Dag Brandth: Født 13. november 1971 Calle Marcussen (Varfjell): Født 18. februar 1970 Øyvind Haavik: Født 10. oktober 1970 Per Aksel Lundgreen: Født 8. september 1969 I kjølvannet av a-has enorme suksess dukket det på andre halvdel av 80-tallet opp flere synthbaserte popband i Norge. Flere av dem hadde ønske om å slå gjennom i utlandet, slik som Avalanche, 2 Brave, Money Talks, (tildels) Tomboy, Small Affairs, People, Fra Lippo Lippi og One 2 Many. Synthpop band som først og fremst hadde det norske markedet som mål var Creation, I.C. Eyes, Coco og Shatoo. Money Talks, I.C. Eyes, Avalanche, Small Affairs, og 2 Brave ønsket å gå i fotsporene til a-ha Det var ikke bare i lydbilde disse bandene hadde latt seg inspirere av a-ha. Også et glossy image - godt egnet for gjengivelse i ungdomsblader, på postere, og i musikkvideoer, var viktig. Sammen med Creation og One 2 Many var Shatoo det bandet som oppnådde størst suksess i Norge, med to album inne på topp 10 på VG-lista. De var også gjengangere på de populære radioprogrammene Norsktoppen og 'Ti i skuddet', der de hadde flere låter inne på 1. plass.  Shatoo bestod av Øyvind Haavik, Calle Marcussen og Dag Brandth. Det var også suksessen på Norsktoppen som gjorde at musikkinteresserte ungdommer oppdaget Shatoo i september 1987, da "Overload" gikk til topps. Den lå som nummer 1 i hele 11 uker - som en av de mest populære låtene som har vært på Norsktoppen.          "Overload" hadde sine første uker på toppen av Norsktoppen 1. og 8. september 1987. Sanger og låtskriver i Shatoo var Dag Ronny Brandth (født 13. november 1971), som på den tiden Shatoo slo igjennom bare var 15 år gammel. Dag var den som fikk mest oppmerksomhet i media, som frontfigur i bandet, og den som jentene gjerne var forelsket i. Den et år eldre Øyvind Haavik (født 10. oktober 1970), og den to år eldre Calle Marcussen (født 18. februar 1969) havnet litt mer i bakgrunnen.          Dag Brandth var svært populær blant jentene på 80-tallet. Dag ble født i Sandnessjøen i Nordland, 13. november 1971. Moren Sigrid var fra byen, mens faren Trygve var fra Oppdal i Sør-Trøndelag. Da han var liten flyttet familien sørover til Østfold - først til Sarpsborg, senere til Halden. Dag Brandth: "Halden var en flott by å vokse opp i. Jeg er veldig glad i både Sarpsborg og Halden." En ung, lyshåret Dag Brandth (takk til Arnhild Iversen for bildet). Musikalsk var han i barndommen inspirert av Benny Andersson, David Bowie og Toto. Den første plata Dag gikk til innkjøp av var "Diamond Cut" med Bonnie Tyler (som kom ut i 1979), da han trodde hiten "It's a heartache" var på plata. Dag: "Jeg trodde med selvfølgelighet at 'It's A Heartache' var på den plata, men det var den altså ikke. Litt nedtur, men jeg lyttet ihjel den skiva uansett..." "Diamond Cut" med Bonnie Tyler Som så mange andre unge på den tiden, var også Dag svært interessert i Melodi Grand Prix, og han lærte seg å synge alle vinnerlåtene utenat. Dag Brandth: "Jeg var nerd på Melodi Grand Prix da jeg var liten. Jeg kan alle vinnerne utenat, i hvert fall fra 1956 og fram til 2000. Deretter har jeg falt." Gleden var derfor stor da han mange år senere ble spurt om å delta i den norske finalen av Melodi Grand Prix. Dag hadde en helt vanlig oppvekst der han allerede i ung alder viste interesse for musikk og låtskriving. Dag Brandth: "Jeg hadde en helt typisk A4-oppvekst, med fiskegrateng og kjipe lekser. Jeg var litt bortreist i forhold til sosial omgang med skolekompiser etc. Satt mye på gutterommet med Korg Poly800 (som han fikk som 12 åring, i 1984) og Sharp Kassettspiller og spilte inn det som en dag skulle bli Shatoo-låter." På skolen var Dag en sjenert og høflig elev som satt på 1. rad, og som ble tomatrød hver gang han måtte prate foran klassen. Dag Brandth: "Jeg var veldig beskjeden. Om du spør de som gikk sammen med meg på barne- og ungdomsskolen, så vil de bekrefte det. At Dag satt på første benk, var veldig stille, veldig høflig, og veldig redd for sin egen stemme. Det var smertefullt. Det er ikke noe kult å ha det sånn på ungdomsskolen." Låtene Dag skrev ble gjerne komponert i lysløypa mens han gikk på langrennski med klassen på barneskolen. Dag Brandth: "Jeg endte alltid opp med bakglatte/kladdete ski, og kom et par timer i bakevja hver evige gang. Men - denne ensomheten i løypa gjorde meg til popkomponist." Også engelsktimene på barneskolen ble brukt til låtskriving, der han i skjul lekte med ord og toner. Den første låta Dag skrev var "Starting Tonight", da han var 12 år gammel. Den ble senere å finne på albumet "Life" fra 1988. Forbildene på den tiden var synthbaserte band som The Human League, Frankie goes to Hollywood, Eurythmics og Soft Cell. Når Dag ikke holdt på med musikk prøvde han seg på håndball, speideren, og korvirksomhet i Baptistmenigheten Tabernakelet i Halden. I Baptistmenigheten var det korøvelser og ungdomskveld hver fredag, men etter en stund fant Dag ut at det ikke var noe for ham. Dag Brandth: "Fant der ut at kristenpop ikke funker, med ett par små unntak kanskje." På midten av 80-tallet ble Dag endel av musikkmiljøet i Halden - et miljø som på den tiden bestod av kjente navn som Ole I'Dole, Henning Kvitnes, Shanghai, Front Page og Trond Holter (Dream Police) og Dag Finn (Sha-boom). Mye av aktiviteten foregikk i det kommunale Rockehuset, som tidligere hadde vært en møllermesterbolig. Huset lå litt utenfor allfarvei, slik at 'støyen' de musikkinteresserte ungdommene skapte ikke plaget naboene. Dag Brandth: "Rockehuset i Halden var jo en institusjon!"  Det første Rockehuset i Halden.  Det første bandet Dag ble med i het 7Eleven - inspirert av power-pop band som Toto, Stage Dolls, og Journey. Etter å ha skrevet et knippe låter, og laget arrangement til dem på synthesizeren sin, valgte Dag å spille inn en demo og sende den til Lars Høel. Dag Brandth: "Jeg husker jeg sendte inn en demo fra gutterommet, og at jeg ble kalt inn på møte hos Plateselskapet den samme dagen vi skulle ta konfirmasjons-foto. Det var jo utrolig nifst og spennende på samme tid." Høel hadde fram til dette jobbet hos plateselskapet Slagerfabrikken, med ansvar for 'boybandet' Drama. Da Muffe og Gækki gikk ut av Drama og dannet Creation, ble Høel satt til å være manager for bandet.  Før det hadde Høel vært låtskriver og manager i Playboys - et band som i 1982 ga ut singelen "Nok en lørdagskveld alene".       