Country inspirert pop aldri har vært noe for meg, fungerte det veldig bra her. "Love in store", "Can`t go back", "Book of Love", "Empire State", "Hold Me", "Oh Diane" og "Wish you were here" er alle låter jeg har vært veldig glad i helt siden 1982. Vokalharmoniene, de fine arrangementene, og ikke minst de gode melodiene. Jeg har siden kjøpt "Mirage" på både LP og CD. 

I 1987 kom "Tango in the Night". Og etter en litt avventende start ble også det en stor favoritt hos meg. Ennå idag regner jeg den som en av de 40 beste albumene som er laget. Igjen er det den sterke samlingen med popperler som har gledet meg. Med "Little Lies", "Everywhere", "Caroline" og "Family Man" som de beste. Den litt drømme aktige stemningen med innslag av spanske stemninger på "Caroline" og "Tango in the Night" tiltaler meg veldig. Og "Little Lies" er etter min mening den beste FM låta som er laget.

Blues har aldri vært helt min greie, men jeg har likevel fått tak i de fleste av platene fra Peter Green tiden. Og låter som "Oh Well", "Man of two world" og "Albatross" er noe av det fineste jeg hører. Ellers er naturlig nok album som "Fleetwood Mac", "Tusk" og "Rumours" likt av omtrent de samme grunner  som "Mirage" og "Tango in the Night". God popmusikk som gjør at man blir i godt humør.

"Behind the Mask" har sine kvaliteter, mens "Time" knappest har det. Platene mellom Green tiden og Buckingham / Nicks tiden skjuler mange perler som de færreste har fått gleden av å oppleve. Både "Future Games" og "Penguin" er populære hos meg.

Den store og varierte diskografien til Fleetwood Mac gjør dem til et spennende band å fordype seg i. Ikke alt er like bra. Men stort sett holder platene deres høy kvalitet. 

De ulike musikerne som til enhver tid har utgjort bandet har bidratt på sin positive måte. Noe som har gjort at de aldri har stagnert musikalsk. Med 19 studioalbum og diverse livealbum regner jeg med å komme over perler fra Fleetwood Mac i mange år framover. Som et av mine favorittband både i fortid og framtid.