg fram for hundretusenvis av TV seere da de opptrådte i NRK programmet "Kluzz".

I et intervju på den tiden fortalte Per Hansmark at røttene til Tomboy gikk 10 år tilbake i tid: "Vi har hatt mange navn, og prøvd mange stilarter. Det har vært en lang prosess, og først det siste året har vi følt at vi har vært modne for platemarkedet."

9. juli 1985 ble Tomboy og Torhild Sivertsen omtalt i VG for første gang. I intervjuet kunne Torhild fortelle at hun ikke kunne spille noe instrument eller hadde hatt sangundervisning: "Jeg spiller ingen instrumenter. Det har jeg aldri hatt tålmodighet til å lære. Jeg har heller ikke lært å synge. Den tonen som kommer ut av meg, kommer rett fra halsen og hjertet."

 Det første bildet av Torhild Sivertsen i VG, 9. juli 1985.

Høsten 1985 ble albumet "Time To Be Free" lagt ut for salg, og i midten av november debuterte den på VG-lista, med en 16. plass. Uka etter var den oppe på 9. plass, som beste plassering. Den var inne på VG-lista i hele 21 uker, og solgte til sammen 40.000 eksemplarer. 

 Albumet "Time To Be Free"

"Time To Be Free" vakte oppsikt pga den proffe produksjonen og det gjennomarbeidede lydbildet. Også bandet selv var fornøyd med plata.

Per Hansmark: "Vi er veldig fornøyde med LPen. Den står vi helt og fullt inne for. Det er morsomt å se at den selger bra også. Den store inspirasjonskilden til låtene har vært gammel soulmusikk, som vi har kombinert med moderne virkemidler, så det er blitt en egen sound."

Også nyere ting, som Scritti Politti, Grace Jones, The System og Trevor Horn ble på denne tiden nevnt som inspirasjonskilder.

13. november 1985 hadde Aftenposten en omtale av bandet og albumet. Anmelder Tor Marcussen skrøt av bandets proffe lydbilde, som han mente kunne minne om Eurythmics. Han skrøt også av keyboardist og låtskriver Per Hansmark: "Han stiller med gode melodilinjer, spennende skift og artige arrangement." Låter som ble framhevet var "Time To Be Free", "Close To Me", "Don't Break It" og instrumentalpartiet "End Of The Night (Part II)". Mindre imponert var han av Torhilds engelskuttale og den selvproduserte balladen "Let Us Stay Together", som han mente var en Band Aid lignende sviske.

Sammenligningen med Annie Lennox og Eurythmics var noe Torhild Sivertsen måtte lære seg å leve med, da den ble brukt så ofte at det nærmest ble en klisje. I mai 1985 ga Eurythmics ut albumet "Be yourself tonight", og der var det flere låter som kunne minne om materialet på "Time To Be Free", slik som "Would I Lie To You" og "I Love You Like A Ball And Chain". Plata ble en salgssuksess, med bla. 2. plass i Norge. Om Tomboy hadde vært ute med sin plate noen måneder tidligere hadde man kanskje snakket om at Annie Lennox hørtes ut som Torhild Sivertsen..

Selv var Torhild Sivertsen stor fan av Eurythmics. Torhild Sivertsen: "Jeg hadde egentlig aldri opplevd en stor konsert før jeg fikk se Eurythmics."

Tomboy måtte leve med at de stadig vekk ble sammenlignet med Eurythmics

I tillegg til "Time To Be Free" ble røffe "Close To Me" gitt ut på singel fra albumet.

Til tross for Tomboys suksess i Norge valgte bandets plateselskap å legge ned norskavdelingen, i oktober 1985. Årsaken var dårlig inntjening på de norske plateutgivelsene. Tomboy ble da overført til CBS' internasjonale avdeling.

Etter albumutgivelsen fulgte en suksessrik turne. Her er noen av konsertene de gjorde på turneen :

 * 11. juni 1986 opptrådte Tomboy på Midnattsfestivalen i Lakselv, sammen bla. Kim Larsen, Imperiet, Can Can og DeLillos. 

 * 8. juli 1986 stod de på scenen i Gimlehaften i Kristiansand. 

 * 10. juli 1986 opptrådte de på Fagernes. 

 * 13. august 1986 opptrådte Tomboy foran 2000 mennesker på Dvergnestangen i Kristiansand, i forbindelse med det kristne sommerarrangementet Arena '86. Ifølge Torhild Sivertsen var kristiansanderne de ivrigste publikummerne, når Tomboy opptrådte.

 * 19. desember 1986 deltok Tomboy på gigantkonserten Rockegilde i Horten, Vestfold. Sammen med artister som Åge Aleksandersen, Jonas Fjeld band, Trond Granlund, Marius Müller og Bjørn Eidsvåg.

Til sammen gjorde Tomboy 62 spillejobber i 1986.

I tillegg til dette var Tomboy jevnlig å se på TV høsten 1985, og våren/høsten 1986 :

 * 14. desember 1985 opptrådte de på Lørdagssirkus på NRK TV. Torhild Sivertsen: "Slapp man til på lørdagsunderholdningen på NRK var jo grunnlaget for suksess lagt."

 * Lørdag 5. juli 1986 var Tomboy å se på nattrock på NRK, sammen med band som Simple Minds, Eurythmics, Pet Shop Boys og Arcadia.

 * 19. juli 1986 fikk Tomboy vist seg fram for musikkinteressert ungdom over hele Europa, da VJ Pat Sharp fra Sky Channel laget show i Kongeparken i Stavanger, med Tomboy som musikalske gjester.

2. september 1986 hadde 'Det Nye' Torhild Sivertsen på forsiden av bladet, i forbindelse med en fotosession de arrangerte med henne. På 80-tallet var 'Det Nye' den fremst eksponenten for både ungdomsmusikk og ungdomsmote, og i så måte passet moteikonet Torhild Sivertsen godt inn.

Torhild Sivertsen på fotosession i 'Det Nye'.

* 19. oktober 1986 opptrådte Tomboy på TV aksjonen 'Hjelp uten grenser' på NRK.

 * 25. november 1986 deltok Tomboy i TV programmet Slåbrock sammen med Man Maid - et annet bergensband. Programmet hadde fokus på musikkmijøet i og omkring Bergen, så da passet det bra å ha besøk av Tomboy.

Torhild Sivertsen på TV i 1986, der hun framfører "Don't Break It".

I 1986 ble Torhild Sivertsen og Per Hansmark gift. Etter det ble Tomboy gjerne omtalt som: 'Torhild Sivertsen, ektemann, og venner i bannet'.

Hun valgte å bruke Torhild Sivertsen som artistnavn, og Hansmark som etternavn privat.