Lars Høel var mannen som skapte Shatoo, og som også var bandets manager. Lars Høel: "Demoen jeg fikk tilsendt var en ganske primitiv sak, men jeg forsto med en gang at Dag hadde noe. Jeg har aldri falt så pladask for en stemme." Årsaken til at Dag valgte å gå til Høel, som på den tiden drev det lille plateselskapet Sharatima Records, var at han trodde sjansen var større for bli satset på der enn hos de store plateselskapene som ikke var innstilt på å ta økonomiske sjanser med en ukjent tenåring. Creations sine plater ble gitt ut på Slagerfabrikken, og på coveret til Creations album "Jungle Rhythms" var 'Sharatima' skrevet på en plakat som hang på en husvegg - som et uttrykk for linken mellom de to selskapene. Sharatima Records Dag ble tilbudt platekontrakt, som han takket ja til. Sammen begynte Sharatima og Høel å planlegge innspillingen av albumet hans. Lars Høel hadde ved selvsyn sett den store interessen guttebandene Drama - og senere Creation, skapte hos tenåringsjentene. Han ønsket derfor å gjøre noe lignende med dette prosjektet. Høel kontaktet Calle Marcussen fra Sandvika som han kjente fra Creation, der Calle hadde vært med som roadie på deres seneste turne. Like etter ble også Øyvind Haavik fra Asker hentet inn. Calle Marcussen  Øyvind Haavik For å bli kjent med sine nye bandkolleger valgte den 14 år gamle Dag å flytte fra Halden og opp til Asker og Bærum, der både Lars Høel og Sharatima records hadde base. Dag Brandth: "Jeg ble kjent med Øyvind og Calle et halvt år før innspillingen startet. Vi fant kjemien bra, og jeg nærmest flyttet til Oslo/Bærum/Asker, og livet ble 12 ganger fetere!!!" Bandnavnet Shatoo var noe de fant i notisboka til Muffe og Gækki fra Creation. Da de to skilte vei med de andre, og ikke lenger fikk lov til å kalle seg Drama, måtte de i 1984 komme opp med et annet navn. Shatoo, Mayday, Mondocane var blant alternativene som ble vurdert før de bestemte seg for å kalle seg Creation. Dag Brandth: "De hadde skrevet ned 100-vis av forslag på bandnavn den gangen de dannet Creation. Vi fikk fatt i denne, og valgte Shatoo derfra. Spør meg ikke hva det betyr." Høel instruerte dem til å si at Shatoo betydde appelsin på tyrkisk (noe det ikke gjør). Høel prøvde også å gi inntrykk av at Calle, Dag og Øyvind hadde vært et band før han kom inn i bildet, og at det var de tre sammen som hadde sendt ham demoen. I et intervju med Aftenposten 9. september 1987 ble Shatoo omtalt som barndomskompiser som hadde laget en slagplan for hvordan de skulle nå ut til publikum: "For ett år siden bestemte, den gang 14 år gamle Dag, 15 år gamle Øyvind, og 16 år gamle Calle, tre barndomsvenner, seg for å starte band. De øvet, skrev låter og la opp en 'slagplan' for hvordan de best skulle nå ut til publikum." Høel var alltid tilstede når Shatoo ble intervjuet av media, enten det var i Aftenposten, eller i ungdomsprogrammet Halvsju på NRK TV (i oktober 1987). Dag Brandth: "Lars var kompromissløs. Vi ble godt skjermet. Jeg synes han var veldig streng, husker jeg... Men utrolig dyktig." Shatoo på Halvsju på NRK TV i oktober 1987. Våren 1987 gikk Shatoo i studio for å spille inn debutplaten sin. I forkant av dette hadde Høel et møte med Calle, Dag og Øyvind for å høre om de virkelig ønsket å bli musikere. Lars Høel: "På forhånd hadde jeg flere møter med guttene for å finne ut om deres musikkinteresse var sterk nok til at de ville satse stort på en karriere." Shatoo hadde et innspillingsbudsjett på hele 500.000 kroner i ryggen. Med det hadde de råd til å leie anerkjente Montezuma studio i Stockholm. Før dette hadde Shatoo-guttene aldri vært inne i et musikkstudio, stått på en scene, eller hatt noen ide om hvordan et band markedsføres. Pga begrensningene Dag, Calle og Øyvind hadde som musikere valgte Sharatima records å bruke dyktige svenske studiomusikere til å hjelpe dem med innspillingen. Den kjente keyboardisten Ulf Wahlberg ble hyret inn som produsent. Wahlberg hadde i mange år vært medlem av det kjente svenske synthpop bandet Secret Service, som hadde hatt store hits som "Flash in the Night", "Cry Softly", "Ten O'Clock Postman" og "Oh Susie". Sistnevnte låt lå nr. 1 i Sverige i hele 14 uker, og toppet singellisten i ytterligere 28 land. Wahlberg har også produsert kjente artister som Freestyle, Reeperbahn og Susanne Alfvengren. For Alfvengrens album "Magneter" fikk han en Grammis (svenskenes Spellemannspris). Wahlberg hadde også produsert Creations album "Blue Sky" (1985) og "Jungle Rhythms" (1986) - noe som ytterligere understreket linken mellom Shatoo og Creation. Wahlberg var også lydtekniker på Shatoos album, sammen med Håkan Wollgård (Chattanooga, a-ha, Creation Tommy Nilsson).      Ulf Wahlberg fra det populære bandet Secret Service produserte Shatoos debutalbum. I tillegg til å produsere plata, spilte Wahlberg keyboard og hjalp Brandth med låtarrangementene. Lasse Jonsson som hadde spilt i Magnus Uggla band, og deltatt på plater med Bjørn Skifs og Christer Sandelin, spilte gitar på plata. Den norske jazzmusikeren Tore Brunborg spilte saksofon, mens Kari Iveland (Dance with a Stranger, Morten Harket, Jan Werner Danielsen) koret. Den litt spesielle Shatoo logoen, og tegningen på forsiden og baksiden av coveret var laget av kunstneren O. Martin (heter egentlig Ole Martin Noer). Fotografiene av guttene på forsiden av coveret var tatt av manager Lars Høel. Høel/O. Martin var også de som hadde stått bak coverbildene på Creations album. Bla. var det O. Martin som hadde tegnet 'jungelbyen' på forsiden av "Jungle Rhythms". Dag og Øyvind spilte keyboard, mens Calle spilte bassgitar, på plata som fikk navnet "A True Story", etter navnet på en av låtene.  Dag Brandth: "Det å høre låtene mine bli gjenskapt i et svært studio i Stockholm med en fantastisk flink produsent, var et kick uten like. Det kan nesten ikke beskrives." Foreldrene til Dag, Øyvind og Calle som hadde vært skeptisk til guttenes ønske om bli musikere, trodde ikke det var sant da de stod der med den ferdige platen under armen. "A True Story" fikk brukbar omtale i media, selv om de pga et glossy ytre og boyband-preg opplevde å bli stigmatisert av mange som ikke ga plata en reell sjanse. "A True Story" hadde et proft lydbilde, der referansene til andre synthpop band på samme tid var tydelig, slik som Alphaville. Man kunne tydelig høre at Dag var i tenårene når han sang, og låtene hans hadde et litt naivt preg som var sjarmerende - noe som særlig slo an hos den yngre garde av platekjøpere.  I 1987 var ellers den typiske synthpopen som hadde sin storhetstid ca. 3 år tidligere på vei ut, og bandene som var de fremste eksponentene for den - slik som Eurythmics, The Human League, Tears for Fears, og Talk Talk, hadde gått videre med bruk av andre instrumenter enn synthesizer. Men i Norge nådde sjangeren et høydepunkt rundt 1987. Omtale av "A True Story" i Aftenposten, 5. september 1987. I forkant av utgivelsen av "A True Story" ble den en-sidede promosingelen "Hand in Hand" sendt ut til mange av landets radiostasjoner og plateanmeldere. Låta hadde et helt annet lydbilde enn det syntetiske som ble å finne på albumet - med strykere og elektriske gitarer. "Hand in Hand" hadde et storslått preg, som om det var vignettmelodien til et større idrettsarrangement - ikke ulikt en annen låt med samme navn (Koreana: Sommer OL i 1988).  