Ivan Doroschuk: Født 9. oktober 1961, Urbana, Illinois, U.S.A.

Stefan Doroschuk: Født ?, Urbana, Illinois, U.S.A.

Colin Doroschuk: Født 26. april 1959, Urbana, Illinois, U.S.A.

Allan McCarthy: Født 11. juli 1957, død 11. august 1995, Montreal, Canada

Tidlig på 80-tallet var synthbasert new wave det store på pop fronten. Drevet fram av engelske synthband som The Human League, Ultravox, Depeche Mode m.fl. Kun unntaksvis var det band fra andre land som klarte å markere seg innen denne sjangeren. Alphaville fra Tyskland var blant dem, og Men without Hats fra Canada. Canada har verken før eller senere markert seg innen synth musikk. Det har gått mye på rock med artister som Bryan Adams, Neil Young, Joni Mitchell og Rush. Det som ytterligere gjorde bandet til en merkverdighet på pop himmelen. Var at musikken deres hentet stemningsmessig inspirasjon fra den engelske middelalderen. Enda medlemmene var av ukrainsk avstamning, og vokste opp i U.S.A. og Canada. Langt borte fra engelske borger og runde bord. 

De slo først gjennom i U.S.A. med en 3. plass på Bilboard for "The safety Dance", før de markerte seg på listene i bla. Storbritannia (6. plass), Norge (3. plass) og Tyskland (2. plass).

Historien om Men without Hats startet i Montreal i 1976. Der de tre brødrene Colin, Stefan og Ivan Doroschuk gikk på den franske høyskolen Stanislas. Brødrene Doroschuk hadde vokst opp i Montreal, men var egentlig fra Urbana, Illinois i U.S.A. De hadde flyttet til Montreal da moren deres fikk seg jobb på det musikalske fakultet ved McGill university. På Stanislas møtte Ivan Jeremy Arrobas (se bildet).

Jeremy Arrobas, John Gurin og Ivan rundt 1977.

Sammen med Ivans brødre Colin og Stefan, og en fyr som het Igor, dannet de to bandet Wave 21. Tanken var at de skulle lage musikk til Jeremis poesi. I tiden etter endret besetningen i bandet seg jevnlig. 

I 1977 ble Ivan medlem av pseudo punk bandet Heaven 17 (ikke det engelske bandet). Et band han droppet ut av året etter, da han fikk en flaske i hodet på en konsert. Heaven 17 ble ledet av Tracy Howe, som senere å finne i en tidlig utgave av Men without Hats.

Det kanadiske bandet Heaven 17, fra 1978: Tracy Howe,

Ivan Doroschuk, Denis Duran, Kim Duran og Roman Martyn.

Ivan dannet da istedet Men without Hats sammen med Dave Hill, John Gurin og Pete Seabrooke. Dvs. de het egentlig Men with Hats i starten, og når de opptrådte på puber brukte de å kaste av seg hattene de hadde på hodet på slutten av opptredenene, slik at de da ble til 'men without hats'. Og siden brukte de det som navn på bandet også.

 Den første besetningen av MWH, med Dave Hill på bass (bak) og Ivan på gitar.

I 1977 spilte de 4 kvelder på Hotel Nelson i gamle Montreal. De kjøpte også sin første synth på denne tiden, en analog Korg sq-10, som de hadde det mye moro med. Etter hvert gikk de til innkjøp av flere synther. Besetningen endret seg hyppig på denne tiden.

Men without Hats live i Boston U.S.A. i 1979.: Jean Marc, Ivan Doroschuk og Stefan Doroschuk

I 1980 spilte de inn sin sin første EP, kalt "Folk Of The 80's". Bandet bestod da kun av Ivan på gitar og vokal, Stefan på bass, og Jeremy Arrobas på trommer. De pleide å øve hjemme hos Jeremy, som bodde i et stort hus i Mount-Royal i Montreal. Det var Jeremys foreldre som kjøpte instrumenter til guttene, og som betalte innspillingen av den første EPen.

EPen "Folk of the 80's" fra 1980 ble bandets første plate.