Samme år kjøpte de seg hus på Damskjershaugen på Follese, Askøy, med utsikt over fjorden. Torhild var vokst opp like i nærheten av huset. Med årene fikk de også to døtre (Lisa og Maria).

Utsikt over sjøen, fra Follese

Det nærmeste de kom en bryllupsreise var reisen mellom konsertstedene, i tiden etter bryllupet. Per Hansmark: "Vi var ute på turne og spilte, stakk en rask tur hjem og giftet oss, og så ut igjen. Rakk det såvidt, og resten av turneen ble bryllupsreise."

Per og Torhild

Parallelt med de mange konsertene i 1986 jobbet Tomboy med oppfølgerplata til "Time To Be Free". Mye av arbeidet gjorde Per og Torhild i kjelleren på sitt nye hus, der de etter hvert fikk innredet et eget studio. Torhild Sivertsen: "Jobber han (Per) intenst i studio er det bare på med T-skjorte og jeans og gå en etasje ned hjemme." Og "Du skal se Per når han komponerer - Å tjudlande du! Per klimprer på gitar og jeg synger. Eller jeg sitter og skal si noe viktig, så er han helt borte. Trommer med fingrene på bordkanten og svarer med enstavelsesord."

Selve innspillingen ble igjen lagt til Sigma studioet i Bergen, med de samme folkene til å hjelpe seg som på "Time To Be Free". Unntaket var at koristene Egil Eldøen og Kristian Lindeman var byttet ut med Sigvart Dagsland, Håkon Iversen og Frank Ådahl.

Erfaringen fra innspillingen av det første albumet var god å ha når de skulle spille inn denne plata. Per Hansmark: "Denne gang visste vi mer om det å jobbe i studio. Den forrige LPen var jo en plate vi hadde jobbet med hele livet så langt."

Torhild Sivertsen i studio, under innspillingen av "People Get Moving",

mens produsent Murray Munro kan skimtes i bakgrunnen, i kontrollrommet.

Mens Per Hansmark hadde skrevet alle låtene på forrige plate, bidro produsent Murray Munro som låtskriver på "People Get Moving" og "Islands", mens Øyvind Lerø skrev "Dancing In Grey"

Etter suksessen med "Time To Be Free" var det stor interesse for den nye plata i media og blant platekjøperne. Bla. var forhåndssalget på hele 20.000 eksemplarer. Og 24. januar 1987 fikk de en første smakebit da Tomboy opptrådte på Spellemannsprisen på NRK TV med 1. singelen "People Get Moving" - en singel som var ute i butikkene den påfølgende mandagen.

Tomboy på Spellemannsprisen, der de framførte "People Get Moving".

Under framføringen av "People Get Moving" var det noe som gikk galt med røykmaskinen, slik at scenen og lokalet ble fylt av røyk - uten at Torhild og bandet lot seg affisere av det.

Torhild Sivertsen under opptredenen på Spellemannsprisen. 

Aftenposten skrøt av Tomboys opptreden på Spellemannsprisen: "Torhild Sivertsen og Askøy-bandet Tomboy sørget for at det hele fikk 'soul' fra første stund."

Torhild i selskap med bergensjentene Sissel Kyrkjebø og Claudia Scott på Spellemannsprisen.

Albumet "Back To The Beat" ble gitt ut på samme tid som singelen "People Get Moving", og i begynnelsen av februar var albumet inne på VG-lista med en 3. plass.

Bandet selv var svært fornøyd med den nye plata, som både teknisk og låtsmessig var en forbedring i forhold til "Time To Be Free".

Albumet "Back to the Beat" ble gitt ut i januar 1987

Torhild Sivertsen: "Back To The Beat' står på egne ben. Antydningen av soul er utviklet videre, elektronikken er tonet ned for å gi plass til mer varme. Men selvfølgelig er sentrale elementer som f.eks. stemme og musikere de samme."

Også musikkritikerne var begeistret for Tomboys nye plate. Aftenposten skrev: "Nå låter det ikke bare bra til å være norsk, nå låter det bra. Punktum." Og: "Nå fremstår Tomboy som et band med en sjelden følelse for rytme, trøkk og intensitet, som en hovedingrendiens i soul/funk." Låter de framhevet var "Danger Of Love", "Burn It Down", og "Back To The Beat".

I sin 2. uke på VG-lista gikk "Back To The Beat" helt til topps, og der lå den i hele 6 uker før den ble dyttet ned til 2. plass (i 3 uker) av "Wild Frontier" med Gary Moore. Etter 23 uker var den ute av VG-lista. Til sammen solgte "Back To The Beat" 150.000 eksemplarer.

VG-lista 12. mars 1987, som viser at Tomboy hadde toppet 4 uker på rad på toppen av albumlisten.

Allerede etter 4 uker hadde Tomboy solgt til gullplate, noe NRK TV gjorde et nummer av, og sørget for at de fikk overrekt platen på TV. Til stor glede hos Per, Torhild og de andre i Tomboy.

Per og Torhild får overrekt gullplaten etter å ha solgt 50.000 eksemplarer av "Back To The Beat".

26. februar 1987 startet Tomboy på en norgesturne for å promotere "Back To The Beat". De valgte å starte i vinterkalde Alta i Finnmark. VG hadde omtale av konserten i avisen dagen etterpå, der de omtalte Tomboy som: "dyktige, men kalde".

Torhild Sivertsen på scenen i Alta.

Også NRK Dagsrevyen hadde lagt inn en liten reportasje, med omtale av Tomboys Norgesturne. NRK: "Det virker jo akkurat nå, som at suksessen ikke har noen grenser."

Tomboy på Dagsrevyen i 1987.

For å frakte dem rundt langs kysten brukte de messebåten M/S Bolette. Det var også ombord i denne båten som ble omtalt som 'tivoliutgaven av danskebåten', at konsertene ble arrangert. Per Hansmark: "Det flytende kremmerhuset er ikke verdens mest sjelfulle konsertsted. Vi spiser messemat og glaner ut av vinduet, eller hva det heter på en båt. Vi vurderte opplegget nøye, og diskuterte endel fram og tilbake før vi bestemte oss for å bli med båten."

Per Hansmark 'glaner ut av vinduet', mens Terje Lerø spiller dataspill.

M/S Bolette hadde tidligere vært eid av Fred Olsen og brukt som ruteskip. Ved å reise rundt sjøveien fikk de muligheten til å besøke småsteder på kysten som ville vært vanskelig å komme til med bil. Dessuten slapp de rigging av scene, og endeløse kjøreturer gjennom snøstorm og kulde.

Jan Sollesnes og de andre medlemmene av Tomboy på kveitemiddag

hos familien Woll i Harstad - foreldrene til manager Steinar Woll.

