|
Red
Box var opprinnelig en kvintett. De ga ut singelen "Chenko"
på selskapet Cherry Red. På bakgrunn av den ble de hentet av
Warner. Like etter ble de kortet ned til en duo, med
Simon Clarke
(til venstre på bildet, til venstre) på vokal, gitar og saxofon, fra London. Og
Julian
Close
(til høyre på bildet) som hornmann og programmerer, også han fra
London.
Lite er kjent om historien rundt bandet og
plata, selv om jeg fant ut endel om dem da jeg laget en nettside
om dem. De ga kun
ut en oppfølger til dette albumet. Siden forsvant både bandet og
dets musikere fra den kjente musikkverden. "The Circle &
The Square"
var
produsert av David Motion
og Chris
Hughes.
Sistnevnte var en
av 80-tallets store produsenter (Tears
For Fears, Adam & The Ants, Peter Gabriel). Og
albumet gjorde det brukbart på listene. "Lean
on Me" nådde 3. plass på singellisten i Storbritannia, mens "For
America" nådde 10. plass. Også i Norge hadde de suksess med
singlene sine. "For America" nådde
2. plass på VG-lista.
Det
er fryktelig vanskelig å beskrive musikken deres, annet enn å si
at den er annerledes. Veldig ufarlig, og nesten barnslig i
lydbildet. Den kunne passet som soundtrack til en eller annen
musikal, da den til tider er veldig teatralsk. Det er utstrakt bruk av
horninstrumenter, fiolin, og koring. Noe som gir plata et folk-preg,
som om musikken var laget på starten av 1900-tallet.
Plata er delt inn
en "Circle" side, og en "Square". Som en
videreføring av albumnavnet. Simon hadde fra han var liten av vært
fascinert av indianske kultur. Og hos de nord-amerikanske indianerne
var en firkant symbolet på mannen, og da den hvite mann kom på
banen brukte
indianerne en sirkel for å illustrere dem.
Plata
starter med "For America",
som bør være kjent for de fleste som kjenner sin 80's Popopedia, med sitt barnslige refreng hvor
de synger "ya da dee yeh - yeh ee oh.." til tonene av en
fiolin. Den har en melodi som det er lett å la seg fenge av. Jeg
får assosiasjoner til noe koselig, landsens, muligens for mange år
siden, når jeg hører
"For America".
En følelse som blir forsterket av Ginny
Clees vakre sang.
"Heart
Of The Sun" er en rett mer rett fram god poplåt. Den var også
ute på singel. Det som gjør denne litt vakker er måten Clees kommer inn og synger sammen med Clarke på. Et lett og
ledig lydbilde.
"Billy's
Line" er mer dramatisk. Det handler om Billy som kommer ned fra
Skottland, og som noen år senere dør av narkotika. En statistisk
sett vanlig skjebne som ikke alt for mange bryr seg om. Nok en gang er det
vekselen mellom Clarkes vakre sang, ispedd stemmen til Clee som gjør
denne så fin.
"Bantu"
er en hyllest til det afrikanske folk, og stemningen i låta er
derfor ikke uventet afrikansk.
Med trommerytmer og stammesang. Det er
nesten så man får frysninger. Majoriteten av den negroide
afrikanske befolkningen tilhører
bantus språkgruppe. Fordelt på 400 etniske grupperinger, fra Sentral-Afrika til Sør Afrika. Simon Toulson-Clarke hadde i utgangspunktet ønsket å bruke mer etnisk
afrikansk musikk på plata, men Warner satte foten ned for det.
"Living
In Domes" forsterker inntrykket av at dette kunne vært en musikal. Det
er en fin
veksling mellom Clees og Clarkes stemme.
"Chenko"
starte side B. Eller "The Square" som de kaller denne
albumsiden. Og her er stemningen hentet fra Mellom-Amerika. I videoen sykler de rundt på de gamle pyramidene i Mexico. Og i
stemningen i låta gjør at man får assosiasjoner til
Mellom-Amerika. Også her
er det storlått bruk av kor, samt trompet, som gjør inntrykk. Man
får følelsen av at dette er musikken til et episk drama, med
bruken av koringen og blåserrekken. "Chenko" hadde opprinnelig blitt gitt ut på singel i
1983, da i en annen versjon. Albumversjonen ble gitt ut på singel i
1987.
"Lean
On Me" veksler fint mellom to mannlige stemmer. Dette var deres største
hit. Og er en flott poplåt. Vi husker vel refrenget : "from the very, very young, to the very,
very old..." Den starter helt enkelt og bygger seg opp med et
større kor, og kraftigere komp. Fengende.
"Saskatchewan"
er egentlig en låt skrevet av den indianske sangeren
Buffy Saint Marie. Simon hadde spilt den i bandsammenheng siden han var 13 år.
Og Red Box ga den også ut som singel i 1984 - 2 år før dette
albumet ble gitt ut. Låta har et urpreg over seg, som er både
vakkert og spennende. I Red Box' versjon har den i tillegg fått et
poppreg som kler den. Vokalharmoniene bidrar til å gjør dette til
en favoritt hos mange Red Box fans.
"Leaders Of The Seventh Heaven" er bortimot en korpslåt. Med
sterkt innslag av messingblåsere. Det er en fin sang med flott komp
fra Clees, som høres ut som et helt damekor alene. Den har et sterkt folk-element i
seg, noe som gir
assosiasjoner til eldre tider. Tankene går også til en eller annen
musikal som man ikke husker navnet på.
"Walk Walk" inneholder uttrykksfull synging. Også
her er det bruk av mannskor som gir skaper stemning.
På
"Amen" er det et helt kor som synger amen til
kirkeorgel. Ganske banalt, men uttrykksfullt.
Og dermed har plata kommet til veis ende. I
ettertid synes jeg det er litt synd at ikke flere fikk høre denne
fine platen, med sin uskyldsfølelse og fengende poplåter. Heller
ikke oppfølgeren
"The
Motive" klarte å fenge
platekjøperne, og etter det var Red Box historie. Dessverre.
|