Til tross for at det på forsiden av singelcoveret stod: "From the forthcoming album - A True story", var ikke "Hand in Hand" å finne på  "A True Story". Muligens fordi at den ikke var spilt inn i Montezuma studio. Mens de andre av Shatoos låter var skrevet av Dag Brandth alene, var denne et samarbeid mellom ham og Svein Andersen. Dag Brandth: "Hand in Hand' var den aller første innspillingen vi gjorde. Denne ble trykket opp, men stoppet rett før utgivelse."  "Hand in Hand" ble aldri å finne på noe Shatoo album. Kun som promosingel. I stedet ble "Overload" gitt ut som første offisielle singel fra den nye plata, i august 1987. Og 1. september lå den som nevnt som nr. 1 på Norsktoppen, noe som bidro til å skape interesse for albumet "A True Story" som ble gitt ut på samme tid (24. august).  Til tross for at "Overload" var den mest populære låta på Norsktoppen i 1987 kom ikke singelen inn på VG-lista, og da låta var nykommer på 'Ti i skuddet' 10. september, nådde den ikke høyere enn 11. plass, noe som gjorde at den gikk ut av 'Ti i skuddet' listen i første forsøk. 24. september 1987 opptrådte Shatoo i NRKs program TopPop med "Overload". I intervju på Halvsju fortalte Dag at: "Overload' handler om dette å tørre å være den man er. Å tørre å si nei, når det er noe du ikke vil." Shatoo opptrådte i TopPop også ved en senere anledning. Programmet var en norsk variant av britiske 'Top of the Pops', der en liste med de 25 mest populære låtene (for øyeblikket) ble presentert. Shatoo på TopPop på NRK. Shatoo opptrådte gratis på NRKs TV aksjon 18. oktober 1987, sammen med artister som a-ha, Bobbysocks, og Rolv Wesenlund. Først i begynnelsen av november kom "A True Story" inn på VGs topp 20 albumliste - 3 måneder etter at den ble gitt ut. Den debuterte med en 12. plass, og etter 4 uker på listen var den oppe på en 6. plass. Etter å ha falt noen plasser i ukene som fulgte, var den tilbake på 6. plass i uke 52 - noe som nok betydde at det lå mange Shatoo album under juletreet det året. I desember hadde den solgt 20.000 eksemplarer. Til slutt endte den opp med et salg på hele 50.000 eksemplarer.  VGs albumliste med "A True Story" på en fin 6. plass. Etter 12 uker falt "A True Story" ut VG-lista, i slutten av januar 1988.  Shatoos album "A True Story". 17. oktober 1987 deltok Shatoo i ungdomsprogrammet Blikkbåx på NRK TV. Dag og de andre i Shatoo besøkte Marienlyst jevnlig en periode. Dag Brandth: "Vi var innom NRK TV 4 ganger på et par måneder." Etter "Overload" ble "Dangertown" og "Santorini" gitt ut som dobbeltsingel høsten 1987. Selv om heller ikke den kom inn på VGs singelliste, hadde den større suksess på 'Ti i Skuddet' enn "Overload". Faktisk var begge sidene av singelen inne på topp 10 i det populære radiopogrammet - med "Dangertown" som den mest populære. 29. oktober, 5. november, og 12. november lå den som nummer 1 på 'Ti i skuddet' listen.       "Dangertown" lå som nr. 1 på 'Ti i skuddet' 3 uker på rad i oktober/november 1987. Også på Norsktoppen var begge låtene inne på topp 10 listen, og begge gikk til topps. "Overload" lå som nr. 1 i hele 10 uker på rad, noe som var rekord fram til da (programmet startet opp i 1973). Fra 29. august til 31. oktober 1987. "Santorini" toppet Norsktoppen 10. november 1987.   Dobbeltsingelen "Dangertown" og "Santorini" En låt som ikke ble gitt ut på singel, men som likevel hevdet seg godt på Norsktoppen var "Love means More", med 1. plass på listen 9. februar og 12. april. I Østen ble "Santorini" gitt ut som singel uten "Dangertown", men med "One Of The Others" på B-siden av singelen. Shatoo ble satset på både i Japan og i Frankrike. Til tross for den store suksessen Shatoo opplevde i Norge, og at låtene deres hadde et 'internasjonalt lydbilde' var det aldri snakk om å forsøke å slå gjennom i utlandet. Likefullt var flere av platene deres tilgjengelig i platebutikker utenfor norges grenser, og med det fikk de fans fra mange steder i verden (noe kommentarer på videoene som er lagt ut på Youtube viser). De blir også gjerne omtalt som 'Italo pop' pga det syntetiske lydbildet. Shatoo hadde sin egen fanklubb kalt Shatoo Society, som holdt til på Billingstad i Asker. Denne fanklubben var særdeles aktiv når det gjaldt å gi sin støtte til Shatoo. Bla. måtte TV programmet TopPop slutte å bruke 'Ti i skuddet' - og 'Norsktoppen' listene som endel av grunnlaget når de skulle sette sammen topp 25 listen sin. Odd Arvid Strømstad (ansvarlig i TopPop): "Vi fikk helt unormale utslag på Shatoo som hadde en aktiv fanklubb som ringte inn stemmer." Vera Kvaal og Rune Gokstad var programledere på TopPop på NRK. Helt siden Shatoo slo gjennom med "Overload" ble de sammenlignet med a-ha. Både pga. synthpopen, og fordi de var en norsk trio med godt utseende. Men denne sammenligningen likte ikke Shatoo: "a-ha er ikke forbilder for oss, da vi har større sans for Pink Floyd." Likefullt burde Shatoo ha sendt en takk til a-ha, for å ha bidratt til å gjøre engelskspråklige låter tilgjengelig på Norsktoppen. Fram til 10. mai 1986 hadde det kun vært tillatt med norskspråklige låter. Suksessen The Monroes og a-ha hadde opplevd året forut var den direkte årsaken til at man endret reglene, noe som kom Shatoo til gode. a-ha skal også han sin del av æren for at musikkinteresserte i Norge fikk øynene opp for synthmusikk. Shatoo ble gjerne sammenlignet med a-ha, noe de ikke likte. For Calle, Dag og Øyvind som fram til dette var totalt ukjent for folk flest, var den enorme oppmerksomheten de plutselig fikk både en skremmende og morsom opplevelse. Særlig tenåringsjentene la sin elsk på dem, noe ungdomsblader som Det Nye, Romantikk, Topp, og Logo visste å utnytte. Dag Brandth: "Sjokk og absurd glede den dagen vi føk opp på 1. plass på Norsktoppen. Plata solgte som varme hvetebrød og  Utrolig! Uvirkelig! Alt skjedde så fort, at jeg idag bare kan huske fragmenter av toppene. Vi var jo gjengangere i TOPP/LOGO og DET NYE. Vi frekventerte hverandre så ofte at vi nærmest ble go'venner med journalistene. Om dét var lurt? Antageligvis ikke.." Av sin manager Lars Høel hadde de fått beskjed om å holde hodet kaldt, og å holde beina på bakken da interessen for Shatoo tok av. Shatoo på forsiden av ungdomsbladet "TOPP" i 1987. I intervjuer snakket de om viktigheten av å prioritere skole framfor musikken, og gjøre ferdig utdanningen først: "Vi går fremdeles på skole alle tre, og kommer til å avslutte utdannelsen før vi gjør musikk til heltidsbeskjeftigelse."                                         