Men
without Hats er et ekte eventyr fra 80-tallet. Der
singelen "The
Safety Dance" gjorde bandet til en av tidenes one-hit wonders i 1983.
"The
Safety Dance" var en ultratypisk 80-talls låt. Der et
middelalder-inspirert synthriff, og Ivan Doroschuks vokal var
det bærende elementet. Videoen til låta bygget opp under denne
middelalderstemningen der sanger Ivan gikk rundt i en engelsk
småby fra rundt 1200-tallet.
I U.S.A. nådde den 3. plass på Billboards
liste, noe den også oppnådde i Norge, mens i Storbritannia ble det
6. plass. Også i mange andre land gjorde den det bra på
listene.
Refrenget "we can dance, we can
dance" er noe de fleste drar kjensel på når man hører
det. Men få er nok i stand til å nevne noen andre låter med
bandet. Og det er nok de færreste som vet at Men Without
Hats var fra Canada, og at bandet bestod av de tre brødrene
Ivan, Colin og Stefan Doroschuk.
I tillegg til en Alan McCarthy.
Den
første besetningen av Men Without Hats ble dannet i 1978 av
sanger Ivan som da nettopp hadde sluttet i Heaven
17 (ikke
det engelske bandet). De andre medlemmene av den første
besetningen var Dave
Hill, John Gurin
og Pete
Seabrooke.
Sin første plate ga bandet ut i 1980 med EPen "Folk
Of The 80's".
I
1982 hadde bandet omsider fått den besetningen som skapte
"The Rhythm Of Youth". Gruppa måtte til England for
å få platekontrakt med selskapet Statik records, men da den
var ferdig innspilt fattet amerikanske MCA interesse. Det var
da også i U.S.A. at låta først slo gjennom i 1983. Som en
av de største new wave hitene der borte på begynnelsen av 80-tallet.
Selv
om "The Safety Dance" ble en monsterhit, var det
ikke like mange som viste interesse for albumet "The
Rhythm Of Youth". Den fikk da også en blandet mottagelse
da den ble gitt ut. I U.S.A. oppnådde den en 13. plass i 1983. Som vel var det beste den oppnådde noe
sted, muligens
med unntak av hjemlandet Canada.
Personlig
gikk jeg til innkjøp av albumet etter å ha latt meg sjarmere
av "The Safety Dance". Jeg så videoen til låta på
NRK, og for en som elsket middelalder stemninger og synthmusikk,
var dette som en gave fra himmelen.
I
utgangspunktet var det "The Safety Dance" som ble
spilt om og om igjen. Men etter hvert fant jeg ut at det fantes
andre fine låter her også. Synthlåter hvor man hadde hentet
inspirasjon fra engelsk middelalder, selv om det syntetiske
lydbildet umiskjennelig var 1983. "The Rhythm Of Youth"
var utvilsomt en plate å drømme seg bort i, der man så for
seg riddere, morris-dansere og dype skoger.
Plata
starter luftig og ettertenksomt med pianoballaden
"Ban The Game",
hvor Ivan reflekterer over livet med ordene "Isn`t it
strange, or isn`t just like me, to change again.."
Dette
blir brått avløst av
"Living In China",
som er en mer rett fram synthpoplåt med et godt driv. Man kan
fornemme middelalderstemninger også her. Teksten gir ikke så
mye innhold, selv om de tydeligvis ønsker å si noe om Kina.
Spesielt husker man ordene : "China you want to dance,
wearing make up and listening to Adam
And The Ants".
Uansett er "Living In China" en svært fengende
låt, og egnet til å få fram det gode humøret. Den ble
også gitt ut på singel uten større suksess.
"The
Great Ones Remember" er
en mer klassisk Men Without Hats låt, der synthriffet som
går gjennom låta kan gi assosiasjoner til blåsere, ved et
eller annet middelalderstevne. Melodien er lavmælt vakker,
der Ivan nesten visker ut ordene i refrenget. Også
synthkompet bidrar til å gi låta et mykt og behagelig preg.
"I
Got The Message"
er i likhet med "Living in China" en drivende
poplåt med en hurtig rytme. Synthriffet som går i bakgrunnen
bidrar til å gi meg middelalder-vibber, igjen. Og stemmene
som korer i refrenget har noe 'vridd' over seg, som
om det var dverger som sang. Det er jo selvfølgelig ikke det,
men i sitt indre sinn prosjekterer man musikalske maleri som
for en selv uttrykker det man sanser.
I
"Cocoricci
(Le Tango des Voleurs)"
avslører Men Without Hats sin fransk-kanadiske bakgrunn. Der
låta synges på fransk, noe som kan gi assosiasjoner til "Fade
To Grey"
med Visage.
Pianoklimpringen og synthriffet gjør at tankene går til en
regntung engelsk skog. Og for at det franske innslaget skal
få en viss fornuft i det musikalske maleriet, kan man tenke
seg at det dreier seg om de normanniske ridderne som kom over
til England fra Frankrike på 1200-tallet..
