Jeg hadde hørt om låta "West End Girls", og sett at den gjorde det bra på listene rundt om. Lenge før jeg fikk sjansen til å høre den. Var i utgangspunktet skeptisk til den da jeg trodde det var en "fjortislåt". Hørte den vel to ganger, før jeg skjønte hvor bra den var. Jeg ble hekta, og gikk og nynnet på den. Observerte også at de kom med en del singler og videoer etterpå. Og det var vel først ved utgivelsen av singelen "Suburbia" at jeg skjønte at jeg måtte kjøpe plata "Please". Jeg hadde hørt endel på den allerede på jobben. Det var flere andre låter på plata jeg likte.  Bla. "Two divided by Zero". Så da jeg kjøpte plata, ble den spilt mye. Jeg likte den fine blandingen av elektronisk musikk og pop, satt sammen på en intelligent og elegant måte.

Etter det, kjøpte jeg maxien "West end - Sunglasses". En mix av "West End Girls" og "Sunglasses at Night" med Corey Heart. En tøff mix. Også remixplata "Disco" var bra. Med heftige låter som "In the Night" 0g "Paninaro".  De er veldig kreative, lekende. Med god forstand på produksjonsteknikk. Oppfølgeren til "Please", "Actually" var også veldig bra. Med gode melodier pakket inn i et stilrent lydbilde. Litt kjølig, men samtidig veldig fengende. Med gode poplåter som "It`s a Sin", "Rent", "Heart", "What have I done to deserve this" og "It couldn`t happen Here".

Begge de to første platene til Pet Shop Boys rangerer jeg som to av de fineste platene jeg har. Jmf. "100 beste plater". Og de utgjør mye av grunnlaget for min PSB interesse.

Jeg husker hvor mye oppmerksomhet de fikk for den gode julelåta "Always on my Mind". En gammel Elvis Presley - låt som ble omgjort til en "high-key"poplåt. Bare det at de kunne finne på noe sånt, var artig. På samme måte som de piffet opp Village People`s "Go West".  

Fjerdeplata deres "Behavior" var også en liten perle. Her brukte de mer gamle analoge synthesizere. Og det ga seg utslag i glimrende låter som "So Hard". En av mine absolutte favoritter. Heftig, dunkende, nesten marsjaktig. Og med en veldig god tekst, som jeg har tenkt mye på. "Being Boring" og "Jealousy" er også veldig fine låter. Behagelig plate. 

Etter den plata ble det mer ujevnt. De fortsatte å lage gode enkeltlåter. Men albumene som helhet, ble mer monoton, og ujevn. Men de laget noen perler av poplåter, som : "Se A Vida E", "Go West", "New York City Boy" og "I wouldn`t normally do this kind of things". I tillegg har de gjort interessante ting sammens med Liza Minnelli, David Bowie ("Hello Space boy"), Electronic, og Eight Wonder. 

2002 utgivelsen "Release" ble et lite salgsmessig tilbakeskritt for PSB. Men for meg var plata et høydepunkt. Den beste siden "Very". Den var mer lavmælt og vennlig i sitt uttrykk. Noe som jeg likte godt. Og den bestod av mange flotte låter, som "I get along", "Home and Dry" og "E - mail". Også kritikerne likte den godt. Om de fortsetter å lage like fine plater i fortsettelsen, så ser framtiden lys ut for Pet Shop Boys.

Det var også artig å se gutta intervjuet i "Først og Sist" hos Fredrik Skavland februar 2004. De hadde mye mer humor, og godt humør enn det man kan få inntrykk av gjennom de alvorstunge bildene av bandet.

Tilbake