Oppslag med Shatoo i Aftenposten, Det Nye og Romantikk. I tillegg til TV, aviser og magasiner, måtte Dag og co. stille opp til intervju i mange av landets nærradiokanaler. Dag Brandth: "Vi ble sendt på historiens mest voldsomme nærradio-turné - land og strand rundt. Jeg må innrømme at vi tilslutt HATET nærradioer. Så mye at vi ble bilsjuke av å sitte i et radiostudio. Møkka lei. Men - det var lurt av oss."  Øyvind Haavik på besøk hos Bjørn Faarlund i Radio 1, der de for anledningen hadde laget billed-hørespill. En periode var interessen for Shatoo så stor at de tre nesten ikke våget å bevege seg utendørs. Dag Brandth: "Vi ble jo litt engstelige for å ferdes blandt folk....Jeg og Øivind (tror jeg det var, hvis det ikke var Calle) ble overfalt av en skare jenter som fikk øye på oss en kveld ruslende rundt. Det var utslipp fra en ungdomsklubb, og vi var tilfeldigvis der akkurat da. Vi opplevde at klær ble revet i stykker, og jeg er glad for at en årvåken buss-sjåfør stoppet bussen og reddet oss. Han dro oss inn i bussen og kjørte oss hjem. Phew!!!! Scary moment!!" I et intervju med Aftenposten sa Øyvind og Calle at det var morsomt å være 'forelskelsesobjekt' (som Aftenposten skrev det) for jentunger. Men at de håpet at det likevel var musikken som telte mest for jentepublikummet." Calle, Dag og Øyvind 26. desember 1987 hadde Aftenposten en større artikkel om Shatoo, på oppfordring fra sine (unge) lesere. Her ble Øyvind og Dag presentert som 'eventyrgutter': "Askeladder er det mange av i popens vindunderlige verden. Men det er ikke flaks alene som bringer popband det halve kongerike. Et godt ytre, kristent livssyn og en oppvakt manager er ikke av veien. Årets askeladder kaller seg Shatoo." Dag Brandth: "Musikken betyr alt, og dette er en sjanse vi kanskje bare får en gang i livet." Øyvind Haavik: "Det er et veldig ustabilt marked vi er ute på. Før man vet ordet av det kan populariteten dale. Derfor gjelder det å smi nå." Aftenposten gjorde et større intervju med Øyvind Haavik og Dag Brandth i desember 1987. På det tidspunktet Shatoo ble intervjuet av Aftenposten var de redusert til en duo, bestående av Dag Brandth og Øyvind Haavik, ettersom Calle Marcussen hadde forlatt bandet. Årsaken ble oppgitt å være skolegang, men den relle årsaken kan ha vært noe annet.  Dag Brandth: "Trist. Jeg ønsker å ikke kommentere dette, men denne avgjørelsen hadde verken Øivind eller jeg noe med å gjøre..." Magasinet Det Nye hadde bruddet på forsiden av bladet, den 14. desember 1987: "Triste nyheter for Shatoo-fans. Ikke minst for de som digger kjekkasen i gruppen: Calle Marcussen. Han har nemlig sluttet, og Shatoo er blitt en duo." Det Nye, 14. desember 1987 Da Sharatima Records skulle trykke opp en 2. utgave av "A Different Story" var det uten Calle Marcussen på coveret.  2. utgaven av "A Different Story" uten Calle på coveret (takk til P. A. Lundgreen for bildet) Høsten 1987 ble dermed en svært hektisk periode, med flere plateutgivelser, mange TV opptredener og intervjuer, og turbulens innad i bandet. I tillegg måtte de i gang med innspillingen av et oppfølgeralbum til "A True Story" - for å holde interessen for bandet oppe.   Dag og Øyvind med gullplatene de fikk for salget av "A True Story". Mens Dag hadde jobbet med låtene til førstealbumet over mange år, ble han nå pushet til å komme opp med låter til det nye albumet i en fei. Dag Brandth: "Innspillingen av 'Life' var ikke et høydepunkt for min del. Jeg ble pushet hardt fra management. Måtte sitte inne og komponere låter i en fei. Kosen forsvant litt." Enkelte av låtene, slik som "Starting Tonight" hadde han som nevnt skrevet lenge før Shatoo var påtenkt. For at Dag og Øyvind skulle få kreativ ro til å tenke ut nye låter og tekster, sørget manager Lars Høel for at de ble sendt til den thailandske øya Koh Samui. Her var de i 2 måneder. I tillegg til at Dag kom opp med flere tekster som ble brukt på den neste plata, hadde de en opplevelsesrik tur. Øyvind Haavik: "Dette var før turismen innvanderte øya, og vi bodde i noen primitive bungalower rett på stranden, med diesel aggregat som dundret og gikk frem til klokken 23 om kvelden. Da var det slutt på vifta... Husker godt at det ble tatt en kobraslange hos naboen (som hadde kommet opp av kloakken) som ble tilbudt til høyestbydende samme kveld." 'Suksessformularet' fra førstealbumet ble kopiert på "Life" (som den nye plata het). Med innspilling i Montezuma studio i Stockholm, og med Ulf Wahlberg som produsent og keyboardist. Lasse Jonsson deltok med sin gitar også på denne plata. Shatoo kunne glede seg over mye hyggelig omtale da musikkåret 1987 skulle gjøres opp. I VG var Shatoo, Tomboy, TNT, Jørn Hoel, og Sissel Kyrekjebø de mest populære artistene da avisen skulle kåre årets artist, basert på telefoninnringninger. Enda bedre gikk det i Det Nyes store leseravstemning, der mange tusen hadde vært inn og stemt på 'Årets artist', 'Årets gruppe', 'Årets vokalist', 'Årets debutant', 'Årets LP', 'Årets single', og 'Årets komponist'. Shatoo var inn på topp 5 i alle klasser. Ekstra morsomt var det nok å vinne klassen for 'Årets gruppe' og 'Årets debutant'. Og for låtskriver Dag Brandth var det nok en stor fjær i hatten å komme foran navn som Pål Waaktaar (a-ha), Lars Lillo Stenberg og Åge Aleksandersen, som 'Årets komponist/musiker'. Det Nyes store oppsummering av musikkåret 1987 ble hyggelig lesning for Shatoo. Da samme blad hadde en uformell kåring av 'Årets mest sexy mann'  måtte gutta i Shatoo igjen se seg slått av Jørn Hoel. Litt overraskende var det kanskje at eks. medlem Calle Marcussen kom på 2. plass, mange poeng foran Dag (5. plass) og Øyvind (7. plass). Som om kåringen var en slags protest fra Shatoo-fansen for å markere misnøyen med at Calle ikke lenger var medlem av bandet. Ifølge Det Nyes lesere var Calle, Dag og Øyvind alle tre blant norges kjekkeste menn. Albumet "Life" ble lagt ut for salg 19. mai 1988, og i begynnelsen av juni debuterte albumet på VG-lista med en fin 12. plass. Uka etter var den oppe på 10. plass, men etter dette gikk det nedover med 25. plass i uke 25, før den forsvant ut av VG-lista - etter kun 3 uker. Hovedårsaken til det litt skuffende salget av "Life" var nok at den rett og slett var svakere enn "A True Story". Låtene var ikke av samme kvalitet, og det var lite som viste at Shatoo hadde utviklet seg musikalsk. Det elektroniske lydbildet var tynt og uengasjerende, i tillegg til at det hørtes utdatert ut. Hederlige unntak var låtene "On Your own" og "Light to Shine", som begge ble gitt ut som singler.  "On Your own" gikk til topps på Norsktoppen i mai 1988. Dag Brandth: "Jeg er ikke happy med produksjonen på 'Life'. Horror!"  