Det var med "Avalon" jeg for alvor fikk øynene opp for hans musikk. Med sitt svale, vakre lydbilde ble plata en av mine store favoritter. Noe den ennå er. De fleste andre av Roxy Music`s plater ble kjøpt inn i årene etter. Uten at jeg fant noen andre som var i nærheten av samme kvalitet som den. "Flesh + Blood" var dog nesten like bra. Så det var med sorg jeg leste at Roxy Music ikke kom til å lage flere plater sammen etter "Avalon". At noe så bra skulle ende uten noen god grunn, var vanskelig å forstå. 

Og så gikk det tre år uten at Ferry ga lyd fra seg. Men med "Boys and Girls" var smilet på plass igjen hos meg. For plata opplevdes som en flott fortsettelse av det vakre lydbildet på "Avalon". Med myke arrangementer og et særegent gitarspill som det virker som Ferry er alene om å få til. Plata manglet låter av samme kvalitet som "Avalon" og "More than This". Men den var jevn, med høydepunkt som hitèn "Slave to Love", "The Chosen One", og "Don`t stop the Dance". 

Dette ble videreført i den nesten like fine "Bete Noire" fra 1987. Den har noe eksotisk spennende ved seg, som man også fornemmer i hovedpersonen selv. Igjen en behagelig plate å lytte til, i mørke timer med kun noen telys til å lyse opp rommet.  

Deretter gikk det 6 år før han pånytt ga ut en plate. Og på den tiden falt han litt bak i min musikalske bevissthet. Men med det briljante albumet "Taxi" ble han igjen en av de mest spilte artistene hjemme hos meg. Å gjøre coverversjoner av kjente og kjære låter, medfører som regel en brukbar fallhøyde. Men Ferry`s andektige, og nesten tandre tolkninger av låtene, med et behagelig komp, er virkelig bra. "I put a spell on you" er fin å høre med John Fogerty og Creedence. Men Ferry gjør låta fin på en helt annen måte enn de. Det blir nesten som to forskjellige sanger. Samme er det med "Will you love me Tomorrow", som er en hyggelig 60 - talls låt, men som blir en sval og moderne ballade i Ferry`s versjon. "Taxi" er en plate jeg har spilt mye, og kost meg med.

"Mamouna" fra året etter er også fin, men blir mer en parantes i denne sammenhengen. 

På "As time goes by" fra 1999 følger han i det samme sporet som Robert Palmer, Sinead O`Connor, Robbie Williams m.fl. har fulgt før og etter ham. Der han synger 30 - talls svisker på sin egen måte. Ikke så veldig originalt og spennende. Men fint å høre på.

Jeg og mange andre hadde vel ikke helt troen på at Ferry kom til å lage noen flere spennende plater. Men med "Frantic" fra 2002 viste han at han fortsatt har mye å bidra med. Plata er litt mer rett fram poprock enn de kjennetegnende arrangementene som preget platene hans på 80 - og 90 - tallet. Likefullt mener jeg dette er den beste plata han noensinne har laget som soloartist. Den ene topplåta avløser den andre. "It`s all over now, baby Blue", "I thought", "Hiroshima", "Goddess of Love", for å nevne noen. Man aner en mer vital Ferry enn noen gang før, med masse spilleglede. Og når han omgir seg md så mange dyktige folk , og fine melodier, må det bli bra. Plata må være en av tidenes comeback, selv om Ferry vel hele tiden har vært der.

"Frantic" gjør at man fortsatt har tro på at den 59 år gamle mannen kan skape nye perler i årene som kommer. Ny plate er ventet i nærmeste framtid. Noe både jeg og mange andre ser fram til.