Jeg hørte også låta "Johnny B." på Super Channel på samme tid. Så da jeg var ferdig med militæret, bar det i platebutikken for å kjøpe cdèn. Noe som gjorde den til en av mine første cdèr. Fram til da hadde jeg kun hørt på LP - plater. 

Og musikken falt i smak med sin rett fram amerikanske rock, noe jeg fram til denne plata ikke hadde hatt noe særlig sansen for. Trøkket, spillegleden, reggaetakten, og alle instrumentene de dro inn i låtene, gjorde det sjarmerende og fengende. Så den ble raskt en favoritt hos meg. Særlig låtene "Karla with a K.", "Johnny B." og "Satellite" ble mye spilt. 

I 1989 kom de med albumet "Zig Zag". Den fikk lite oppmerksomhet da den ble gitt ut. Men jeg fikk hørt perlen "500 miles" ute på byen, og skjønte da at dette nok var et album jeg burde ha. Og igjen ble det en plate jeg ble glad i, og som ble spilt mye. Både "One way home" og "Zig Zag" er blant mine absolutt beste album, uansett artist.  Og to album jeg også i dag spiller mye. 

Like etter var jeg så heldig å få med meg bandet live på Rosendal i Trondheim. Og det ble en opplevelse for livet. Den beste konserten jeg har vært på. Konserter med Bowie, a-ha, og Depeche Mode når ikke opp mot den. Trøkket og spillegleden var enorm. Rob Hyman var i storslag. Så etter det ble  jeg en enda større Hooters fan.

Så gikk det noen år uten at Hooters kom med noen ny plate, og media hadde heller ikke noe omtale av dem. Men ved å kjøpe det glimrende albumet "Nervous Night", som også var plata Hooters slo gjennom med, ble interessen opprettholdt. Den holder kanskje ikke samme nivå som "Zig Zag" og "One way Home". Men med låter som "All you Zombies" og "Where do the children go?" ble også dette en hyggelig opplevelse. Jeg har brukt mye tid på å finne ut av bibelsitatene i "All you Zombies", uten helt å skjønne hva de ønsker å formidle. 

"Out of Body" fra 1993 var en annerledes plate enn de foregående. Noe som også var bandet`s ønske. I "25 hours a day" gikk de fra amerikansk rock til irsk folk. Mens de på de fleste andre låtene beveget seg over i et mer standard rocke landskap. Men med låter som "Private Emotion" og "Shadow of Jesus" blir det aldri dårlig. 

Og etter det var det slutt for bandet. Selv om Hyman og Bazilian har levd aktive liv innen musikkbusinessen i årene etter. Bla. med den vakre "What If God was one of Us". 

Hooters sine plater holder så høy kvalitet, at jeg stadig tar dem fram. Og opplevelsen av dem er like sterk i dag, som da. Og man kan stadig oppdage perler man ikke har merket seg så mye ved tidligere. 

Men en ny plate fra gutta hadde likevel vært hyggelig. Og sjansen for at det skjer er nok stor.