Albumet "Life" fra 1988. Coverbildet ble tatt på øya Koh Samui, utenfor Thailand. "Life" ble også gitt ut i Japan, med et annet cover enn det som var på den europeiske utgaven. Dessverre klarte ikke ikke "On Your own" og "Light to Shine" å bli lagt merke til da de ble gitt ut som singler. De var ikke inne på verken Norsktoppen, 'Ti i skuddet' eller VGs singelliste. Noe som i neste omgang gikk utover interessen for albumet.  På  'Ti i skuddet' var "Light To Shine" utfordrer 19. oktober 1989, men endte opp på sisteplass med kun 31 poeng. Noe som stod i sterk kontrast til interessen som hadde vært for bandet i samme program, 2 år tidligere. Hyggeligere var det å bli omtalt i det tyske "Bravo" - Europas største musikkmagasin. Her ble Shatoo presentert som det neste store fra Norge, etter a-ha. Øyvind og Dag snakket også om at de skulle i gang med innspillingen av et 3. Shatoo album, i 1989. Shatoo omtalt i tyske Bravo - Europas største musikkmagasin Øyvind og Dag var også på forsiden av det danske ungdomsbladet "Pop", sommeren 1988. Øyvind og Dag på forsiden av danske "Pop". Fanklubben Shatoo Society ga også ut medlemsblad, eller fanzine som de også ble kalt på 80-tallet, der fansen fikk presentert siste nytt om Dag og Øyvind. I tillegg til bilder som ikke var å finne annet sted.  Shatoo Societys medlemsblad. I et forsøk på å skape blest om Shatoo og albumet "Life" dro Øyvind og Dag ut på en større sommerturne i 1988, med besøk på messer, tivolier m.m. Her opptrådte de med hjelp fra musikere som til vanlig spilte tyngre stoff enn det man fant på Shatoos plater. Med bla. Jon-Willy Rydningen på keyboard, og Dag Brandths fetter på trommer. Bortsett fra at Dag ble skremt av popdivaene Desireless og Spagna (som i 1987 hadde hits med låtene "Voyage Voyage" og "Call Me"), ble turneen en suksess. Dag Brandth: "Vi var på sommerturné 1988, land og strand rundt. Mye morsommere enn PR-turneen. Koste meg gløgg ihjel! SÅ mye folk!!!!  Husker vi delte garderobe med Desireless og Spagna. Grusomt! Antageligvis de 2 weirdeste nutcases i 80-tallspopen. De skremte meg begge to. Freaks!" Dag Brandth: "Det har vært veldig morsomt. Selvfølgelig er det morsomt at platene våre selger så bra. Men direkte publikumskontakt teller mye mer. Da vet du umiddelbart hvilke låter som slår an. På de første konsertene våre var jeg ikke så veldig sikker på meg selv. Men nå er det kjempegøy. Det morsomste jeg vet." Etter konserten i Skien måtte Øyvind og Dag skrive autografer og ta imot gaver fra publikum. Lars Høel: "En messeturne er en fabelaktig måte å komme ut til et stort publikum på. Det er klart det er annerledes enn vanlige konserter. Når folk kommer ene og alene for å se et band, er det mye mer givende å spille." Det ble også tid til å besøke platebutikker og kjøpesentre for å signere den nye plata. Etter at turneen var over valgte Øyvind og Dag å gå hvert til sitt, slik at Shatoo ble oppløst. Den skuffende mottagelsen av "Life" var hovedårsaken, men også følelsen av at bandet hadde gjort sitt - det var på tide å gå videre. Dag Brandth: "I 1988 ble det svært stille" og: "Det kokte litt bort...I og med at vi ikke jobbet kreativt sammen - samt dét faktum at vi var på nedattgående - blir konsekvensen naturlig nok at det avslutter seg selv." I oktober 1988 fikk Dag noe hyggelig å tenke på, da han suverent vant avstemningen 'Hvem er Norges kjekkeste fyr', i bladet Det Nye. Som et bevis på at han hadde vunnet fikk han en pokal, røde roser, og en lubben pusur i gave, overrekt av noen av hans fans. 'Det Nye' hadde et stort oppslag i oktober 1988, om at Dag Brandth var Norges kjekkeste fyr. Allerede i forkant av dette hadde Dag begynt å planlegge en ny karriere - som soloartist. I ryggen hadde han Shatoos plateselskap Sharatima Records og manager Lars Høel. I første omgang jobbet han sammen med den britiske produsenten M. Guy Fletcher. I 1984 hadde Fletcher produsert albumet "The Real Thing" med Creation, i tillegg til at han skrev tekstene. Fletcher som er onkelen til Guy Fletcher i Dire Straits var på 60-, 70-, og 80-tallet en av de mest suksessrike låtskriverne i England, der han bla. skrev låter for Elvis Presley, Cliff Richards Grand Prix låt "Power To All Our Friends", og "Save Me" med Louise Mandrell som nådde 6. plass på den amerikanske country-listen i 1983. Dag Brandth: "Jeg var på gang med soloprosjekt med Guy Fletcher i England, og så vel egentlig en fremtid som soloartist mer realistisk enn noe annet." Sammen med Fletcher skrev Dag låter til sitt soloalbum - kalt "Tranquillity". Bla. "One Night Love" og "Starlight" som sammen ble gitt ut på singel. "Starlight" var en lavmælt akustisk låt, som ikke minnet om det Dag hadde gjort med Shatoo like i forveien. Den var inne på Norsktoppen på NRK radio i 5 uker, med 3. plass som beste plassering. Dag opptrådte bla. på NRK Frokost TV med "Starlight". Albumet "Tranquillity" Fletcher produserte også Dags album, som ble spilt inn i Stonewall Studio, i England. Dag Brandth: "Jeg var i studio i to uker, på sørspissen av England. Spennende." "Tranquillity" som ble gitt ut 13. november 1988 inneholdt låtene: "One Night Love", "There's Nothing Wrong With Our Love", "No Doubt About It", "Do You Wanna Make Love?", "We're Gonna Make It To The Top", "The Boys & Girls Of Earth", "Here And Now", "Where Are You", "Feel", og "Starlight".     Dag Brandth som soloartist I forbindelse med utgivelsen av "Tranquillity" stilte Dag opp til intervju i magasinet Topp, der han i tillegg til å prate om den nye soloplaten, også viste sine favorittplagg. Dag Brandth: "Jeg liker å kle meg litt spesielt. Kjøper gjerne svarte jakker og frakker brukt. Dessuten samler jeg på alle slags hatter." En stolt Dag Brandth med albumet "Tranquillity" foran seg. Han kunne fortelle at han etter innspillingen av platen skulle bruke tiden på skolen og musikk. Dag Brandth: "Hver helg fram til jul, skal jeg reise land og strand rundt for å signere plater og gi intervjuer. På hverdagene må jeg 'konse' om skolen og lekser. Og om musikken: jeg går aldri langt uten kassettspilleren min. Plutselig får jeg en ide, og da må jeg feste den på bånd." På den tiden gikk han på 2. gym, på språklinjen på Christian Augusts videregående skole i Halden. Dag Brandth: "Jeg har spansk, fransk, og engelsk som hovedspråk."       