Bandet fikk også hjelp fra Roman Martyn, og en dame ved navn Lysanne Thibodeau. EPen ble spilt inn i Marco Studio i Montreal. De kalte den for "Folk Of The 80's", og trykket den i 3000 kopier i 10 tommer størrelse. Stiff records fattet interesse for plata, og trykket opp ytterligere 16.000 kopier. EPen bestod av "Antarctica", "Utter Space", Security" og "Modern Dancing". Alle 4 låtene var synthpop av det enkle slaget. "Antarctica" ble senere gitt ut som egen singel.

Det ble også spilt inn en musikkvideo for "Antarctica", den første videoen med MWH.

Selv om EPen het "Folk Of The 80's", var ikke låta "Folk Of The 80's" med. Den ble ikke å finne før de kom med albumet "Folk Of The 80's (Part III)" i 1984.

I 1980 ble det også spilt inn en demo som bestod av låtene "Gravity Is My Enemy", "Living In China", "1999", "Rhythm Of Youth", "Ban The Game", og "Treblinka". Først i 1995 fikk fansen mulighet til å bli kjent med disse innspillingene da ble gitt ut på CD.

Besetningen i bandet da de fikk sitt store gjennombrudd i 1982. med 3 stk . Doroschuk, og Allan McCarthy til høyre på alle bildene.

Også i årene 1980 til 1982 endret besetningen seg jevnlig. Bla. var en Mike Gabriel med i bandet, men sammen med Jeremy Arrobas forlot han Men without Hats kort tid før de skulle spille inn debutplaten. De to startet i stedet bandet Checkpoint Charlie. Også Tracy Howe som hadde vært assosiert medlem av bandet forsvant på denne tiden. Han dannet i stedet det kritikerroste synthbandet Rational Youth, som i 1982 ga ut synthklassikeren "Cold War Night Life".

Line upèn til Men without Hats ble nå Stefan, Ivan, og Colin Doroschuk, og Allan McCarthy. McCarthy hadde rett i forveien vært med i pønkbandet Still Life. Og før det i 70-talls bandene Spoons & Forks og Obsession.

Allan McCarthy (i midten) som medlem av Spoons & Forks.

Men without Hats ble avvist av alle de plateselskapene som fantes i Canada. Så de henvendte seg heller til England, hvor de fikk kontrakt med selskapet Statik Records. Plata ble spilt inn i Listen Audio i Montreal, i 1982. Og den ble produsert av Marc Durand. En mann som også produserte andre kjente artister fra Montreal.

Marc Durand

Den ferdige plata vekket interesse hos Warner i Canada, og MCA i U.S.A. Som en forsmak på albumet ble "I like" gitt ut som første singel tidlig i 1983, med en oppløftende 84. plass som resultat.

Men det var med 2. singelen "The Safety Dance" som ble gitt ut i U.S.A. i mars 1983, at Men without Hats virkelig ble lagt merke til blant folk. Med en flott video i et engelsk middelalderlandskap, ble singelen  en stor hit  med en 3. plass på Billboard. Det var engelskmannen Tim Pope, kjent for sine teatralske videoer med The Cure ("Inbetween Days"), Queen ("It's A Hard Life") og Bryan Ferry ("Is Your Love Strong Enough"), som stod bak "Safety dance" videoen. Han hadde for anledningen leid inn ekte Morris dansere: Chippenham Town Morris. Opptakene ble gjort i landsbyen West Kingston, Bath i Wiltshire, England. Det var kun sanger Ivan som deltok i selve videoen. Dvergen ble spilt av skuespilleren Mike Edmonds.

Sanger Ivan var en karismatisk figur, og i denne videoen kom han til sin rett med sitt flagrende hår og teatralske framferd. Selv begrunnet han sin dyktige opptreden i videoer og på konserter med utdanningen han tok innen massemedia på Universitetet.

I årene etter er det mange som har lurt på hva låtskriver Ivan hadde i tankene da han skrev teksten til "The Safety Dance". Bla. var der endel som trodde den handlet om det å ha safe sex, i en tid der AIDS var på fremmarsj. Men ifølge Ivan var "The Safety Dance" et uttrykk for å glemme alle bekymringene man hadde - bla. i forhold til frykten for atomkrig - og danse og ha det artig. Ivan: "It was pretty much anti everything."

