|
Matt Bianco
sjarmerte meg rett i senk med låta "Get out of your Lazy
Bed" og albumet "Whose side are you on" i
1984. Selv om jeg i utgangspunktet ikke var noen fan av latino
musikk eller jazz, var dette så fengende og bra laget, at jeg falt for dem. Plata ble en stor favoritt da, med
låter som
"Whose side are you On?", "It`s
getting late", "Sneaking out the Backdoor",
"Matt`s Mood", "Half a Minute"..
Faktisk er alle låtene på plata enormt bra. Noe som gjør
plata til en av mine absolutte favoritter, den dag i dag. Den
har også rullet på platespilleren, og i cd-spilleren jevnt og
trutt gjennom de 20 årene som er gått siden den kom ut. Man
blir i godt humør av å høre på plata.
Men også de andre platene til Matt Bianco holder høy kvalitet. Det er gjennomgående gode produksjoner, med et fyldig, fengende lydbilde. Man merker hele tiden at Reilly og co. har endret soundet på platene over i et mer moderne, latin inspirert sound. Med bruk av rappere og synthesizere. Selv om bandet har opplevd å få hits med låter som "Get out of your lazy bed", "Half a Minute", "Wap Bam Boogie" og "Yeh Yeh". Har jeg hele tiden sittet med følelsen av at platene deres hadde fortjent en helt annen oppmerksomhet enn de har fått. Musikkverdenen har rett og slett føltes urettferdig. At Mark Reilly likevel har fortsatt å lage plater er da desto hyggeligere. Og at de har funnet markeder hvor musikken deres har slått an bedre enn virker helt fortjent. Matt Bianco blir også stående hos meg som en syntese av det spennende som skjedde på de britiske øyer på 80 - tallet. Hvor alt på en måte var lov musikalsk. Man blandet ulike stilarter og musikkformer, og utviklet pop med en egen identitet. Spennende. Det er også spennende at Basia Trzetrzelewska, Mark Reilly og Danny White har funnet sammen igjen i 2004. Det gir håp om at vi kan få flere klassiske øyeblikk, slik vi fikk på "Whose side are you On?". |