For at ikke bandets tekniske utstyr skulle bli ødelagt av sjøgang, var de fastmontert. De hadde også med seg en livvakt kalt Joffe til å passe på Torhild og de andre i bandet. Tomboys reisefølge bestod ikke av mer enn 12 personer, bandet inkludert.

I tillegg til konsertene stilte Tomboy opp på platesignering hver dag kl.1800.

Til høyre på signering i Harstad.

På dagtid, når Tomboy ikke var opptatt med signering og konserter, benyttet de muligheten til å se seg om i Narvik, Svolvær, og de andre stedene de besøkte. Med seg på turen hadde de en Rolls-Royce som fraktet bandet rundt på en standsmessig måte - av typen Silver Shadow.

 Skipper Torhild Sivertsen med mannskap - Tomboy ombord på M/S Bolette

I Tromsø fikk Tomboy besøk av Yan Friis fra bladet 'Det Nye' som ønsket å lage en reportasje om bandet orginale måte å turnerte rundt på. Og han lot seg umiddelbart sjarmere av strilene fra Askøy.

Yan Friis: "Tomboy er et band man lett blir kjent med. Åpne, vennlige og imøtekommende - på en måte som virker bunn naturlig, og ikke det spor bevisst det faktum at her møter de en journalist på jobb. Det er også et band, viser det seg utpå senkvelden, som behendig unngår kjaset og maset som uvegerlig preger en gjeng på turnè: alkohol-utblåsningene, de løse jente-bekjentskapene. Uten at det egentlig firer på tempoet og timene. For hvor sitter vi etter båtkonserten, om ikke på Tromsøs populære diskotek Roger's, med en øl i magen og på bordet, og stengetid rett rundt hjørnet. Og jenter er her. Men de er medbrakt, for det er bandguttas kjærester. 

Torhild drikker mineralvann. Og avslører at hun er avholdskvinne til siste vanndråpe. Hun har smakt på de sterkere saker, men likte dem bare dårligere og dårligere."

Tomboy ombord i M/S Bolette, mens de ligger til kai i Tromsø.

Friis var også positiv til konserten Tomboy gjorde i Tromsø, som han mente holdt høy standard hele veien. Yan Friis: "Konserten får en formidabel formtopp i Otis Reddings glansnummer 'That's How Strong My Love Is', som Torhild synger med slik overgiven intensitet at man skulle tro vi befant oss ombord på Titanic, og ikke Bolette."

Kalle Tangset og Torhild Sivertsen under konserten Tomboy gjorde i Tromsø.

Etter Tromsø fulgte Finnsnes, med 1200 mennesker tilstede i buken på båten.

Tomboy opptrådte også i Trondheim, på en utendørsscene på Leangen, foran mange tusen entusiastiske trøndere.

Torhild Sivertsen og Tomboy besøkte også Trondheim på turneen (foto: Adressa).

Etter å ha besøkt 35 byer og tettsteder avsluttet Tomboy turneen i Oslo 15. mars 1987, da de opptrådte på Chateau Neuf med 1200 mennesker i salen.

Per Hansmark: "Vår styrke som live-band ligger i at vi gir alt på scenen. Dessuten er vi etter hvert blitt godt samspilte og rutinerte."

På samme tid som Tomboy turnerte norskekysten fikk de tilbud fra a-ha om å være oppvarmingsband for dem, noe de takket bestemt nei til, ettersom de hadde som policy at de aldri skulle stå som nummer 2 på en konsert eller festival-plakat.

27. februar 1987 var Tomboy igjen å se i programmet 'Slåbrock' på NRK TV. På det tidspunktet hadde bandet vært fulgt av et TV team fra NRK i flere måneder, der de gjorde opptak fra konserter, studioarbeide og intervjuer. 

Torhild Sivertsen (i forbindelse med programmet): "Vi spiller noen låtar fra den nye LPen. Det er gjort opptak fra konserter, og vi spiller gamle ting. TV-teamet fulgte oss både I studio og bak scenen, så det kan jo bli et spennende program."

'Slåbrock'ble sendt i reprise 4. juli.

28. februar 1987 lå Tomboy som nummer 1 på Norsktoppen med "People Get Moving".

14. mars 1987 var Tomboy å se i det direktesendte TV programmet 'Hallo igjen'. Sendingen var en samproduksjon mellom Sverige, Norge og Danmark, fra et studio i Gøteborg, Sverige. Åge Aleksandersen og Dizzie Tunes var de andre norske innslagene.

2. april 1987 nådde Tomboy 2. plass i det populære ungdomsprogrammet "Ti i skuddet" på NRK radio, med "Danger Of Love". Også "The Heat" og "Fire"var inne på listen, uten å markere seg på samme måte. "Danger Of love" ble gitt ut på singel fra "Back To The Beat", mens "The Heat" og "Fire" ikke ble det.

Bedre gikk det på Norsktoppen, der "Danger Of Love" lå som nummer 1 i 3 uker - 17. mars, 22. april, og 5. mai. Også "Fire" gikk til topps, 25. mars 1987.

Våren 1987 gjorde Tomboy omtrent 'rent bord' på Norsktoppen, med fire 1. plasser.

13. april 1987 hadde både Aftenposten og VG oppslag om at Tomboys manager Steinar Woll var sykmeldt på ubestemt tid, etter å ha blitt banket opp på utestedet Christian i Bergen. En planlagt utenlandsturne for Tomboy ble skrinlagt pga. det. Woll som opprinnelig var fra Bodø var tilknyttet  artistformidlingsbyrået Stageway i Bergen. Han samarbeidet også med artister som Lava, Björn Afzelius, Mikael Wiehe og Leonard Cohen.

 Tomboy manager Steinar Woll 

29. mai 1987 opptrådte Tomboy i Oslo Konserthus, i forbindelse med markeringen av 'Christian Radichs' (seilskip) 50 års jubileum. Også navn som Arve Opsahl, Bobbysocks, Sissel Kyrkjebø, og Erik Bye deltok i forbindelse med markeringen.

31. mai 1987 var Tomboy å se i Duedalen, Trondheim, sammen med artister som TNT, Hans Rotmo, og Bob Geldof.

I juni 1987 opptrådte Tomboy i forbindelse med håndballcupen Fredrikstad Cup, der 7000 unger og foreldre deltok. Arrangøren regnet med at hele 5000 av dem var tilstede da Tomboy opptrådte - som høydepunktet på turneringen.

