Jeg hadde også hørt mange av låtene til Manfred Mann fra 60 - tallet, som moren min hadde på kassett. Låter som "Mighty Quinn", "Fox on the Run", "Ha Ha Said the Clown" og "Semi-Detached Suburban Mr. James". Og det var, og er, noe av det bedre fra det tiåret i mine ører.

Men det var nok med "Somewhere in Africa" fra 1982 den store interessen for Manfred Mann`s Earth Band kom. En kompis av meg hadde den på kassett. Og han mente dette var tøff musikk. Noe jeg ettervert ble enig i. Det var litt uvant å høre afrikansk inspirert popmusikk. Men snart ble jeg helt fenget av låtene "Eyes of Nostradamus", "Third world Service", "Tribal Statistics" og "Demolition Man". Plata ble spilt veldig mye, og både stemmen til Chris Thompson og den afrikanske folkemusikken var noe jeg kunne like godt.

Jeg begynte da å gå tilbake til de gamle platene "The Roaring Silence", "Angel Station", og "Chance", for å høre mer av denne fine musikken. Også liveplata "Live in Budapest" ble spilt mye. Jeg husker den fikk dårlig kritikk da den kom. Men jeg elsket den. Særlig live versjonen av "Redemption Song" falt i smak. Det er opprinnelig en Bob Marley låt, som også var på "Somewhere in Africa". Men den nakne versjonen som var på "Live in Budapest. Med kassegitar, hammond orgel, og Thompson`s hese, kraftfulle stemme, gjorde inntrykk. Den dag i dag er den versjonen min favorittlåt med Mann. Og en av mine absolutte favoritt låter, uansett artist.

Platene som kom på slutten av 80 - tallet fenget ikke meg. De tok seg jo også en 10 års pause på platefronten mellom 1987 og 1997. Men "Soft Vengeance" fra 1997 er en flott plate. Ganske så mainstream. Men gode låter, og imponerende stemme prestasjoner fra Thompson og McCalla gjør plata til det beste de har laget noensinne, sammen med "Somewhere in Africa".