Den var også ment som en hyllest av dansegleden som de følte ble borte da new wave rocken tok over for discoen på utstedene. Ivan og brødrene var glade i å danse, men opplevde at vaktene ba dem om å sette seg når de var ute på byen, noe de syntes var trist. Ivan "We usually got told by the bouncers to calm down, or split."

We can dance if we want to

Også ellers i versen ble "The Safety Dance" en stor hit. I Storbritannia, hvor låta stemningsmessig hørte hjemme, ble det en 6. plass i oktober 1983. I Tyskland ble det en flott 2. plass. Deretter fulgte en rekke andre land, med 3. plass i Norge, 3. plass i Sverige, 2. plass på New Zealand, og 7.plass i Østerrike. Tilslutt endte låta på topp 10 listen i 20 land. I hjemlandet Canada ble det 'bare' 11. plass.

Dette bidro til å gjøre låta til en av 80-tallets store hits. Og en låt som gjerne blir trukket fram når man skal nevne typiske 80-talls låter.

"The Safety Dance" var også en hit i det poplære radioprogrammet "Ti i skuddet" på NRK radio, der den var inne på listen i november og desember 1983, og januar 1984.

Noen bilder fra videoen til Men without Hats' store hit: "The Safety Dance".

En video som fulgte opp middelaldersstemningen i låta på en fin måte.

"The Safety Dance" har også blitt hyllet i andre sammenhenger, bl.a i de populære TV-seriene "The Simpsons" og "Family Guy". Her har både Homer Simpsons og Peter Griffin danset 'safety dance' - sistnevnte som en reaksjon på high society crap'.

Det har blitt danset 'Safety Dance' i både "The Simpsons" og "Family Guy".

Men mange vil nok betrakte Men without Hats som one-hit-wonders. Da de ikke klarte å følge opp suksessen med albumet "The Rhythm Of Youth", eller noen av de påfølgende singlene. Selv om albumet nådde en 13. plass i U.S.A.

Men without Hats album "The Rhythm of Youth"

"The Rhythm of Youth" fulgte opp "The Safety Dance" på en fin måte, med middelalderstemning i et syntetisk lydlandskap. Man fornemmet at man befant seg i engelsk middelalder, der Rikard Løvehjerte og hans menn rider gjennom skogen. Slik som i flotte låter som "Things In My Life", "The Great Ones Remember", og "I Like".

4 fornøyde gutter som mottar sine gullplater for salget av "The Rhythm of youth".

I 1984 ga Men without Hats ut albumet "Folk Of The 80's (Prt. III)". (Hvor ble det av Prt. II?). Besetningen i bandet var den samme som på "Rhythm", og Marc Durand hadde også produsert denne plata.  Albumet og singelen "Where Do The Boys Go?" ble en flopp salgsmessig, selv om de ble godt mottatt av de mange tilhengerne som den forrige plata hadde gitt bandet.

Plata inneholdt flotte låter som 

Etter "Folk of the 80's" dro bandet på en "Where do the boys go?" turne.

Som en kuriositet kan det nevnes at den delen av "Mother's Opinion" som fades inn på slutten av låta, ble kuttet bort på endel album. Da de som trykket plata ikke var klar over at den var der. 

Fra videoen til "Where do the boys go?"

Etter dette albumet dro Men without hats på en verdensturne. Da de kom tilbake til Montreal, spilte de i 1985 inn den uhøytidelige EPèn "Freeways". Dvs. plata inneholdt kun en ny låt i "Freeways". Resten av låtene var identisk med "Folk of the 80's" EPen fra 1980.

I 1987 var bandet omsider tilbake med et nytt album i form av "Pop Goes The World". Plata var spilt inn på selskapet Mercury Records. Og var det første albumet som ikke var spilt inn i Montreal, men i Eden Studio i London. Allan McCarthy og Colin Doroschuk hadde i forkant av dette sluttet i bandet. I deres sted hentet Stefan og Ivan inn Lenny Pinkas på trommer. Om han var et fullverdig medlem av bandet, eller kun med som studiomusiker, er usikkert. Han spiller trommer, og er avbildet på albumcoveret som en snømann (muligens at det er ham).

