|
Stjerner
lyser hvite :
Adresseavisen
Det er i år 100 år siden Jens Gundersen ble født, og det er anledningen for utgivelsen av denne doble cd-en med nye versjoner av viser skrevet fra 1940 frem til tett før hans død i 1969.Gundersen fra Drammen var den kanskje fremste visesanger i generasjonen før Paus, Kalvik, Sunde og Nilsen. For mange av oss var Alf Cranners fine versjoner innfallsporten til Gundersen-sangene.
Dette store prosjektet har styrt utenom den rene nostalgien, hele spekteret av mulige Gundersen-tolkninger er med. Familien Bøksle står for i alt tre typiske sørlandsviser, Jan Erik Vold og Harald Are Lund(!) fremhever Gundersens tekster i rene resitasjoner, Alf Cranner, Jørn Simen Øverli og Aasmund Nordstoga gjør det på sekstitallsmåten, deLilloene Lars Lillo og Lars Fredrik formidler slentrende undring, Beranek er radiosjarmøren, Finn Coren er sitt storslåtte romantiske jeg, og så står nyveiv-trioen Chris Erichsen, Trygve Mathiesen og Arvid Schanke-Knutsen for de mest radikale og metalliske innslagene.
Gundersen selv deltar gjennom historiske radiooppptak, og samlingen viser han i hele hans bredde av kjærlighet, humor, naturlyrikk og bittelitt galskap. Det er noe for alle, men ingen vil like alt. Kanskje også alle vil like Lars Bremnes åpningslåt «På trammen» og alle vil kunne være enige i at dette er et strålende tiltak.
Høydepunkt: «Flekken» (Chris Erichsen).
Ole Jacob Hoel
2012-06-19
Fædrelandsvennen
Hundreårsfeiring for en visens mester
Jens Gunderssen er den viktigste sørlendingen fra Drammen. Ha ble født for hundre år siden. Han var først og fremst skuespiller og teatersjef, men på Sørlandet er han mest kjent som han som satt «på trammen i den lange sommernatt», eller som skaperen av «Fiskerens morgensang» og «Vuggevise» (Noen kommer, noen går). Preget av mange somre her i sør, har han vært med på å gi ord og tone til «den sørlandske folkesjel». Karl-Henrik Gunderssen feirer sin grandonkel med en dobbelt-CD med til sammen 28 viser, de fleste med både tekst og melodi av Jens Gunderssen, og en hel rekke norske medvirker. I klipp fra NRK hører vi også Jens Gunderssens egen stemme. Samlingene viser også mindre kjente sider ved visedikteren, sosialisten og rabulisten. Artistgalleriet vil det sikkert være delte meninger om. Jan Erik Volds resitasjon av «Vuggevise» liker jeg godt. Aasmund Nordstoga er en fremragende Gunderssen-tolker. Tre blad Bøksle har funnet noen dirrende strenger i Gunderssens tekstlige og musikalske poesi.
Alt i alt er plata en spennende oppdagelsesreise i et stort kunstnerskap.
Nettavisen
"Stjerner lyser hvite" er en av sommerens utgivelser!
Haugesunds
avis
Gunderssen i ny
drakt.
Terningkast 5
En av sommerens store
viseutgivelser er «Sanger av Jens Gunderssen – Stjerner lyser hvite».
Hans yngre slektning; Karl-Henrik Gunderssen har vært prosjektansvarlig
og fått med seg en rekke artister. Fra Lars Bremnes og Finn Coren til
Lars Lillo Stenberg, som gjør en utmerket tolkning av «Sønnavind».
Gunderssen var en
multikunstner , skuespiller, instruktør, komponist, journalist,
teatersjef og ikke minst visedikter. Han ble kun 57 år, men rakk mye.
Mest kjent er kanskje «Vuggevise», som på cd-en blir tolket og lest av
Jan Erik Vold. Fint fremført. I år er det 100 årsjubileum for Jens
Gunderssen, og visedikteren blir trukket frem i lyset igjen. Grappa har
utgitt et dobbeltalbum med i alt 28 viser og sanger. Innimellom hører vi
Jens Gunderssen egen stemme i arkivopptak fra NRK Radio.. Han utga flere
plater og visebøker . På denne utgivelsen er det mest snakk om
nytolkninger gjort av solide navn. Tekstene hans kretser om sørlandsidyll
med svaberg, saltvann og kjærlighet. Og døden. To tilsynelatende
motstridende temaer, men som viser spennet i Gunderssens tekstunivers. På
platen er det mange gode tolkninger. Helene Bøksle synger «Fiskerens
morgensang» på trad. vis, mens «Gatefeiersang» er en besk vise tolket
av Aasmund Nordstoga. Selve albumet er forseggjort med ett teksthefte og
ett om Gunderssen som menneske og kunstner. Fin utgivelse, dette.