12. juli 1987 opptrådte Tomboy på Midnattsfestivalen i Honningsvåg, sammen med artister som svenske Imperiet, russiske Rock Hotel og danske Kim Larsen. Selv om det var midtsommer var det ikke mange plussgradene i lufta den kvelden. Mens publikum hadde kledd seg etter forholdene med anorakk og lue, var Torhild kledd som om det var et 'klamt discotek' hun besøkte. Dagen etterpå var Aftenposten svært positiv i sin omtale av Tomboys konsert: "Det var først da Tomboy kom at rockenatten fikk driv. I trang sort trikot og med bare armer sang Torhold Sivertsen "Can you feel the heat", og dannet frostrøyk i luften. Hun klarte bokstavelig talt å spre varme i et frossent publikum."

Torhild Sivertsen og Tomboy på Midnattsfestivalen i Honningsvåg.

26. juli 1987 opptrådte Tomboy på St. Hanshaugen i Oslo. Også amerikanske Manhattan Transfers opptrådte denne kvelden.

30. juli var Tomboy tilstede på et moteshow i Konserthuset i Oslo, i regi av Bik Bok/Poco Loco. I tillegg til Tomboy opptrådte Sissel Kyrkjebø og Randy Crawford.

20. august sendte Sky Channel opptak fra missekonkurransen 'Frøken Norge', som hadde funnet sted i Sandefjord helga i forveien. Blant de musikalske innslagene i showet var Glenn Medeiros, Ole Evenrud og Tomboy.

28. august opptrådte Tomboy på Momarkedet foran mange tusen mennesker.

Sommeren 1987 gjorde de også en konsert på Bømlo, som ligger i nærheten av Bergen. For anledningen hadde de innkvartert seg privat. Formiddagen hadde de tenkt å slappe av, før de skulle på scenen på kvelden. Men noen ungdommer som stod utenfor vinduet og skrek ville det annerledes. Øyvind Lerø: "Hele dagen igjennom stod det 10-20 ungdommer utenfor vinduet vårt og skrek. Vi fleipet om at jeg burde kaste et egg ut av vinduet, og så ble det til at jeg gjorde det. Men da jeg oppdaget at jeg hadde truffet en 12-åring, fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg løp ut og ba om unnskyldning."

Øyvind Lerø

I slutten av september opptrådte Tomboy på Liseberg i Gøteborg, under tivoliets norske dager (Norge '87). Også Sissel Kyrkjebø deltok.

23. september opptrådte Tomboy på Tiffany i Oslo.

Til sammen gjorde Tomboy hele 110 opptredener/konserter mellom februar og september 1987. Tomboy: "Det er det maksimale vi kan gjøre i et land som Norge. Det er lett å bli overeksponert."

På bussturene mellom konsertstedene hadde bandet en intern lek som de kalte 'Väderkvern', som de hadde lært fra bandet til den svenske artisten Bjørn Skifs. Den handlet om å se spesielle ting langs veiene først - f. eks. en vindmølle (derav navnet).

Tomboy besøkte de fleste norske byer i 1987.

I november 1987 var musikkanalen MTV på besøk i Norge, med en søknad til Kulturdepartementet om å få lov til å sende musikk 24 timer i døgnet her. Tomboy benyttet da anledningen til å gi representantene fra kanalen videoen til "People Get Moving". Og denne falt i smak, for i februar 1988 var den inne på kanalens A-liste, noe som betydde at videoen ble spilt hver 4 time, for hundretusener av europeiske TV seere. I den anledning var Torhild Sivertsen på besøk i London for å gjøre intervjuer og opptak.

Det ble laget en påkostet musikkvideo til "People Get Moving", med opptak i London.

Musikkvideoen til "People Get Moving" ble for det meste spilt inn i en nedlagt kirkebygning i London, sommeren 1987. I forkant av dette måtte bandet gjennom et lynkurs i dansing, før de ble sendt ut i Londons gater for å praktisere det de hadde lært, til de lokale torghandlernes forargelse. Terje Lerø: "For riktig å illustrere låten 'People get moving' ble vi nødt til å ta et lynkurs på danseskole. Og ikke nok med det. Da vi omsider skulle gjøre dansescenene, terget vi på oss alle torghandlerne i strøket, fordi de nysgjerrige tilskuerne stanset salget."

I november hadde Aftenposten et oppslag om at Tomboys album "Back To The Beat" skulle gis ut i New Zealand, Canada og Venezuela. Også bandet selv var på dette tidspunktet motivert til å få til et gjennombrudd i utlandet. Med bakgrunn i suksessen de hadde opplevd i Norge, og den proffe videoen som var laget til "People Get Moving". Torhild Sivertsen: "Det er flere grunner til at vi har ventet med en eventuell utenlandslansering. Vårt publikum her hjemme vil alltid være våre hjerter nærmest. Hvis man skal slå gjennom i de største vesteuropeiske landene er man også nødt til å ha en god video for å kunne bli presentert på musikkanalene i TV. Det er først nå vi har fått til å lage den."

I kjølvannet av a-has store suksess på listene verden over, var det på 2. halvdel av 80-tallet ofte snakk om at norske band skulle slå gjennom i utlandet. Noe som førte til store oppslag i aviser som VG og Aftenposten. Band som gjerne ble nevnt var Avalanche, The Monroes, One 2 Many, Fra Lippo Lippi, Money Talks, (tildels) Shatoo, Small Affairs, Coco og 2 Brave.

Etter utgivelsen av "Back To The Beat" var Tomboy klar for å slå igjennom i utlandet.

Tomboys ønske om å slå igjennom i utlandet ble også slått opp i 'Det Nye', i bladet som ble gitt ut 8. september 1987. Som så ofte før hadde de plassert Torhild Sivertsen på forsiden - som et blikkfang for å få folk til å kjøpe bladet. 

Torhild Sivertsen på forsiden av 'Det Nye'.

Tomboy: "Det er klart, ambisjonene er der. Vi har folk som jobber ukentlig med kontakter rundt om i verden. Det vil bli en knekk hvis utlandet flopper."

På samme tid presenterte avisen duoen Sigvart Dagsland og Frank Ådahl som var ute på en mindre turne sammen. De to hadde blitt kjent med hverandre etter å ha turnert som korister på Tomboys siste turne, og deltatt på "Back To The Beat".

Sigvart Dagsland og svenske Frank Ådahl hjalp Tomboy ved flere anledninger.

21. november var Torhild Sivertsen på plass i Grieghallen i forbindelse med markeringen av 20 års jubileet for Ten Sing bevegelsen - en bevegelse som i sin tid startet i Bergen. I likhet med Torhild hadde også Sissel Kyrkjebø, Bjørn Eidsvåg, og Sigvart Dagsland bakgrunn fra Ten Sing, og alle fire opptrådte denne kvelden.

Når 1987 nærmet seg slutten var det på tide å gjøre en oppsummering av musikkåret. VG hadde i desember en kåring på beste norske artist. Kandidatene var Jørn Hoel, Shatoo, TNT, Tomboy og Sissel Kyrkjebø. 