"Pop goes the World" med Ivan, Stefan, Lenny Pinkas? og Jenny.

Anført av tittellåta "Pop Goes The World" som var en retro-aktig greie med sin analoge synthlyd som på denne tiden var i ferd med å gå av moten, ble dette et løft for bandet salgsmessig. Låta nådde en fin 20. plass i U.S.A. Mens albumet nådde 73. plass, som faktisk var 50 plasser opp i forhold til forgjengeren. I hjemlandet Canada nådde den 2. plass på singellisten, mens albumet solgte over 100.000 kopier, noe som var tilfredsstillende. I Østerrike ble det 1. plass på singellisten, mens i Sverige ble det 20. plass.

Den analoge synthlyden ble bla. skapt av en 70-talls mellotron synthesizer. Den hadde de fått låne a keyboardisten Geoff Downes fra bandet Asia (eks Yes, The Buggles).

Jenny er omtalt i "Pop goes the world". Og hun vifter med gitaren i videoen til låta,

og på plateomslaget. Men lite tyder på at hun spilte på selve plata.

Albumet "Pop Goes The World" fikk god kritikk for sine varierte og fine låter. Tekstmessig var dette en mye mer voksen plate, selv om den ved første øyekast kan minne om en barneplate. I "Pop goes the world" virket det som de sang om seg selv med ordene: "Johnny and Jenny had a crazy dream, See their pictures in a magazine". Andre låter som ble plukket ut som singel var "O' Sole Mio" og "Moonbean". Selv om plata hadde et synthbasert lydbilde, var det likevel mye mer mainstream enn det middelalder-inspirerte lydbildet de to forgjengerne hadde.

På coveret av albumet "Pop goes the World" var det avbildet en baby. 

Jenta på bildet het Stefanie, og i 2013 så hun slik ut (bildet til venstre).

Etter plateutgivelsen dro Men Without Hats ut på en større turne , kalt "Pop Goes The World Tour", som ikke ble avsluttet før i 1988.

Men without Hats fra singelen "Moonbeam". Stefan, Ivan, Jenny og Lenny Pinkas.

I 1989 kom albumet "The Adventures Of Women & Men Without Hate In The 21st Century", uten at den ble lagt så mye merke til. Plata fikk ingen plasseringer på Billboard. Selv om ABBA-coveren "S.O.S.", og "Eloise & I" hadde hit-potensiale i seg. Plata var ikke ulik "Pop goes the world", men med svakere låtmateriale. Den ble spilt inn i Hit Factory i New York. Stedet ble raskt døpt om til Hat factory.

På "In the 21. century" var bandet redusert til en duo bestående av Ivan og Stefan.

Selv om Lenny Pinkas hjalp til på trommer.

I 1991 tok Ivan og co. et foreløpig farvel med alt som hadde synth i seg. Istedet laget de en real rocker, med albumet "Sideways". I utgangspunktet følte han ikke for å lage noe MWH album på denne tiden, men kontrakten bandet hadde med Polygram records inneholdt krav om et album til. I tillegg til broder Colin fikk Ivan med seg Mark Langevin (trommer) fra Voivod, John Kastner (gitar) fra The Doughboys og Greg Martin fra Kentucky Headhunters med på plata. Ivan: "I was just jamming with Michel from Voivod and John Kastner at that rehearsal place on St-Antoine behind the Bell Centre. And we just decided to make a Men Without Hats record."

Tittellåta var en spenstig og leken låt, mens resten av albumet druknet i gitarer som aldri så ut til å finne veien ut til lytteren. Plata ble nok et tilbakeslag for bandet. Et band som hadde endret på besetningen, igjen. Bla. var broder Colin tilbake i bandet, på gitar. Plata ble spilt inn i Hudson Studios i New York, med Stefan Doroschuk som produsent. Temamessig handlet plata om det å se sideveis.. , i stedet for bare bakover og framover. Mens de på den forrige plata gjorde en cover av ABBA, covret de her The Beatles med låta "I Am the Walrus". Doroschuk brødrene hadde mye moro under innspillingen. Bla. satte de pris på band følelsen den gitarbaserte musikken ga dem. 

