Men det var da jeg så videoen til "Shock the Monkey" på Zikk Zakk, at jeg fikk lyst til å kjøpe en plate med Peter. Det var noen mystisk, men samtidig fengende med låta og videoen. Så "Security" eller "IV", ble min første plate med ham.

Men det ble en merkelig opplevelse for en ung gutt å få denne i fanget. "Shock the Monkey", "I have the Touch" og "Kiss of Life" hadde klare hit referanser, så de gikk rett hjem. Men låter som "Family and the Fishing net", "The Rhythm of the heat" og "San Jacinto" fant jeg ikke ut av , og jeg opplevde dem som masete. Det endte med at platestiften ble flyttet fram til de sporene jeg likte best. Men med årene begynte jeg å se kvaliteten i de mer innadvendte, teatralske, world music inspirerte låtene på denne plata. Noe som gjør at jeg i dag klarer å glede meg over alle låtene på plata, med sine ulike kvaliteter. 

Det som vel er Gabriels store utgivelse, "III", fikk jeg først kopiert på kassett. Det gikk mange år før jeg skaffet meg den på cd. Noe som gjorde at flotte låter som "Intruder", "No self Control", "Biko", og "I don`t remember" kom mer til sin rett. Plata har noe rastløst over seg som jeg kan like, i tillegg til at plata er fylt av flotte låter. På samme tid som jeg kjøpte "III", kjøpte jeg "I" og "II", da de var pakket sammen i en slags boks. "II" opplevde jeg som litt kjedelig og intetsigende. Mens "I" er i  samme klasse som "III" og "IV"når det gjelder kvalitet. Med klassikere som "Here comes the flood" og "Solsbury Hill". Førstnevnte er glimrende i sitt skifte mellom lavmælt sang i mellompartiene, og kraftfull klage i refrenget. Ellers har plata fine låter som "Excuse me" og "Down the Dolce Vita". 

Med den voldsomme suksessen til "So", dabbet faktisk min interesse for Gabriel litt av. "Sledgehammer" og "Big Time" har jeg alltid syntes var litt masete. Selv om de også er fengende. Men "Red Rain", "Mercy Street" og "Don`t give up" er enkelt låter jeg liker godt. Men plata som helhet er sjeldent spilt hos meg. "Us" hadde omtrent de samme kvalitetene. Derimot har jeg i den senere tiden fått øynene opp for de instrumentale filmplatene "Birdy" og "Passion", som begge er behagelig å høre på. "Birdy" har hentet det musikalske temaet sitt fra bla. "IV". 

Peter Gabriel har vel aldri vært noen jeg har interessert meg for som person, selv om han har frontet flere viktige saker. Det er albumene hans som opptar meg. Og som har gjort ham til en av mine absolutte favoritter i over 25 år.