Crowded House og "Don`t dream It`s over" gjorde et voldsomt inntrykk på meg første gang jeg hørte den. Det første som slo meg var at dette var en låt med mye nostalgi i seg, som hørtes mer 60 - talls ut enn 80 - talls. Den litt melankolske sangen, det fengende refrenget, og det nesten sakrale hammond orgel spillet gjorde låta til en umiddelbar favoritt. Som etter kort tid ble favorittlåta mi. I dag nesten 20 år etter holder jeg den fortsatt som den nest beste låta som noen gang er laget. Noe som burde si endel om hvor bra jeg liker den. Husker også den flotte musikkvideoen til låta som illustrerte stemningen på en god måte.

Jeg gikk ganske raskt til innkjøp av plata "Crowded House", uten at jeg i starten fant noen andre låter der som holdt samme klasse som "Don`t dream it`s over". Og det har jeg vel ikke i gjort i ettertid heller. Men likefullt er det en veldig positiv plate, med mye spilleglede, og fine låter som "Something so Strong", "World where you live" og "Hole in the River". 

Crowded House ble aldri et band jeg følte jeg ble kjent med, utover musikkvideoene som jeg så på TV. Så det ble albumene deres som utgjorde mitt forhold til dem. Noe som kanskje er like greit. "Temple of Low Men" leste jeg ingenting om i media da den kom. Den bare plutselig var der. Den ble en av de første cdène jeg kjøpte meg etter at jeg fikk cd-spiller i 1987. Den ble derfor spilt endel. Mer enn "Crowded House". Låter som "Better be home soon", "I feel Possessed" og "Into temptation" ble favorittene fra denne plata. Dessverre for meg, og ikke minst dem selv, inneholdt den ikke noen ny "Don`t dream it`s over". Selv om plata var veldig fin som helhet.

Med 3. plata "Woodface" ble Crowded House nok en gang en av mine favorittband. For der de hadde vært litt vel melankolske på de to foregående albumene, skapte Finn / Finn mer rett fram, gode poplåter på denne plata. Særlig "Weather with you" og "Four seasons in one day" ga meg troen tilbake på bandet. I tillegg hadde plata sterke låter som "It`s only natural", "Fall at your feet", "There goes God" og "Chocolate Cake". Hele plata ble en favoritt, som gjør at jeg i dag plasserer den blant mine 100 beste album. 

4. plata "Together Alone" ble ikke kjøpt inn før noen år etter at den ble gitt ut. Uten at den da klarte å fenge meg så mye som de tre foregående. Og på den tiden var jo også Crowded House gått over i historiens rekker. 

Og det var egentlig synd. For bandet representerte noe ekte innen musikken som ikke man opplever så ofte. Med humøret, spillegleden, de klassiske referansene til The Beatles m.m. De viste at man kunne lage flott musikk uten bruk av moderne synthesizere og dyrt produksjonsutstyr. Samtidig kan problemet med slik musikk bli at låtene blir for like. Da arrangementene ikke skiller låtene nok fra hverandre. 

Jeg tenker på Crowded House hver gang jeg hører "Don`t dream it`s over", og tenker hvor synd det er at de ikke fortsatte å lage slik flott musikk.

Tilbake