Ivan, Johnny Souranis og Stefan i Winnipeq, U.S.A. På deres "Sideways Tour".

Dessverre hadde ikke plateselskapet sansen for denne rockeren av en plate. De ønsket at Men without hats skulle spille synthmusikk, så de gjorde minimalt for å promotere plata. Den endte derfor opp som den minst solgte plata bandet ga ut.

I 1992 ble bandet oppløst slik at medlemmene kunne gjøre andre ting, uten at det de gjorde ble lagt så mye merke til. I 1997 ga Ivan ut sitt første soloalbum kalt "The Spell". I utgangspunktet hadde han ingen planer om å spille inn en plate på den tiden, men etter å ha truffet på en representant fra Tox records på gaten, ble han overtalt: "You wanna make a solo record?” So I said, “Sure, why not?".

Ivans soloplate "The Spell" fra 1997.

Ivan tilbrakte deretter 1 1/2 år i studio for å spille inn låter til albumet. Ved hjelp av en datamaskin gjorde han hele innspillingen selv. Også coveret til plata laget han. Dessverre ble det ikke noe større salg da plata kom ut. Men for Ivan hadde det vært en morsom opplevelse. Enda mer positivt var det at han gjennom plata traff sin tilkomne, da han skulle lage en musikkvideo til å promotere plata. Ivan: "The best thing out of that was that I met my wife. She was dancing. It was the classic dancing-in-the-video story." De to giftet seg i 1998.

Gjennom 90-tallet gjorde plateselskapene sitt beste for å holde interessen for Men without hats ved like ved å gi ut samlealbumene "Best of", "Greatest Hats" og "The Very Best Of". Sistnevnte var "The Rhythm Of Youth" og "Folk Of The 80's Prt. III"  på en CD.

Ivan

I 1995 døde det tidligere medlemmet Allan McCarthy av AIDS. McCarthy hadde en stor del av æren for det særegne syntetiske lydbildet bandet på hadde på de to første albumene.

I 1995 kunne fansen glede seg over en kuriosiet av en utgivelse, kalt "Rhythm Of Youth demo tape (1980), Folk of the '80s (Part III) rehearsal (1984)". Som navnet tilsa dreide det seg om tidlige versjoner av de kjente låtene som ble å finne på MWHs to første album. Også 4 låter som ikke ble å finne på debutalbumet (eller senere) var tatt med her: "Gravity Is My Enemy", "1999", "Treblinka", og tittellåta som aldri ble å finne på "The Rhythm of Youth" - "The Rhythm Of Youth". Fram til dette hadde demoene sirkulert i markedet som MWH bootlegs.

I 2001 covret Status Quo "The Safety Dance" på albumet "Rockin'N'Rollin'", i en mer folkaktig versjon, uten bruk av synthesizere.

i 2003 var bandet tilbake med et nytt studioalbum, for første gang på 12 år. Tanken med "No Hats Beyond This Point" - som plata het - var å gå tilbake til bandets elektroniske røtter. Men plata lignet overhodet ikke på noe av det Men Without Hats laget på 80-tallet. 90-talls techno-musikk lå nærmere i lydbildet. Plata var av det humoristiske slaget med en spesiell coverversjon av "Video killed the radio star" med The Buggles. Innpakningen til plata var nesten like imponerende som musikken, med sine forseggjorte inlay sider. Plata var et gjennomført familieprosjekt med Emmy Lou Doroschuk, Mary Lynn Doroschuk, Stefan Doroschuk, og Ivan Doroschuk som de mest aktive på produksjonssiden. Plata ble i all hovedsak solgt gjennom bandet's internettside www.menwithouthats.com. 

