Frank Maudsley : Født 10. november 1958, Liverpool, England

Mike Score : Født 5. november 1957, Yorkshire, England

Paul Reynolds : Født 4. august 1962, Liverpool, England

Ali Score : Født 8. august 1956, Yorkshire, England

A Flock of Seagull var et av de mest typiske 80-talls bandene som kom fra England. Med sin naive, futuriske synthpop, og fengende låter. Som mange 80-talls band hadde de også sin begrensede tid i rampelyset, før de forsvant. Mange kaller dem "one hit wonders". Noe som ikke er helt riktig. Da de hadde flere hitèr som gjorde det omtrent like bra. Og de som ble populær i U.S.A., var ikke nødvendigvis de som ble mest populære i Storbritannia.

Bandet ble startet i Liverpool i 1979 av de to frisørene Mike Score og Frank Maudsley. De var interessert i musikk og mote. Etter arbeidstid brukte de å jamme sammen med Mikes bror Ali Score i etasjen over frisør lokalet. Mike fikk etter hvert tak i en synthesizer som han fikk kjøpe på krita fra en musikkbutikk. Og den falt i smak. Med Mikes stemme og synthesizer, Ali på trommer og Frank på bass, laget de musikk som ihvertfall de selv elsket. Men de trengte et fyldigere lydbilde. Så de satte inn en annonse i en avis, noe som førte til at Paul Reynolds ble med på gitar. Dermed var grunnlaget for framtidig suksess lagt.

Mike Score hadde fram til dette vært med som bassist i Liverpool bandet Tontrix. Sammen bla. Chris Hughes, som senere ble en av de store 80-talls produsentene.

Paul Reynolds

Navnet A Flock of Seagulls tok de fra boken "Jonathan Livingstone Seagull?" av Richard Bach. Noen mener også at navnet er tatt fra Stranglers låta "Toiler on the sea" fra albumet "Black & white" : "Pointed the way to a flock. A flock of seagulls."

Bandet startet å spille på små klubber. Og publikum elsket den drivende elektroniske rytmen i låta "Telecommunication". En låt som også ble en diskotek hit rundt om i England.

Men de ble like mye kjent for sine hårsveiser som for sine elektroniske musikk. Hvor særlig Mike hadde en imponerende frisyre. Med langt lyst hår som med tonnevis av gele var løftet opp, for deretter falle ned foran øyene hans. Ikke særlig praktisk. Men som blikkfang fungerte det bra. I ettertid her hårfrisyren hans blitt parodiert i kjente TV serier som "Friends" og "That 70`s show". Håert hans er også nevnt i filmer som "Pulp Fiction" og "The wedding singer".

Sin første opptreden på riksdekkende radio fikk de da de besøkte radiolegenden John Peel den 12. mai 1981. I hans "Peel sessions" framførte de "Messages From The Rings Of Saturn", "Talking (It's Not Me Talking)", "I ran" og "Committed".

Og de ble snart populære blant plateselskapene. De ble sendt på en U.S.A. turne før de i 1982 ga ut sin første plate "A Flock of Seagulls". De hadde dermed før utgivelsen opparbeidet seg en fanskare både i U.S.A. og Storbritannia. Plata ble en brukbar suksess med 32. plass i Storbritannia, og 10 plass på albumlisten i U.S.A. De hadde da allerede i 1981 gitt ut "Telecommunication" på singel. Den nådde klubblistene i U.S.A. samme år. 

A Flock Of Seagulls fikk god hjelp fra college-radiostasjonene i U.S.A. som hyppig spilte bandets musikk, og Mike Bone fra Chrysalis som var flink til å promotere bandet overfor de rette folkene.

A Flock of Seagulls ble etter hvert hyppige gjester på ulike TV show i England.

Den beste plasseringen de oppnådde med en enkelt singel var med "I ran " som nådde topp 10 på de amerikanske singellistene. Med låta fulgte det en fascinerende video hvor den hårfagre Mike blir bortført av en UFO, noe som passet bra i tiden.  I Australia toppet den singellistene i 2 uker i august 1982. I Storbritannia nådde den ikke opp. Her var det "Space Age love song" som ble den største hitèn fra plata, med 34.plass i juni 1982.

Forøvrig fikk "D.N.A." fra debutplata en Grammy Award for beste instrumental låt. En utmerkelse som henger høyt i U.S.A.

I noen hektiske år fikk Mike Score og bandet sjansen til å spille rollen som popstjerner.

I 1983 kom oppfølger albumet "Listen". Også den kan regnes som et klassisk Seagulls album. Med hitèr som "Transfer Affection" og "Wishing (If I had a photograph of you)". Albumet gikk helt til 16. plass i Storbritannia. Mens "Wishing" ble den store hiten. Med en 10. plass i Storbritannia og 26. plass i U.S.A. Låta handler om en selvopplevde historie som Mike hadde. Om en dame som han møtte rett før han skulle på en utenlandsreise. Hun tok et bilde av seg selv, og han spurte om han kunne få det. Men ønsket ble avvist. Og vips så hadde han en god ide til en litt trist tekst om denne damen som han ikke fikk napp hos. 

I likhet med mange andre britiske band på starten av 80-tallet hadde A Flock of Seagulls

flere fargerike videoer som gjorde inntrykk på det amerikanske MTV publikummet.

I 1984 endret bandet stil - bort fra den futuriske, space-inspirerte stilen, over til en mer jordnær, nesten depressiv stil. Borte var også den imponerende hårkutten til Mike. Og dermed begynte også nedturen for bandet. "The more you live, the more you love" ble deres siste hit med en 26. plass i Storbritannia, og 56. plass på Billboard. Albumet deres nådde også bare så vidt topp 30 i Storbritannia.

Frank Maudsley

Like etter sluttet også Paul Reynolds i bandet. Og dermed var magien over. De var samtidig tilbake til den trioen de opprinnelig hadde vært. De leide inn studiomusikere til å hjelpe seg med å få spilt inn "Dream come True", som ble gitt ut i 1986. Men den floppet til gangs. Og dermed var historien om A Flock of Seagulls over. Like etter ble bandet oppløst.

Men etter noen år tok Mike Score bandnavnet opp igjen, og ga ut singelen "Magic" i 1989. Han turnerte også rundt på 90-tallet. Med ulike musikere, som fikk gleden av å kalle seg medlem av A Flock of Seagulls. I 1995 ga det nye bandet til Score ut albumet "The Light at the End of the World". Som ikke fikk noen oppmerksomhet, men som noen hevder faktisk er en bra plate.

Selv idag reiser Mike Score rundt på konsert turne og kaller seg A Flock of Seagulls. VH1 har også prøvd å samle de opprinnelige medlemmene for å få dem til å spille sammen igjen. Uten at det hjalp noe. A Flock of seagulls består idag av Mike Score, Joe Rodriquez, Robbie Hanson og Albert Cruz.

A Flock of seagulls i 2006 med Mike Score nest til høyre.

Bandet holder for det meste til i U.S.A. der de turnerer det nord-amerikanske kontinentet på jakt etter gamle fans.

A Flock Of Seagulls ble nevnt i Austin Powers filmen "Spionen som spermet meg" : 

Felicity Shagwell: "I want to see what happens in the 70s and 80s."
Austin:Powers : "The 70s and the 80s? You're not missing anything, believe me. I've looked into it. There's a gas shortage and A Flock of Seagulls. That's about it."