Dag stilte opp til fotosession i magasinet Topp for å vise fram klærne han hadde i skapet. Topp hadde også en plateanmeldelse av "Tranquillity" i samme blad: "Shatoos fanskare blir neppe skuffet over resultatet. Velkjente strofer oser ut av høytalerne, og innslag som 'We're Gonna Make It to The Top' og 'No Doubt About It' bør ha gode sjanser på Norsktoppen." Med denne utgivelsen siktet Dag og Sharatima Records utover norges grenser. Men til tross for flere flotte låter og en proff produksjon fra Guy Fletcher klarte ikke platen å markere seg noe sted - heller ikke i Norge, der den bare solgte i 8000 eksemplarer. I 1989 forsøkte Sharatima records og Lars Høel å gjenskape suksessen Shatoo hadde, ved å sette sammen guttebandet Mortimer & the Pancakes. De tre guttene fra Oslo og Bærum var på den tiden 11, 13 og 13 år gamle. Lars Høel skrev tekstene til låtene, i tillegg til at han var manager. Han brukte også 2 låter som opprinnelig var spilt inn med hans gamle band Playboys.  Ulf Wahlberg og Lasse Jonsson som begge hadde deltatt som musikere på Shatoos plater, bidro også her. Dag Brandths talent som låtskriver ble også tatt i bruk på dette prosjektet, der han skrev 3 av låtene på guttenes album "Teit teltur og andre ubla gubla sanger". Guttene fikk en mindre hit med "Teit teltur", men verken denne singelen eller albumet kom inn på VG-lista. "Lørdagskveld alene" nådde imidlertid en fin 2. plass på Norsktoppen (takk Henrik Grydeland, for info). Etter at Shatoo var oppløst valgte Sharatima Records å satse på Mortimer & the Pancakes. I 1989 gjorde Dag et nytt forsøk på å få i gang solokarrieren, ved å flytte til Stockholm, og slå seg sammen med Peo Thyrén som tidligere hadde hatt suksess med bandene Sha-Boom og Noice. I Sha-Boom hadde Thyrén spilt med Dags bysbarn Dag Finn og Bobby Andersen.  Dag Brandth (i et radiointervju i 2013): "Med Shatoo var det en kjempeinteresse. Vi fikk den derre førsteplassen på Norsktoppen med 'Overload', og da bare tok alt fyr, og alt var veldig 'busy'. Og så plutselig var det ikke plass til oss mer. Da hadde alle de som likte oss snudd seg i en annen retning og funnet noe annet - det var sånn det føltes. Da spurte jeg mor pent, om jeg som 17 åring kunne få lov til å flytte ut av landet. Og da møttes vi på midten, og da ble det Sverige, for det var ikke så langt. Så jeg flytta til Stockholm." Sammen med Thyrén spilte Dag inn den 'tidsriktige' dance-låta "Don't Throw Our Love Away". Og selv om den ble en mindre hit i Sverige da den ble gitt ut på Sonet i 1990, var det ikke nok til å gi Dag det karrieremessige løftet han hadde håpet på, så han flyttet tilbake til Norge. Dag Brandth: "Etter Shatoo flyttet jeg til Stockholm og jobbet med noen låter sammen med Peo Thyrén (Sha-Boom!!! helt tilfeldig...). Dette førte til en single som snytt ut av ræva på SAW (Stock, Aitken & Waterman) - som jo var tidsriktig... Den het "Don't Throw Our Love Away" og peaket på 3. plass på Radio Stockholm. Men det ble med den. Og jeg returnerte til Norge." "Don't Throw Our Love Away" I årene etter dette har Dag prøvd seg på mange areaner, først og fremst innen teater/musikal. Han hadde rollen som Marius i "Les Misérables", deretter hovedrollen i "Little Shop Of Horrors" (på Fredrikshalds teater i Halden), samt at han har deltatt i teateroppsetningen av "Edderkoppkvinnens kyss". Han har også vært musikkansvarlig på show på Dizzie-teateret. 18 år gamle Dag Brandth med Tine Skolmen i 1990, i forbindelse med "Little Shop of Horrors". Sommeren 1991 hadde Dag en av hovedrollene i revyforestillingen "Absolutt svensk" på City hotel i Fredrikstad. I løpet av 90 minutt fikk publikum høre Dag, Tine Skolmen, Kai Robert Johansen og Ulf Davidsen synge 70 svenske låter fra 60- og 70-tallet - i et potpurri. I VGs anmeldselse av revyen fikk Dag skryt for sin gode stemme. Dag Brandth og Tine Skolmen på scenen på City Hotel i Fredrikstad. På midten av 90-tallet hadde Dag skrevet flere titalls låter som han ønsket å presentere til plateselskapene, men ingen av dem var interessert. Dag: "Jeg gikk kanossagang rundt til plateselskapene med noen av låtene mine. Det var en gedigen nedtur. Dem jeg møtte gadd nesten ikke å høre på hva jeg hadde med meg." En av dem het "This is Green" (1995), som senere har vært tilgjengelig på internett. I 2013 ble den omsider tilgjengelig på CD, som ekstrasport på Deluxe utgaven av "Tranquillity". I 1996 fikk Dag mulighet til å framføre låta på NRK TVs ungdomsprogram "Topp 20", uten at heller det førte til større interesse fra plateselskapene.    Dag Brandth på NRK TV "Topp 20" i 1996. I 1998 fikk Dag æren av å være den første innspillingslederen i den populære TV-serien "Hotel Cæsar" på TV2. Etter å ha jobbet her en stund flyttet han til London, for å være oversetter/norsk stemme for TV kanalen Fox Kids. Dag Brandth: "Jeg var hotellets første Innspillingsleder! En fantastisk gøyal og lærerik tid, helt til Fox Kids i London lokka meg med Schwære pengerr." I oktober 1998 deltok Dag i revyen "Bare for moro skyld", i Fredrikstad. Her stod han på scenen sammen med kjente navn som Mari Bjørgan, Kirsti Sparboe, og Ole Jacob Lindberg.   I 1999 var Dag tilbake i 'det musikalske rampelyset' da han fikk æren av å delta i den norske Grand Prix finalen. I utgangspunktet var han invitert med som komponist, men han endte opp med å synge "Untold" selv - som låta han skrev het.  Dag Brandth: "Med den moderne formen Grand Prix nå har fått, med muligheter til å synge på engelsk, stille med ferdig innspilt musikk på tape osv. fant jeg etter hvert ut at jeg hadde lyst til å synge min egen låt. Det er en killer av en sang."  VG var veldig positiv i sin omtale av Dags låt i forkant av den norske finalen: "Dag Brandth fra gamle Shatoo gjør comeback med en mid-tempo-melodi som er inspirert av ’60- og litt 70-tall. Brandth er en god låtskriver, han synger godt og har finalens mest engelskinspirerte bidrag." I et intervju med VG på denne tiden fortalte Dag at han hadde 30-40 låter klar for utgivelse. I selve finalen fikk Dag oppmerksomhet fra programlederne for sitt spesielle valg av antrekk - med joggesko til dressbukse.. Dag Brandth: "Jeg har gjort alt det moren min har sagt jeg ikke skal gjøre: Bruker joggesko til dressbukse og har farget håret litt grålig. Hun sa: 'Tenk på de som skal stemme, da, de er jo mellom 40 og 50 år!'." Dessverre var ikke publikum enig med Dag og VG om låtas kvaliteter, for "Untold" havnet sist av de som 8 som var i finalen. Mens Stig Van Eikj vant, med "Living my life without you". I 2003 var "Overload" en av 31 låter på CDen "30 år med Norsktoppen", som Tylden & Co. ga ut. I 2005 hjalp Dag Stine fra Halden, med hennes forberedelser til Idol på TV2. I november 2006 deltok Dag Brandth på jule-CDen "Jul i Halden", der inntektene gikk til Frelsesarmeen i byen. I 2009 og 2010 deltok Dag i teateroppsetningen av "Brottsjø" på Hvaler. I senere år har han også sunget med Halden Storband og Blue Energi Band.           