Også det populære ungdomsmagasinet 'Det Nye' hadde en slik oppsummering, og her hevdet Tomboy seg bra i de fleste kategorier. Torhild Sivertsen ble kåret til 'Årets kvinnelige artist', mens de endte på 3. plass i kategorien 'Årets gruppe'. Også albumet "Back To The Beat" endte på 3. plass, mens Per Hansmark kom på 7. plass i kategorien 'Årets musiker/komponist'.

Torhild Sivertsen og Tomboy gjorde det bra i 'Det Nyes' kåring av beste artister, 26. januar 1988.

16. januar 1988 var det igjen tid for Spellemannsprisen (for 1987). Og ikke uventet fikk Tomboy prisen for 'Beste popplate', foran navn som Fra Lippo Lippi og Anita Skorgan - noe de satte stor pris på. De hadde ikke vært nominert to år tidligere, da de ga ut "Time To Be Free".

Torhild Sivertsen: "Etter mye hard jobbing synes jeg prisen var vel fortjent."

Torhild Sivertsen med Spellemannsprisen Tomboy fikk for beste popplate i 1987.

I november 1988 fikk Torhild Sivertsen sjansen til å prøve seg som plateanmelder på de seneste utgivelsene, i ungdomsbladet Topp. Best likte hun låta "In your room" med The Bangles: "Bangles er bra i all sin enkelhet. Bangles er troverdige, låten er forfriskende. Dessuten er de så heldige at de får jobbe med Prince. Det har jeg også lyst til." Hun likte også Pink Floyds liveplate "Delicate Sound of thunder", men mente fraværet av det visuelle, med lyseffektene og grisen gjorde at det var noe som manglet..: "Grisen og og alle lyseffektene mangler jo i helhetsbildet. Det er ganske viktig for Pink Floyd i dag."

Torhild Sivertsen fikk sjansen til å prøve seg som plateanmelder i Topp.

I samme nummer av Topp kunne Kalle Tangset fortelle om da han veddet et års bilvask på at han skulle klare å slutte å røyke, og ble fersket av kompisen etter at lokalavisen hadde et bilde av ham med røyken i munnen. Kalle Tangset: "Jeg hadde ingen planer om å fortelle at jeg ikke klarte å holde løftet. Men et par dager senere sto det et 'avslørende' bilde i lokalavisen. Pinlig.."

Kalle Tangset

Fra Tomboy slo gjennom sommeren 1985, fram til Spellemannsprisen i 1988 var de å se i mediebildet jevnlig. Men deretter ble det relativt stille fra Askøy gjengen - noe som var et bevisst valg, ettersom de var redd for å bli overeksponert. En annen årsak var at de ønsket å konsentrere seg om innspillingen av sitt 3. studioalbum, "Shadows On The Wall".

Per Hansmark (til 'Det Nye' i september 1987): "Dette er et avslutningsintervju før vi og publikum får et pusterom. I tiden desember til mai 1988 kommer vi til å gå inn og ut av studio for å spille inn ny LP. Alt skal planlegges god tid i forveien, og bygges opp fra bunnen. Plata kommer til å inneholde mer variert stoff, og vi vil forsøke oss litt mer fram. 

Når jeg komponerer tenker jeg ikke på at det skal ut på plate. Jeg gjør det som føles riktig mot meg selv. Jeg tenker ikke på markedet når jeg komponerer, selv om mange ikke tror det. Dessuten bruker jeg for det meste natta til å lage låter."

Per Hansmark

Innspillingen foregikk i Sigma studios mellom desember 1987 og juli 1988. I tillegg til Murray Munro og Erling Lund, fikk de hjelp fra Kåre Kalvenes (Program 81, Secret Mission) og Yngve Sætre (Barbie Bones). Sistnevnte er også kjent som produsent på Dum Dum Boys' plater.

Deretter dro Tomboy over til London, der de tilbrakte tid i Matrix studio og Roundhouse studios. Bla. for å remikse låtene de hadde spilt inn i Bergen.

Alle låtene på plata var skrevet av Per Hansmark. Til å hjelpe seg med tekstene på enkelte av låtene hadde han fått hjelp fra Carmen De La Nuez (fra Bergensbandet Hole in the Wall). Slik som på tittellåta "Shadows On The Wall" og "These Lonely Nights".

31. oktober 1988 var "Shadows On The Wall" ute i butikkene. I intervjuer uttrykte Tomboy stolthet over den nye platen de hadde å presentere. Torhild Sivertsen: "Vi er veldig stolte, altså, vi riktig nyyyder den nye platen."

Ifølge Torhild og Per var"Shadows On The Wall" markant annerledes enn de to foregående platene, med et mer akustisk preg, og fokus på melodiene framfor innovativ produksjon. Mens den forrige platen var "Back To The Beat", var det 'back to the roots' denne gangen.

Torhild Sivertsen: "Det handler litt om hvordan vi lever. Om miljøet og den nære kontakten med naturen som vi opplever på Askøy. På en måte er vi blitt enda sterkere knyttet til alt det, og det har preget denne LPen. Mange av sangene er laget på hytta med kassegitar og munnspill."

Ifølge bandet var dette en plate ment for hjertet og hodet, i motsetning til "Time To Be Free" og  "Back To The Beat" som var ment for beina..

De hadde også funnet plass til en politisk ladet låt, i "Saints Of Soweto". Per Hansmark: "Vi blir sinte og opprørte over verdens problemer."

Det akustiske, og nærheten til naturen ble også uttrykt gjennom albumcoveret, der det så ut som om bandet satt rundt et leirbål på stranda.

"Shadows On The Wall" fra 1988

Forfatteren og musikeren Ketil Bjørnstad anmeldte "Shadows On The Wall" for Aftenposten. Og han lot seg imponere av plateproduksjonen, men han følte at låtene minnet for mye av det andre som befant seg på listene, og at de dermed ikke klarte å skape sitt eget  musikalske uttrykk :"Shadows On The Wall' blir i mine ører en form for musikalsk overtalelseskunst på høyt nivå. Produksjonen er sober men stemningen diffus. Tomboy har kommet så langt i sitt tekniske mesterskap at de for alvor kan, og bør, begynne å vise et mer personlig ansikt. Er det disse reminisensene av annen listemusikk de virkelig ønsker å formidle."

Bjørnstad framhevet "King For A Day" som platas beste spor: 'King For A Day' sitter som et skudd på en blink som allerede begynner å bli ganske perforert."

Albumet kom inn på VG-lista i begynnelsen av november 1988, med en 11. plass. To uker senere var den oppe på en 3. plass, som ble platas beste plassering. Etter kun 10 uker var den ute av topp 20 lista, noe som nok var litt skuffende - suksessen med de foregående platene tatt i betraktning.

