Noe av grunnen kan være at "A secret Wish" løftet synthrocken opp til nye, spennende høyder. Det fyldige, og litt mystiske lydbildet var noe annet enn den enkle synthpopèn som ellers hevdet seg på denne tiden. Det at de var tysk og hentet inspirasjon fra 20 - tallet`s Metropolis gjorde ikke bandet mindre spennende. 

Men først og fremst var det fengende låter som "P-Machinery", "Dr. Mabuse" og "Duel" som gjorde et så uforglemmelig inntrykk på meg. Jeg husker jeg ble anbefalt bandet av en i klassen som hadde peiling på musikk. Han mente de minte om Frankie goes to Hollywood. I 1985 var jeg en STOR Frankie fan, så bedre referanser kunne de ikke få. Særlig mente han at "P-Machinery" var låta jeg burde sjekke ut. Noe jeg også gjorde. Ennå dag holder jeg den blant de 50 beste som noensinne er laget.

Etter det kom remix plata "Wishful Thinking" som jeg aldri fant ut av. Det er nesten litt godt å lese at heller ikke bandet likte plata. En plate de heller ikke deltok på selv. Og deretter gikk det 5 år uten at noe skjedde. og da de i 1990 var tilbake med ny plate, var det med en helt ny besetning. Bare Mertens var igjen fra den klassiske, tyske. For min del forsvant noe av sjarmen med bandet med de mange endringene. Men "1234" har enkelte fine øyeblikk. "Heaven give me Words" er rett og slett vakkert å høre på. En fin melodi, og og et velprodusert komp. "Vicious Circle" er en annen fin låt på plata.

Og etter det ble det ikke gitt ut flere Propaganda plater. Likefullt ble "A secret wish" OG "1234" spilt jevnlig i årene etterpå. Som ekte klassikere i mine øyne. Man blir nostalgisk når man hører på dem. Sånn sett er det litt trist at de ikke ga ut flere album. Men alt har nok sin grunn. 

Produksjonsmessig var "A secret Wish" forut for sin tid. Selv i dag tror jeg man skal lete lenge etter album som er like teknisk avansert som det den var. I farten kommer jeg bare på "Welcome to the Pleasuredome" med Frankie goes to Hollywood som er i samme klasse.