Dag (til venstre) i 2010, i forbindelse med oppsetningen av "Brottsjø". CDen "Jul i Halden" Sommeren 2009 var Dag tilbake i Sverige, der han to kvelder i juli deltok i "Taubespelen", som var en hyllest til den svenske visesangeren Evert Taube. Andre navn som deltok i forestillingen var Sven-Bertil Taube, Lill Lindfors, Rikard Wolff, Laleh, Sanna Nielsen og Jack Vreeswijk. I 2011 slo Dag seg sammen med Frank Skovrand og laget en norsk utgave av "Taubespelen" - kalt "Taube i Vika". Forestillingen som var en blanding av historier om Evert Taubes liv og hans viser, ble framført på Sponvika vertshus ved Halden, den 10. 11. 24. 25 juni., og 1. 2. 8. og 9. juli 2011. Med seg på scenen hadde de en musikalsk trio. "Taube i Vika" med Dag Brandth Parallelt med sine mange engasjement har Dag skrevet låter, med ønske om å en dag få gitt dem ut på plate. Dag Brandth: "Jeg har hele tiden produsert poplåter og har et kjempebibliotek med uferdige uutgitte låter. Men jeg har planer for disse." Dag Brandth som i dag bor i Halden, er gift med engelskmannen Adrian. 23. februar 2013 sang Dag og Frank Hovland Evert Tabue på Fabian restaurant & Pannekakeri i Halden, i forbindelse med 'Kultur i sentrum'. Mens Dag har 'klort seg fast' til musikk- og showbransjen i årene etter Shatoo, valgte Calle Marcussen og Øyvind Haavik å fortsette i andre retninger. Øyvind utdannet seg innen informatikk, og jobber i dag i Oslo firmaet Basefarm,  som driver med forvaltning og drift av IT-systemer. For tiden bor Øyvind i Cambridge i England.  Calle Marcussen utdannet seg til branmann, og har i mange år jobbet i Drammenregionens brannvesen. Han har også endret etternavn fra Marcussen til Varfjell. Ved siden av jobben som brannmann har Calle også vært tilknyttet eventselskapene Arrcom og PS Arrangement.  I 2007 fikk Varfjell endel omtale i media (bla. i Vi menn) da han og en kollega deltok i billøpet Arctic Trophy på Kolahalvøya i Russland. Helt siden 80-tallet har det vært vanskelig å få tak i Shatoos musikk. Slitne vinyleksemplarer på QXL og Finn.no har for mange vært den eneste måten å få tak i platene med Shatoo. Mens CD-plater med bandet, og Dag Brandths soloplate, bortimot har vært umulig å få tak. Visstnok ble det kun gitt ut 500 eksemplarer med "A True Story" på CD, noe som forklarer hvorfor den har vært så vanskelig å få tak i. I 2009 var det et kanadisk selskap som så muligheten av å tjene litt penger, og ga ut en uoffisiell utgave (bootleg) av plata. Men 22. februar 2013 kunne 80-talls nostalgikere glede seg over gjenhør med"Overload", "Santorini", "On Your Own" og "Starlight" og de andre Shatoo/Dag Brandth-slagerne, da albumene "A True Story", "Life", og "Tranquillity" ble gjort tilgjengelig på iTunes, Wimp og Spotify m.m. I tillegg til de 10 sporene som opprinnelig var på "Tranquillity" inneholdt plata Dags 1990 hit "Don't Throw Our Love Away", og Grand Prix låta "Untold" fra 1999. Platene som ble gitt ut på plateselskapet Dig Music, var remastret av tidligere Yello medlem Carlos Perón. I februar 2013 ble endelig Shatoos 2 album, og Dag Brandths soloalbum gjort tilgjengelig igjen. Reaksjoner på Facebook og andre nettsteder viser at dette var en nyhet mange har ventet lenge på.  Bakgrunnen for at Shatoos musikk ble tilgjengelig igjen etter så mange år, var at plateselskapet Dig Music - med Per Aksel Lundgreen og Kai Lofthus i spissen - fikk tak i rettighetene til platene Shatoo og Dag hadde gitt ut. Det viste seg at det var et selskap som driver med animasjonsfilm som satt med rettighetene til 80-talls klassikerne. Dag sammen med Per Aksel Lundgreen (til høyre) i forbindelse med relanseringen av Shatoo. Per Aksel Lundgreen: "Kai og jeg satt og jobbet og 'drømte litt' om hvilke norske artister vi kunne tenke oss å ha med og gjøre noe med, og jeg foreslo Shatoo. Så la jeg inn høygir, og kontaktet Dag direkte. Dag sa at han da i over 10 år hadde prøvd å finne ut av hvem som hadde rettighetene til materialet som Sharatima hadde gitt ut, men uten hell, og han hadde nesten gitt opp." Det tok Kai og meg under en uke å lokalisere rettighetene og vi prøvde da å få de lisensiert ut. De lå hos et selskap som heter Animagisk, som er en etterkommer av Sharatima. De ville ha en prat med Dag for å høre at det var greit med utlisensiering, og i sine samtaler med Dag ble de enige om at Dag selv kunne få kjøpe ut rettighetene, så pr. i dag eier Dag samtlige rettigheter til alle Shatoo utgivelser/låter, samt solo-albumet sitt. Dag Brandth: "Animagisk har vært veldig generøse i forhold til det å ikke holde på dette her, og gjøre det vanskelig for meg å bruke mine egne ting. De har servert det på et fat til meg, og sagt til meg 'Værsågod, her er barna dine'." Takket være Per Aksel Lundgreen og Kai Lofthus i Dig Music ble Shatoos musikk endelig gjort tilgjengelig igjen. Dag Brandth, til Halden Arbeiderblad og Sarpsborg Arbeiderblad: "Å få tilbake rettighetene til de gamle låtene som jeg satt og skrev på gutterommet som 13–14 åring er litt som å få barna hjem. Dig Music kontaktet meg, fant ut hvem som eide rettighetene og har lagt hele løpet for meg. De er selv Shatoo-fans og ønsket å få det ut digitalt. Jeg har bare fått det rett i fanget, og har ikke løftet en finger selv. Sangene er de samme, men har fått en oppussing, slik at de passer inn i dagens musikkbilde. Jeg må innrømme at det var litt vanskelig å høre på sangene mine igjen. Den første plata var jeg veldig fornøyd med, for den ble som jeg hadde planlagt. Den andre var preget av hastverk, så det gjorde litt vondt å høre igjen akkurat den plata. Men herregud. Dette er jo en morsom ting, så dette måtte jeg jo bare slenge meg med på." I intervjuet med Halden Arbeiderblad kunne Dag også fortelle at det er planer om å gi ut en (fysisk) samle-CD med Shatoo kalt "The Best of Shatoo & Dag Brandth", og at han, Øyvind og Calle planla å gi ut en Shatoo-singel sammen, kalt "Nothing that I wouldn't do".  Låta er produsert av nevnte Per Aksel Lundgreen (Apoptygma Berzerk, Angst Pop, Cronos Titan, Chinese Detectives) og Roy Julian Digre (Technomancer, Laboratory 5). I tillegg jobbet produsentteamet Angst Pop/Technomancer på en "Remix EP" av de gamle Shatoo låtene "Overload", "Dangertown" og "Here In The Night". Låter som like etter var klar i demoversjoner. Dag Brandth: "Vi gjør produksjon på noen utvalgte Shatoo låter, som blir ikledd en litt mere engergisk pakke, og jeg er helt overbevist om at det kommer til å bli begeistring rundt det for de som har et forhold til disse låtene fra før. Man har ikke ødelagt noe, man har bare forsterket noe, og så blir det bare mere riktig i forhold til den alderen jeg er i nå." I årene etter Shatoo har Dag skrevet en lang rekke låter, som han har laget demoer av. Disse fikk Per Aksel Lundgreen og Kai Lofthus høre, og de ble svært entusiastisk, og mente umiddelbart at dette var noe de kunne jobbe videre med.  