Første gang jeg ble klar over at det fantes et band som het Barclay James Harvest, var i forbindelse med den populære liveplata "Berlin - A Concert for the people" rundt 1981. En klassekamerat som var d.j. hadde plata, og spilte en låt fra den på skolediscoen. Husker jeg stusset på navnet, som ga meg assosiasjoner til country musikk. Uansett var jeg blitt såpass nysgjerrig at da jeg så "Ring of Changes" i platebutikken, kjøpte jeg den. Og etter et par gjennomspillinger ble den en favoritt. 

Jeg ble overrasket over hvor myk musikken deres var. Uten noen røffe kanter. Men hvorfor må det være det? Låter som "Ring of Changes", "Looking from the Outside", "Fifties Child" og "Teenage heart" ble snart favoritter. Plata står ennå idag som den beste de laget, etter min mening. 

Jeg kjøpte deretter "Victims of Circumstance" og "Face to Face" da de kom. Selv om jeg i ettertid har sett at kritikerne ikke liker de platene, synes jeg de er fine. Med noe av den samme stemningen i seg som "Ring of Changes" har. 

Etter det gikk det mange år uten at jeg kjøpte flere plater av dem. Et par samleplater ble riktignok kjøpt inn, uten at jeg hørte for mye på dem. Bedre gikk det da jeg kom over "Octoberon" og "Eyes of the Universe" på LP. Det er vel to klassiske BJH album, og to album jeg godt liker å høre på. Med sitt harmoniske og melodiøse lydbilde.

Jeg må innrømme at jeg ikke er av BJH`s største fans. Men jeg liker alle platene jeg har hørt av dem godt. Og de har et lydbilde som ikke er så ulikt det et annet av mine favorittband har, nemlig Moody Blues. 

Det er noe drømmende, folk aktig over musikken deres som tiltaler meg. Og som gjør at jeg kommer til å skaffe meg de platene jeg ikke har av dem. Så jeg har fortsatt mye å glede meg til.