Men plata falt raskt i smak den. Først gikk det på de mer umiddelbare låtene som "Fill Your heart", "Life On Mars", "Oh! You Pretty Things" og "Changes". Jeg trodde lenge at jeg var den eneste som skjønte hvor genialt bra "Life On Mars" var. Men jeg har jo senere skjønt at det er flere som liker den. Jmf. at den jevnlig er på lister over tidenes beste låter. 

Etter hvert fikk jeg også øynene opp for "The Bewlay Brothers" og "Quicksand". "Queen Bitch" hadde jeg hørt i alle år. Men det var først etter et liveopptak jeg så på TV, at jeg fikk dilla på den også.

"Hunky Dory" betyr visstnok noe sånt som 'full kontroll'. Og ingen kan betvile at Bowie har full kontroll på dette albumet. Popperlene kommer tett. Og hver og en av låtene står støtt på egne ben i ulike sammenhenger. Og dette er ikke noe temaplate. Bowie skrev jo låtene til "Hunky Dory" og "Ziggy Stardust" omtrent samtidig. Så det er kanskje litt tilfeldig hvilke som havnet her. Det virker som han har prøvd å lage en litt rolig, ettertenksom plate. I motsetning til "Ziggy Stardust" som rocker mye mer, og som er en temaplate. Også forgjengeren til "Hunky Dory", "The Man Who Sold The World" rocker mer. Jeg vil vel si at musikken på "Hunky Dory" i større grad er tidløs og ikke så preget av tiden den ble laget i, i motsetning til nevnte album. "Changes" og "Life On Mars" har kanskje hatt større suksess i tiårene etter 70-tallet. "Life On Mars" ble rundt 2000 kåret til tidenes beste låt i en engelsk undersøkelse. Uhøytydelig, men det sier litt om låtas evne til å fenge nye generasjoner. 

Selv om låtene er ganske pyntelig og melodiøse, har tekstene gjerne et røffere innhold. Andy Warhol får gjennomgå i låta ved samme navn. Og i "Quicksand" lar ikke Bowie oss beholde så mange av de illusjonene vi har. Vi er dømt til å synke i kvikksanden. I "Life On Mars" er alt i livet bare urettferdig og kjedelig. Hvorfor han drar inn "er det liv på mars?" har jeg ennå ikke helt skjønt. Kanskje en måte å flytte fokus bort fra det kjedelige livet her på jorda. Og heller samle tankene om noe helt annet. Forøvrig var låta ment som et spark til Frank Sinatra, som fikk en stor hit med "My Way". En låt David Bowie hadde blitt tilbudt noen år før, men sagt nei til. Visstnok er akkordene til "Life On Mars" ganske så lik "My Way".

"Kooks" er en søt og artig låt med en artig tekst. Den er ment som, og høres ut som en barnesang. En hyllest til hans nyfødte sønn Zowie. "Kooks" inneholder artige tekstlinjer som : Om leksene bilr vanskelig når du blir stor, kaster vi bøkene på bålet, og tar heller en tur ned i byen med bilen. Og vi har kjøpt en trompet til deg du ikke vil klare å blåse i.. - Snodig tekst.

En annen artig låt er "Fill Your Heart". Stemningen er 30-talls dancehall. Og teksten gjenspeiler en helt annen sinnsstemning enn f.eks. "Quicksand". Her handler det om å glemme gårsdagens problemer, og heller være glad. Jeg er veldig begeistret for Mick Ronsons strykerarrangement på låta, og Rick Wakemans ragtime-inspirerte pianospill. Låta har gitt meg en slags frihetsfølelse, og gjort meg oppstemt. At "Fill Your Heart" ikke er skrevet av Bowie, men er en coverversjon av Tiny Tims versjon fra 1968, visste jeg ikke før ganske nylig.

"The Bewlay Brothers" er den mest komplekse låta på plata. Den starter pent som en kassegitarlåt, og ender opp med mørke forvrengte stemmer på slutten.  Men likevel en låt og legge merke til, og bli glad i.  

"Humky Dory" nådde en grei 3. plass i Storbritannia i 1972, men gjorde lite ut av seg ellers rett etter at det ble gitt ut. Heller ikke singlene klarte å markere seg da. "Life On Mars" nådde 3. plass på singellisten i Storbritannia. Men først i 1973, etter at "Ziggy Stardust" hadde vist vei for Bowie.