Side
2 på vinylutgaven starter med monsterhiten "The Safety
Dance" - en låt som fra første synthriff skaper en
storslått, verdslig stemning. Som om det var en fornem person
som skal hylles av folket.. Tankene går igjen tilbake til
1200-tallet, der man ser for seg Ivan som fører an i et
større opptog, der folkemassen er på vei ned til den
middelalderske landsbyen. I så måte uttrykker mussikkvideoen den
stemningen som skapes i låta. Og med sitt lange flagrende
hår fungerer Ivan som et glimrende blikkfang, til å skape
den rette følelsen av middelalder. At bandet bestod av
kanadiere med øst-europeisk bakgrunn er en annen historie.
Enkelte
sier de ikke får noen middelalder-vibber ved å høre på
låta. Og selv har jeg vanskelig å sette ord på hvorfor det
gjentagende synthriffet kan gi slike assosiasjoner. Men igjen
tror jeg at det er referansen til middelalderske blåsere som
gjør at i hvert fall jeg får den følelsen. Uansett er låta
fengende pga. sin flotte melodi, og refrenget "we can
dance, we can dance", som de fleste lar seg rive med av.
Synthkompet i låta er tett og dynamisk. Og den analoge
synthen gir en fyldig lyd som er fin å høre på. "The
Safety Dance" er etter 32 år fortsatt min soleklare
favorittlåt. En låt jeg aldri blir lei av, og som fortsatt
får fram gode nostalgiske følelser. Jeg legger også merke
til at den ofte brukes i norske reklamefilmer på TV. Så det
er tydelig noen som mener at den fortsatt er egnet til å
fenge folket.
Plata
fortsetter med tempolåta "Ideas
For Walls".
Den har elementer av pønk i seg pga. den energiske og intense
måten Ivan synger på. Rytmen er hurtig, nesten pulserende.
Dette er også en av få låter der el-gitaren kommer tydelig
til uttrykk. Men melodien er fengende, og kompet kan igjen gi
antikke følelser.
"Things
In My Life" er
platas beste spor sammen med "The Safety Dance".
Igjen er vi trygt tilbake i britisk middelalder, en regntung
dag. Ivan : "Well I think that I`m in Scotland, and I`m
walking thru a forest in the rain". Vi
hører da også regnet sile ned i starten av låta. Kompet er
utpreget 'middelaldersk' og behagelig å høre på.
Personlig var det nok låter som dette som gjorde at jeg i sin
tid var hektet på synthesizermusikk. Synthriffet på slutten
av låta gir assosiasjoner til Vangelis
og "Heaven
& Hell".
"I
like"
har også et flott synthkomp som gir assosiasjoner til engelsk
landsbyliv. Den samme følelsen man får når man lytter til
"Wishful Thinking"
med
China
Crisis. Selve melodien kan bli litt banal og
gjentagende, men detaljene i bakgrunnen gjør likevel dette til en flott
låt. Også denne ble gitt ut på singel. Med "Things In
My Life" på baksiden av singelen. Det burde jo
naturligvis vært omvendt. Den nådde 84. plass i U.S.A., noe
som i seg selv er veldig bra.
Plata
avsluttes på en verdig og fin måte i instrumentalen "The
Great Ones Remember (Reprise)".
Igjen er vi tilbake i Yorkshire rundt 1190, der Richard
Løvehjerte rider
gjennom skogen med sitt følge. Man ser for seg menn i
rustninger med kristus-symboler på. Og man ser for seg
prestene, slavene og tjenerne som omkranser Kong Richard.
I
hele tatt inviterer denne plata til billedgjøring av musikken
man hører. På en måte få andre plater klarer.
Men
Without Hats ga ut nok en plate med middelalder-inspirert pop,
i "Folk
Of The 80's Prt III"
fra 1984. Den inneholdt fine ting som
"Eurotheme", "Folk Of The 80's",
og "Sing
At Last/Unsatisfaction".
Men som helhet var den ikke like bra. Og på albumene etter
ble Men Without Hats et mer streit pop/rock band. Platesalget
dalte som nevnt drastisk etter "The Rhythm Of Youth".
I 2003 hadde de et comeback med "No
Hats Beyond This Point".
Men selv om den var synthbasert, var det en traurig affære.
Heller ikke
"Love In The Age Of War"
fra 2012 var bra.
De
færreste i Norge fikk med seg albumet da det kom til landet i
1983. Og i dag er plata nesten umulig å få tak i. En
samleplate kalt
"The Very Best Of Men Without Hats"
er i realiteten en samling av låtene fra "The Rhythm Of
Youth" og "Folk Of Of The 80's III". Så om man
kommer over den, kan det være et greit surrogat.
Men
Without Hats var etter min mening mer enn "The Safety
Dance". "The Rhythm Of Youth" fortjener
klassikerstatus på samme måte som singelen. Men det er jeg
nok ganske alene om å mene.
|