Mitt forhold til Langsomt mot Nord var på 80- og 90-tallet av det litt distanserte slaget. Det skyldes nok mye at jeg aldri fikk sjansen til å bli ordentlig kjent med bandet. Det var lite snakk om dem da de holdt på. Jeg så aldri noe intervju med dem, og har heller aldri sett Ola Snortheim som var så sentral i dette bandet.

I tillegg kjøpte jeg platene på tilbud i butikken, en del år etter at de hadde sluttet å lage plater. Det eneste jeg husker er to videoer med "Seljespretten" og "Tusselåt" som ble vist på NRK på den tiden de ble gitt ut.

Men de gjorde såpass inntrykk at jeg fikk lyst på plater med dem. Så jeg var svært fornøyd da jeg kom over "LMN", "Westrveg" og "Hildring", med noen års mellomrom. I ettertid har jeg skjønt at platene deres er vanskelig å få tak i. Og at det er mange som kunne tenkt seg dem. Noe som gjør dem til små kuriositeter i min samling.  

Langsomt mot Nord er veldig original musikk. Blandingen av norsk folkemusikk og moderne synthesizere og el. gitarer fenger meg. Jeg har alltid vært opptatt av rockemusikk med innslag av middelalderstemninger. Det er litt derfor Mike Oldfield er favoritten min. Og Langsomt mot Nord gjør noe av de samme grepene som han gjorde på 70-tallet. Bare at Snortheim og Christensen tok i utgangspunkt i norsk folkemusikk.  Og gjorde den mer tilgjengelig for meg, og andre i rockegenerasjonen. 

Jeg liker alle de tre platene deres, og finner ting å glede meg over, på alle av dem. Men "Westrveg" er kanskje best om jeg må peke ut en av dem. Den siste plata "Hildring" er den mest lavmælte av de. Man føler seg gang på gang satt mange hundre år tilbake i tid. Man får følelsen av å være i et dalføre i Gudbrandsdalen, hvor man hører langeleiken eller bukkehornet i det fjerne. Stemningsfullt og vakkert.

Jeg synes det er synd at det ikke ble flere enn tre plater med Langsomt mot Nord. For dette var et spennende og fint prosjekt.

Etter at jeg la ut denne siden på internett har jeg mottatt flere titalls henvendelser fra folk som husker LMN, og likte musikken deres. Jeg blir også stadig bedt om å lage kopier av platene deres, da de er sterkt ønsket, og ikke lenger tilgjengelig i platebutikkene. Noe som for meg viser med all tydelighet at musikken deres gjorde langt sterkere inntrykk på folk enn det det litt skuffende platesalget skulle tilsi.

Jeg har i forbindelse med arbeidet på denne siden fått langt større kunnskap om bandet enn jeg har hatt noen gang før. Noe jeg setter stor pris på. Denne kunnskapen håper jeg å formidle gjennom siden, slik at flere blir bedre kjent med dette fine bandet. Det fortjener de.

Tilbake