Et skår i gleden var det også at plata ikke ble gitt ut i England. Per Hansmark: "Jeg føler at de tråkker litt i salaten akkurat der. De vil jo helst være med å forme hele greia fra begynnelsen, og det går jo ikke i vårt tilfelle." Og: "Vi skal nok slå gjennom utenlands også."

Noen som var villig til å satse stort på Tomboy var flyselskapet SAS. 2. november 1988 hadde Aftenposten et oppslag med tittelen "SAS: Tomboy skal bli megastjerner". Gjennom sitt verdensomspennende markedsføringsapparat, med bla. 250 utestasjoner, skulle de gjøre bandet til megastjerner i løpet av 5 år. De skulle til og med bli større enn a-ha - et band som var blant de største i verden i 1988.

På innercoveret av "Shadows On The Wall" var SAS blant aktørene som fikk en takkehilsen fra bandet, noe som viser at samarbeidet mellom flyselskapet og Tomboy allerede hadde vart en stund.

I første omgang bidro SAS med 200.000 kroner og 'tung markedsføringsekspertise'. Det var informasjonssjef hos SAS - Lars Otto Wollum - som var initiativtaker til den noe overraskende koblingen mellom Tomboy og SAS. Wollum hadde tidligere jobbet som musiker og plateprodusent. Han var også engasjert i et råd som drev med markedsføring av OL på Lillehammer i 1994, og engasjementet måtte sees i sammenheng med det.

Lars Otto Wollum: "En Tomboy suksess i utlandet blir glimrende Norges PR. Det ligger langsiktige perspektiver i vårt engasjement. Ved hjelp av vår enorme kontaktflate kan vi skaffe gruppen innpass i miljøer de aldri kunne inntatt ved egen hjelp."

Informasjonssjef Lars Otto Wollum hos SAS hadde stor sans for Tomboy.

Samarbeidet resulterte bla. i en musikkvideo for "When The Kingdom Comes", som ble spilt inn på et snødekt Nordkapplatå, med SAS som driftsansvarlige. Årsaken til at Nordkapp ble valgt var at SAS ønsket å markedsføre stedet - og Norge generelt.

Flere av opptakene til videoen ble gjort fra helikopter, med 6 forfrosne medlemmer av Tomboy på bakken som hoppet opp og ned. Øyvind Lerø: "Jeg hadde ikke følelse igjen i fingrene, jeg. Jeg har stått og spilt gitar, og det kan vanskelig gjøres med votter."

Da Torhild skulle fortelle at de hadde flydd med en Twin-Otter, glemte hun navnet på flytypen, og kalte den for Vri-åtter. Noe de andre i bandet syntes var ustyrlig morsomt. 

Tomboy på Nordakkplatået for å spille inn musikkvideo for "When The Kingdom Comes".

Det ble gitt ut to singler fra "Shadows On The Wall". "King For A Day" nådde 8. plass på VG-lista, mens balladen "These Lonely Nights" ikke nådde opp. Sistnevnte ble gitt også gitt ut på singel i Tyskland.

 "King For A Day" og "These Lonely Nights"

For å promotere den nye plata valgte Tomboy å dra ut på en omfattende norgesturne, med start i Sarpsborg den 29. november 1988. Deretter fulgte Hønefoss den 30. november, Sandefjord den 1. desember, Kongsberg den 2. desember, Kristiansand den 3. desember, Bergen den 6. desember, Haugesund den 11. desember, Stavanger den 12. desember, Oslo den 14. desember, Hamar den 15. desember, Vinstra den 16. desember, og Trondheim den 17. desember. Deretter tok de seg en pause før de fortsatte turneen etter nyttår.

5. desember 1988 fikk Tomboy æren av å være med på åpningen av TV kanalen TVNorge, i et direkteshow fra Oslo Cabaret. Allerede i dette første programmet kunne medeier Hallvard Flatland by på en seerkonkurranse med sydenturer i premie. Alle med kabeltilknytning eller parabolantenne kunne ta inn TVNorge. Programmet Tomboy opptrådte i het 'Norge - her er vi'. Og i ettertid ble Tomboys deltakelse i programmet framhevet som en av suksessfaktorene som gjorde at kanalen fikk en flying start.

Også nyttårsaften det året var Tomboy å se på TV, i NRKs underholdningsprogram LørDan. Her underholdt de TV seerne, sammen med bla. Arve Tellefsen, Øivind Blunck, Øystein Wiik, Brit Elisabeth Haagensli og Elisabeth Norberg Schultz. I Aftenposten stod det at: 'Tomboy vil bidra til å holde familier samlet nyttårsaften', gjennom sin deltakelse i programmet.

På Spellemannsprisen for 1988, 25. februar 1989, var Tomboy nominert til 'Juryens hederspris' (en pris som gikk til Harald Sæverud).

I den forbindelse kunne Torhild Sivertsen glede seg over å bli spurt om å være programleder for det populære arrangementet. Noe som viste at mange satte pris på hennes utstråling og taleevner, i tillegg til det musikalske. Torhild Sivertsen: "Det var veldig gøy å bli spurt. Jeg tok det som en ærefull tillitserklæring, og takket ja. Riktignok etter betenkningstid. Jeg ser på dette som en naturlig videreføring av min karriere."

Aftenposten benyttet anledningen til å skryte litt av Tomboy, samme dag som programmet ble sendt på TV: "De har lært seg faget drivende pop. Både i studio og på konserter. Tomboy har et sjeldent driv på scenen. Personlighetene og utseendet har  gjort Tomboy til pophelter. Som samtidig respekteres for god musikk og godt håndverk av mer kritiske feinschmeckere. Det er en sjelden kombinasjon for norske artister."

Etter showet var Aftenposten også full av lovord om Torhilds opptreden. I avisen to dager senere stod det: "Årets vertinne, Torhild Sivertsen, klarte seg bra - fra hun ålte seg nedover orkesterstillaset i en svært så regissert grand entrè - paljettflott og scenesikker. Hun hadde lest bra på leksene."

Bilde av Torhild Sivertsen, på Spellemannsprisen i 1988.

18. januar 1989 fortsatte Tomboy norgesturneen, med oppstart i Finnsnes i Troms. Deretter fulgte Tromsø (19.1), Narvik (20.1), Melbu (21.1), Mosjøen (24.1), Trondheim  (27.1), Molde (1.2), Ålesund (2.2), Førde (3.2), Sogndal (4.2), Stavanger (8.2), Haugesund (9.2), Os (10.2), Bergen (18.2), Skien  (1.3), Oslo (Rockefeller) (4.3), Elverum (7.3), Horten (10.3), Larvik (11.3), Øvre Årdal (15.3), og Hønefoss (17.3).

