At jeg har falt for Travis`
musikk er egentlig ikke så rart. På 80 - tallet likte jeg
lignende band som The Bluebells, The
Housemartins, Danny Wilson, Wet Wet Wet, Lloyd Cole & the
Commotions. Så da jeg hørte
"Why does it always
rain on me?", ble jeg umiddelbart sjarmert. Først
og fremst fordi det var en utrolig fin låt. Men også fordi de
klarte å lage fengende musikk med enkle midler. Dvs. de
tradisjonelle instrumentene gitar, bass, trommer og vokal. I en
tid der musikken oppleves som mer og mer masete og overprodusert
er det godt å høre at noen fortsatt velger å lage plater på
"gammelmåten", og morsomt er det at de lykkes med
det.
Det er de flotte, lett melankolske låtene Fran Healy tryller fram som fascinerer. Man slapper av og blir i godt humør når man hører på Travis. Nå har jeg ikke kjent til Travis i mer enn 5 år. De fleste andre band jeg liker har jeg kjent til i snart 30 år. Men på den tiden har jeg likevel rukket å få et nært forhold til dem. Og etter kun 4 album er bandet fortsatt kun i startgropen på sin karriere. Så fortsettelsen kan bli minst like spennende som årene fram til nå. |