Etter dette flyttet Ivan og Colin fra sitt kjære Montreal, da de var lei av lange vintre (noe som ikke ble tat nådig opp av folk fra Montreal). Istedet bosatte de seg i Victoria som ligger sør-vest i Canada, på grensen mot U.S.A. Ivan åpnet en bar, mens Colin idag skriver musikk for operetter og ballettoppsetninger. Ivan har et barn som han bruker mye av tiden sammen med. Stefan Doroschuk bor fortsatt i Montreal sammen med sin kone og to døtre. Han tar livet med ro, og er webmaster for den offisielle Men without hats siden.

Etter at det i flere år hadde vært stille rundt Men without Hats, fikk de i 2009 endel oppmerksomhet da det ble kjent at de var et av flere 80-talls band som valgte å bli med retro turneen "Regeneration tour". Andre band som ble med var Heaven 17, Wang Chung, ABC og Berlin.

I 2010 valgte Ivan å starte opp en ny utgave av Men without Hats, med seg selv som vokalist. Resten av bandet bestod av 3 innleide musikere uten tidligere tilknytning til bandet. 24. september 2010 fikk folk første gang se den nye besetningen, da de opptrådte på Rifflandia Music Festival in Victoria, Canada. Ivans brødre var ikke like fornøyd med at han tok i bruk bandnavnet uten at de andre var med.

Som manager for bandet valgte de John Kastner, som i 1991 selv var med i Men without Hats som gitarist.

I 2011 dro Men without Hats ut på "Dance If You Want Tour 2011". Underveis på turneen kunngjorde Ivan at bandet skulle i studio for å spille inn et nytt album, kalt "Folk of the 80s: Part IV". Men i mars 2012 fortalte han at navnet på albumet ville bli endret til "Love In The Age of War".

Ivan og hans medhjelpere i studio under innspillingen av "Love In The Age of War"

Albumet ble lagt ut for salg i Canada 22. mai, og her gikk den umiddelbart til topps på albumlisten til Amazons canadiske nettbutikk. Den solgte så bra at Amazon rett og slett gikk tom for plater. I resten av verden ble "Love in the Age of War" lagt ut for salg 5. juni.

Lydmessig var "Love in the Age of War" en retur til "The Rhythm Of Youth", med stemningsfull synthpop, noe fansen satte stor pris på. Tilbakemeldingene var svært entusiastiske. Bla. fikk produsent Dave Ogilvie skryt for å klart kombinere MWHs 80-talls sound, med en moderne produksjon.

2012 utgaven av Men without Hats

Den svært fengende "Head Above Water" ble gitt ut som første singel fra "Love in the Age of War".

Albumutgivelsen ble fulgt opp med en "Love In The Age of War Tour 2012", som startet i Vancouver i Canada 23. oktober 2012. Den ble avsluttet i Masachusetts, U.S.A. i desember. Rundt nyttår ble det kjent at Men without Hats også tenkte å opptre i Europa, noe som ble behørig omtalt på bandets Facebook side. Turneen som fikk navnet "Love In The Age Of War European Tour" startet på Islington Academy nær London, 1. februar 2013. 

Etter kun en konsert i England dro bandet over til fastlandet, der de gjorde 8 konserter i Tyskland. Deretter satte de kursen mot Skandinavia. Og etter å ha opptrådt i København, stod de på scenen på Cafe Mir i Oslo, 13. februar. Til stor glede for bandets norske fans, som dermed fikk sjansen til å oppleve Ivan og bandet live for første gang.

Bilder fra Men without Hats' konsert på Cafe Mir i Oslo (foto: Håvard Frisell).

Per Aksel Lundgreen var på 90-tallet medlem av bandet Chinese Detectives, og i 1996 ga de ut en coverversjon av "Where Do The Boys Go?" på singel (Youtube-link). Under konserten i Oslo fikk han endelig muligheten til å gi Ivan en kopi av singelen, noe som ble et hyggelig øyeblikk både for ham og Ivan.

Per Aksel Lundgreen fikk muligheten til å gi Ivan et eksemplar av singelen "Where Do The Boys Go?"

Den europeiske turneen ble avsluttet med konsert i Gøteborg 16. februar.

Studioalbum

Singelutgivelser