1. april 1989 opptrådte Tomboy i Hammerfest, i forbindelse med Hammerfest VGS aksjonsuke mot Apartheid . Uten hjelp fra det norske forsvaret hadde ikke konserten vært mulig, ettersom de skaffet bandet plass på militærflyet som skulle til Hammerfest. Hendelsen ble fyldig omtalt i VG.

2 dager senere stod Tromsø for tur. Det var meningen at bandet skulle klare å komme seg fram dit på egen hånd. Men rett sør for Alta satte transporten seg fast. De måtte derfor igjen ringe til Forsvaret med bønn om hjelp, ellers ville det ikke bli noen konsert i Tromsø. Et helikopter fra 330 skvadronen ble satt på saken, slik at de kunne få gjennomført konserten.

6. april 1989 var Tomboy igjen å se på TVNorge, i programmet 'Norsk på torsdag', sammen med artister som 3 Busserulls og May Britt Andersen.

30. april 1989 opptrådte Tomboy på åpningen av 'Oslo fest' på Frogner stadion, med mer enn 8000 mennesker tilstede. Arrangementet holdt det gående nesten en måned. I tillegg til Tomboy opptrådte Åge Aleksandersen, Jahn Teigen, Da Vinci, Ole Evenrude, Lava og Vanguards.

5. mai opptrådte de også på Jordal amfi, i forbindelse med konsertarrangementet 'Rock-konvoi', der overskuddet gikk til AIDS forskningen. Også Little Steven, Ute til Lunch, Bjørn Eidsvåg, Backstreet girls, Åge Aleksandersen og Dance with a Stranger stod på scenen denne kvelden. Konserten ble også sendt på NRK TV.

Samme kveld som Tomboy opptrådte på Jordal var Torhild på besøk i NRK huset, der hun deltok i Connie Barrs program "Show Show".

Torhild og Connie Barr

18. juni 1989 stod Tomboy for den musikalske underholdningen i det populære arrangementet "Ta sjansen" i Holmenkollen, der de bla. framførte "King For A Day". Showet ble også vist på NRK TV.

Tomboy stod for underholdningen i "Ta sjansen" i Holmenkollen i 1989.

I september 1989 kunne Torhild glede seg over utmerkelsen 'Best kledde norske kvinne', i en kåring som ble gjort i forbindelse med moteuken i Oslo, på Sjølyst. Samme år kunne hun også glede seg over å bli spurt om å utløse den første sprengningen, da arbeidet med broforbindelsen mellom Askøy og fastlandet startet. Hengebroa stod ferdig i 1992, noe som førte til økt interesse for å bo på øya.

Askøybrua (retning Askøy) som ble åpnet i 1992.

23. desember deltok Torhild Sivertsen på en kirkekonsert som ble sendt på TV3. Göran Fristorp og Staffan Scheja opptrådte også denne dagen.

I januar 1990 fikk Torhild æren av å bli med i den første juryen til VGs musikkstipend. Den første artisten som fikk gleden av ordningen var Steinar Albrigtsen, som mottok 25.000 kroner.

1990 ble ellers et rolig år for Tomboy, med lite omtale i landets aviser. De var ikke engang på scenen på Spellemannsprisen, slik de hadde vært de foregående 3 årene (om man tar med Torhilds programlederjobb). I det stille jobbet bandet med et nytt album. 

8. september 1990 opptrådte Tomboy på en veldedighetskonsert mot narkotika i Grieghallen. Også gitaristen Mads Eriksen, og fotballspillere fra Brann og Fyllingen deltok på arrangementet.

Torhild flankert av fotballspillerne Per Egil Ahlsen (Brann) og Kjell Rune Pedersen (Fyllingen).

2. februar 1991 fikk Tomboy muligheten til å presentere materiale fra det nye albumet "Read My Lips" (som ble gitt ut like etter), da de opptrådte på Spellemannsprisen med "Sweet Talking Boys". De fikk også presentert Torhilds nye sexy image, med bar mage - mens hun danset rundt og flørtet med gutta i bandet.

"Read My Lips" ble til i kjelleren hjemme hos Per/Torhild i huset på Damskjærhaugen på Askøy, eller 'Recorded and edited at home', som det stod på platecoveret.  I stedet for hjelp fra Murray Munroe slik de hadde på de foregående 3 platene valgte Per å gjøre produsentjobben selv denne gangen. Paret hadde i forkant av innspillingen brukt flere hundre tusen kroner på nytt digitalt utstyr. Torhild Sivertsen: "Hjemmestudioet har gitt oss frihet og overskudd, og nettopp overskudd er det viktigste i vår musikkstil."

Per og Torhild i huset på Askøy, med biljardbordet i kjelleren.

Per Hansmark brukte hele 3 år på å gjøre ferdig albumet. Det var særlig 1. singelen "Sweet Talking Boys" som tok tid å få ferdig. Per Hansmark: "Da jeg hadde riffet på sangen 'Sweet Talking Boys', følte jeg at det var verdt de tre siste måneders arbeid."

I tillegg til de faste musikerne hadde Tomboy eksklusiv hjelp fra kjente navn som Sigvart Dagsland, Håkon Iversen og Sigmund Groven. Per Hansmark: "Helt fra første stund, mens jeg laget 'How Strong', visste jeg at her måtte det være munnspill. Og det måtte være Sigmund Groven. Det var ikke nei i hans munn, og han var en fryd å ha i huset."

Plata ble mikset i Nidaros studio i Trondheim, og Sigma studios i Bergen.

Per Hansmark var godt fornøyd med den nye Tomboy plata - en plate han mente uttrykte bandets røtter: "Den nye platen er et ledd i en lang utvikling. Jeg har gått tilbake til det jeg trives best med, og det jeg fikser best. En litt mer kommersiell utgave av det jeg kaller ur-funk."

Selv om Tomboy selv var svært fornøyd med "Read My Lips", var ikke pressen og platekjøperne like overbevist. VG ga plata terningkast 4, og klagde på at Torhilds engelskuttale var for dårlig, og at de mange disco/dance låtene på plata var pregløse. Tomboy fikk pluss for de roligere låtene, og Hansmarks evner som låtskriver. VG anbefalte bandet å heller synge på norsk, for gjennom det å finne et mer særegent uttrykk.

Aftenposten var langt mer positiv til "Read My Lips", som de mente var den beste de hittil hadde laget. De ga skryt for at Tomboy hadde klart å lage fengende musikk for dansegulvet uten å høres ut som kopier av den britiske housebølgen som var så populær på den tiden. Og de fikk skryt for å være mindre pretensiøse, og heller gjøre det de kan best: lage god dansemusikk. 