I tillegg til intervjuene med Halden Arbeiderblad og Sarpsborg arbeiderblad, ble Dag intervjuet av NRK Østfold, Radio Prime Moss, og nettstedet Side-Line Music Magazine. Her uttrykte han igjen sin glede over at de gamle platene ble gjort tilgjengelig pånytt, i digitalt format. Dag Brandth: "Mitt låtmateriale som solgte bra på 80-tallet, er på denne måten blitt tilgjengelig for folk i et digitalt format. Det er jeg utrolig glad for. Endelig ligger mine popalbum fra 80-tallet på Spotify og iTunes, og det har vel egentlig vært noe som man har tenkt på i mange år, at man har følt seg som den eneste nesten, som ikke er der." Shatoo håper også å få til å gjøre noen konserter sammen, våren og sommeren 2013. Konsertarangører som er interessert i å hyre Shatoo kan sende en mail til: booking@shatoo.no I forbindelse med relanseringen av Shatoo ble det også laget en ny Shatoo logo. 14. april 2013 var den fengende singelen "Nothing that I wouldn't do" klar for utgivelse. Låta hadde mye 80-talls Shatoo i seg, og med sitt luftige synthpreg kunne den også minne om Alphaville. I tillegg til det norske markedet ønsker DIG music og Shatoo å satse på det internasjonale markedet, der både singelen, den kommende samleplaten, og bandet skal lanseres bredt. Singelen bestod av hele 6 låter, med 5 ulike mikser av "Nothing that I wouldn't do", samt 2013 remix av  "Dangertown" : 01. Nothing That I Wouldn't Do (Radio Edit) 02. Nothing That I Wouldn't Do (Single Version by Angst Pop feat. Technomancer) 03. Nothing That I Wouldn't Do (Technomancer Remix) 04. Nothing That I Wouldn't Do (Electroclash Remix by Laboratory 5) 05. Nothing That I Wouldn't Do (Retro Pop Remix by Rossetti's Compass) 06. Dangertown (2013 Remix by Angst Pop feat. Technomancer 15. mai var det også mulig å kjøpe en fysisk utgave (CD-singel) av "Nothing that I wouldn't do". De som er interessert kan få tak i den ved å sende en mail til : contact@shatoo.no Singelen er også tilgjengelig gjennom Ebay.com "Nothing that I wouldn't do" ble den første singelutgivelsen med Shatoo på 25 år. Dag Brandth: "Først må jeg jo se om folk vil ha mer eller om det bare blir en engangsgreie. Uansett så er det jo gøy at det skjer noe med låter som jeg egentlig hadde lagt helt bak meg." Det ble også laget en musikkvideo til "Nothing that I wouldn't do". Videoen var produsert av Dag Brandth og Roy J. Digre. I løpet av noen uker hadde hele 3000 mennesker vært innom Youtube og sett videoen, til Shatoos store glede. Det var også veldig mange hyggelige kommentarer til låta, i kommentarfeltet. Innen desember måned hadde 10.000 vært innom Youtube og kikket på Shatoos video.  Musikkvideoen til "Nothing that I wouldn't do" Fra det ble kjent at Shatoo skulle gjenforenes, til denne singelen ble gitt ut, skjedde det endringer i besetningen i bandet. Øyvind Haavik som hadde vært med på begge albumutgivelsene med Shatoo på 80-tallet hadde dessverre ikke mulighet til å bli endel av den nye utgaven av bandet. Han bodde nå i Nottingham i England med familie og jobb, og syntes det ble vanskelig å kombinere det.  Calle Varfjell var imidlertid fortsatt med på prosjektet. Og inn som nye medlemmer av Shatoo kom Per Aksel Lundgreen fra DIG music, som hadde vært primus motor for relanseringen av Shatoo (se over), og keyboardisten Geir Bratland fra Ballangen i Nordland. Sistnevnte hadde bakgrunn fra de black-metal bandene Dimmur Borgir og Satyricon, synthbandet Apoptygma Berzerk, og The Kovenant. Han har også turnert med Morten Abel, Lene Marlin og Bertine Zetlitz. For norske TV seere er han også kjent gjennom deltakelsen i realityserien "Temptation Island". 2013 utgaven av Shatoo, med Calle Varfjell, Per Aksel Lundgreen, Dag Brandth og Geir Bratland. I mai 2013 ble den offisielle Shatoo (link) siden startet, i engelsk utgave. Her kan folk holde seg oppdatert på nyheter og plateutgivelser med Shatoo. 21. juni 2013 opptrådte Shatoo foran 4000 mennesker på Festningen i Halden, der også artister som Sha-Boom, Christer Sandelin og The Show Must Go On stod på scenen.  Dag Brandth og Shatoo på scenen på Festningen i Halden. Inspirert av den store interessen for comebacket til Shatoo og singelutgivelsen "Nothing That I Wouldn't Do" kunne Shatoo i august fortelle at en ny singel var under planlegging, og at den kom til å få navnet "Floodlights". 28. oktober opptrådte Shatoo i Sarpsborg. Med seg på scenen hadde Dag Calle Varfjell, Geir Bratland, Per Aksel Lundgreen og Kim Lunner. 1. november 2013 var "Floodlights" ferdig innspilt. Den ble deretter sendt til Tyskland for remiksing.  3. desember kunne folk lytte til den nye singelen, da en promo-versjon ble lagt ut på Youtube. I likhet med "Nothing That I Wouldn't Do" var "Floodlights" en flott miks av klassisk Shatoo sound og et mer 'tidsriktig' uttrykk. Godt egnet til dansegulvet, radiospilling, og liveopptredener. 28. desember 2013 opptrådte Shatoo igjen, denne gang på SuperLAN i Sarpsborg. Samme helg opptrådte også Technomancer og Chinese Detectives - band som Per Aksel Lundgreen er involvert i, i tillegg til Shatoo. I forkant av utgivelsen av "Floodlights", den 13. desember 2013, fikk Shatoo og låta omtale i mange musikkmagasin og radiostasjoner rundt om i Europa. Slik som Peek-A-Boo i Belgia, Musicworldradio, PechSchwarz på www.schwarze-welle.de, det britiske musikkmagasinet Intravenous, og Johnny Normal Show på WWW.RADIO-HAPPY.COM. Sistnevnte er Storbritannias største radioshow for elektronisk musikk. 13. desember 2013 var "Floodlights" omsider klar for utgivelse. Den ble gitt ut i fysisk utgave på Emmo.biz Records, og digitalt på Sub Culture Records. CD-singelen bestod av 7 spor : 01 - Floodlights (Radio Edit) 02 - Nothing That I Wouldn't Do (Radio Edit) 03 - Dangertown (2013 Remix by Angst Pop feat. Technomancer)" 04 - Floodlights (Technomancer Remix) 05 - Floodlights (Dance Version by Angst Pop feat. Technomancer) 06 - Dangertown (2013 Extended Remix) 07 - One Night Love (2013 Remix by Angst Pop feat. Technomancer)  Shatoos singel "Floodlights" fra desember 2013. I juli 2014 kunne fans av Shatoo glede seg over at "A True Story" igjen ble tilgjengelig for salg, da selskapet by SP Records ga ut en remastret utgave av plata. I tillegg til de kjente låtene bestod utgivelsen av bonussporene "Overload (The Overloaded Overload Mix For Sunday Morning Teatime)", "Hand In Hand" og "Dangertown (Ballad Version)". Plata var tilgjengelig både for digital nedlasting og fysisk CD utgivelse. 2014-utgaven av "A True Story". I mai 2017 var Shatoo ute med en ny singel, for første gang på 3 år, kalt "Movies". Etter dette tok Shatoo en pause på ubestemt tid, pga. andre gjøremål hos medlemmene av bandet.