Karl-Henrik
Gunderssen er sanger og bassist. Mannen er oppvokst et
stenkast fra Drøbaksfergens anløp på Hurumlandet og havnet
derfor naturlig nok i Lobster
Combo som 17-åring. Han medvirket både på Into
Ramadan with the Supreme Caddie og Lobsters mesterverk fra
1994, There.
Kalles siste
utgivelse på Bajkal er For
brød og brennevin. Dette er en samling innspillinger av
visene til Jens Gunderssen drapert i et lekkert lydbilde som
drar assosiasjoner til både Tom Waits og Kirkelig
Kulturverksteds utgivelser. Jens Gunderssen var Kalles
grandonkel. Navnet er kanskje ukjent, men talløse nordmenn
har hatt sitt første møte med avgrunnen i form av Vuggevise.
Tekstlinjen "Noen kommer, noen går. Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite," og så når man skulle sove, da.
En viktig grunn til at Kalle tok tak i dette prosjektet, er at
med unntak av noen 78-plater på 40-tallet, spilte Jens
Gunderssen ikke inn sine egne viser. Og den trykte viseboka
som medium har som kjent fått stadig mindre utbredelse etter
hvert som vi nærmer oss vår egen tid.
Det
er sommeren 1984. Jeg er 15 år og blir intervjuet av avisen
Fremtiden i Drammen.
Dette fordi jeg som medlem i et lokalt rockeband har vunnet
avisens årlige
musikkonkurranse. Da jeg er i Fremtidens lokaler kommer jeg i
prat med en gammel
mann som blir veldig interessert i mitt etternavn (i og med at
jeg skriver Gunderssen
med 2 s`er) Han lurer på om jeg er i slekt med Jens Gunderssen.
Jeg har
ikke noe særlig forhold til Jens, men vet at han er farfars
bror. Mannen forteller at
han heter Knut Tvedt og var venn av Jens og familien. Han ber
meg også hilse til farfar.
Et halvår senere er det juleselskap hos farmor og farfar og jeg
kommer på at
jeg nesten ikke har hørt noen sanger av Jens Gunderssen. Jeg
husket selvfølgelig “Noen
kommer, noen går” (Vuggevise) fra sangtimene i skolen, men
utover det - ingenting.
Det første de spiller for meg er fra en kassett med NRK-opptak.
Først er det
et intervju med Jens sin gode venn; mesterfotograf Kjell Sten
Tollefsen, samt et opptak
hvor Jens Gunderssen blir intervjuet av Ivar Medaas (Trubaduren
kommer!).
Til
slutt spiller de et program med visesanger og radiomann Julius
Hougen. De første sangene
som fester seg hos meg er ”De glade
Ghibelliner” og ”Gatefeiersang”. Jeg blir
umiddelbart
bergtatt. Det
skulle gå mange år før jeg fikk gjort noe mer med sangene til
Jens, men at det nå har
blitt til en 100 års jubileumsplate er jeg veldig glad
for.
|