Låter som ble framhevet var "Sweet Talking Boys", som de mente var den mest dansevennlige de noensinne hadde laget, og "Home In Your Heart" som de mente viste hvilket enormt talent Torhild Sivertsen besatt som sanger.

Tomboys album "Read My Lips"

I innercoveret som fulgte "Read My Lips" var Torhild avbildet på en utfordrende måte, noe pressen bet seg merke i. I tiden etter utgivelsen fikk Tomboy like mange spørsmål om Torhilds antrekk som om selve musikken, noe som irriterte bandet. 

Det var mer enn bare leppeneTorhild viste fram på innercoveret til "Read My Lips".

Torhild: "Huff! Før kunne jeg nærmest opptre naken uten at noen reagerte. Plutselig skal mediene detalj-granske skjørtelengden bare fordi jeg poserte i BH på omslaget til Tomboys siste plate. Dette handler om et totalt uttrykk, der musikk, sensualitet, utstråling og kroppsspråk går sammen til ett. Jeg tar i bruk de virkemidler jeg ønsker, og for meg har det alltid vært naturlig å uttrykke meg med kroppen."

"Read My Lips" nådde ikke høyere enn 6. plass på VG-lista, og etter 6 uker var den ute av listen. Det ble kun gitt ut en singel fra albumet, nevnte "Sweet Talking Boys".

"Sweet Talking Boys"

20. juli 1991 fylte Kronpris Haakon Magnus 18 år. I den anledning ble det arrangert ball på slottet med kongelige gjester fra mange land, slik som Prins Joachim av Danmark og Prins Edward av England. Til å underholde de fine gjestene var Torhild Sivertsen invitert, sammen med bla. Bjørn Jørgensens storband og Per 'Sinatra' Müller. I den anledning var Aftenposten nysgjerrig på om Torhild hadde tenkt å kle seg like utfordrende som hun gjorde på Spellemannsprisen.

3. august 1991 var Torhild Sivertsen tilbake på sommerfest i vårt nordligste fylke - denne gang på Magerøya ved Nordkapplatået. Med seg hadde hun kun ektemann Per Hansmark fra Tomboy, noe som førte til spekulasjoner om at bandet var oppløst.

I 1991 gjorde Torhild en stuntkonsert med Notodden Blues band. Et band som på det tidspunktet hadde holdt det gående siden 1979, med ulike besetninger gjennom årene.

Ved utgangen av 1991 tok historien om Tomboy en foreløpig slutt, da det ble kjent at bandet var oppløst. Årsakene som ble gitt var at dette var resultatet av en prosess som hadde startet en tid i forveien. En annen årsak var at Per Hansmark ikke hadde lyst til å turnere med Tomboy mer. Torhild Sivertsen: "Det fikk mye å si, ettersom han var musikalsk drivkraft i bandet. Jeg var nok litt trøtt av å reise selv også."

Det var nok også en erkjennelse av at folk ikke lenger var like interessert i Tomboys plater, og at det var greit å ta en pause på ubestemt tid. 

På det tidspunktet kunne de se tilbake på 9 begivenhetsrike år, som et av Norges mest populære band.

Tomboy ble oppløst i 1991.

Etter dette valgte Torhild å bruke mer tid på Notodden Blues band, som hun i mange år var fast medlem av. Og hun skapte seg en karriere som soloartist.

Jula 1991 var Dag Kolsrud klar med sitt andre julealbum, kalt "December II". Med seg på vokal hadde han Torhild Sivertsen. Dag Kolsrud: "Hun gjør en flott innsats. Maken til proff holdning som du finner hos Torhild Sivertsen skal du lete lenge etter. Hun er en prinsesse å jobbe med."

I 1993 ble Per Hansmark spurt av en avis om det var noen sjanse for at Tomboy kom til å gjøre et comeback. Han avviste ikke muligheten, men sa at bandet var lagt på is inntil videre. Per Hansmark: "Foreløpig har vi en pause. Men får vi lyst til å lage en ny plate, gjør vi det."

I 1997 var Torhild klar med sitt første soloalbum, kalt "Out Of The Blue". Plata var produsert av ektemann Hansmark og David Eriksen, sistnevnte kjent fra Idol. I 1997 var hun også ute med singelen "Tell It Like It Is", som ble en stor hit på Norsktoppen på NRK radio, med 3 uker på førsteplass.

I 2000 fulgte hun opp med "Airborne".

 Torhild Sivertsens soloalbum.

I 1996 deltok Per Hansmark som produsent på Mads Eriksens album "The Plough boy". I 2002 kunne man tro at Per Hansmark hadde lagt musikkarrieren på hylla, for heller å prøve seg som skuespiller i TV-serien "Brigaden". Men det viste seg at Per Hansmark var navnet på en av karakterene i serien, og ikke en skuespiller.

Med en kone som stadig vekk var på farten valgte Per Hansmark å tilbringe mer tid hjemme sammen med barna, og i studioet i kjelleren. 

Per Hansmark og Torhild Sivertsen i 2009.

Etter at Tomboy ble oppløst fikk de 4 andre medlemmene av Tomboy seg sivile jobber. Trommeslageren Jan Sollesnes hadde allerede i 1990 begynt hos eventselskapet Stageway - samme sted som manager Steinar Woll var ansatt. Med årene fikk han mye å gjøre bla. som personlig manager for Prinsesse Märtha.

I 2001 hadde han ansvaret for de kulturelle innslagene under bryllupsfesten på Slottet, i forbindelse med bryllupet til Mette Marit og Kronprins Håkon Magnus. 

I 2005 startet Sollesnes opp sitt eget HiHat Management. Både Prinsesse Märtha og sangeren Sigvart Dagsland (som hadde deltatt på flere av Tomboys plater) ble med over i hans nye selskap.

Jan Sollesnes

Alle 6 medlemmene fra originalbesetningen stilte opp denne kvelden. Og de framførte kun låter fra de 4 Tomboy albumene, med det lydbildet de var kjent for. Torhild Sivertsen: "Vi har øvd intenst de siste ukene. Vi har laget noen nye arrangement, og selvfølgelig beholdt synthlyden som var vårt kjennetegn."

De hadde også med seg to korister på scenen, der Egil Eldøen fra Lava var den ene. Som nevnt hadde han i sin tid deltatt på innspillingen av "Time to be free".

Tomboy i 2009. Fra venstre: Kalle Tangset, Per Hansmark,

Jan Sollesnes, Torhild Sivertsen, Terje Lerø og Øyvind Lerø.

Torhild: "Tiden med Tomboy var et eventyr. Vi var ikke forberedt på stor suksess. Tilvenningskurven var bratt, kan du si."