Haugesundsavis - Truls
Hornvei
Viser.no
Sanger av Jens Gunderssen: “Stjerner lyser hvite”
Jubileumsutgivelse av utvalgte sanger i forbindelse med 100-årsdagen for Jens Gunderssens fødsel (1912–1969). Utgivelsen er musiker Karl-Henrik Gunderssens hyllest til sin grandonkel.
Jens Gunderssen er et velkjent navn for de fleste, både som en folkekjær visedikter, sanger, komponist og en av stifterne av Visens Venner (1944) samt en lang karriere innen både teater og NRK. For andre er han kanskje mere kjent som romantikeren og sørlandsdikteren som gjennom sine opphold i Ny-Hellesund og Mandal malte med duse farger og bløde konsonanter sørlandets egenart – til tider lavmælt, varm og melodiøs men også med mere brodd når det var påkrevet.
Innen norsk visehistorie er det få som fremstår like monumentale som Jens Gunderssen og derfor er det både viktig og ikke minst riktig å presentere et utvalg av hans omfattende produksjon.
Utgivelsen er basert på grandnevøen Karl-Henrik Gunderssens utvalg av, ikke bare sine favorittviser, men også like mye av hans utvalg av favorittartister. Og for et utvalg – her er det både veletablerte visesangere som Lars Bremnes, Helene Bøksle, Alf Cranner, Lars Klevstrand, Eivind Bøksle, Ola Bremnes, Aasmund Nordstoga, Geirr Lystrup, Ivar Bøksle og nyere artister med bakgrunn innen rock og punk, som Lars Lillo-Stenberg, Espen Beranek Holm, Finn Coren og andre. Og det er muligens her at man kan se for seg et nokså stort dilemma – skal en slik jubileumsutgivelse prioritere en mere gjennomført og lojal reproduksjon av Jens Gundersens viser eller skal man tillate også å ta steget inn i egen tid, med hva det dette medfører innen både arrangementene og lydbildet. Jeg er tilhenger av det det siste og synes Karl-Henrik Gunderssen har klart å balansere dette fint og derfor totalt sett kvalifiserer til terningkast 5.
På platen har Karl-Henrik Gunderssen fått med seg et godt knippe med musikere: Tone Hulbækmo, Steinar Refsdal, Stian Carstensen, Jørn Raknes, Åsmund Reistad, Tine Asmundsen, Ole Bendik Eilertsen, Hector Novas, Terje Nohr, Øyvind Hånes, Helge Lien, Eivind Lorentzen, Petter Waldemar Nohr Unstad og Geir Jensen.
Bruken av autentiske lydopptak av Jens Gunderssen, som selv kommenterer enkelte av visene, er en genistrek og bidrar sterkt til at denne utgivelsen ikke bare blir en utmerket viseutgivelse, men også et sterkt historisk dokument av stor viktighet.
Med denne dobbelt CD’en følger det også to innstikkshefter hvorav den ene tar for seg tekstene og det andre Jens Gunderssens biografi – dette bidrar ytterligere til å gi denne produksjonen økt historisk verdi.
Noen få av arrangementene kan dessverre, etter min mening, virke litt overproduserte og nedlessede – noe som kveler noe av det lavmælte, varme og melodiøse Jens Gunderssen er så kjent og verdsatt for, men heldigvis er andre så velsignet rett frem og luftige, slik som Fiskerens Morgensang, Den Nye Dressen, Det tror jeg, Ny-Hellsesund-Tolder Tønnesens Vise, Hu Karen og Ny-Hellesund.
Denne produksjonen har i seg et bredt spekter av Jens Gunderssens viser og vil finne sitt publikum både fra den eldre og ikke minst den yngre garde – noe som vil bidra til at Jens Gunderssens viser blir kjent for et enda bredere publikum.
Personlig satte jeg størst pris på Gatefeiersang, Det tror jeg, Tolder Tønnesens Vise, Hu Karen og ikke minst Ny-Hellesund, men dette skyldes muligens min egen bakgrunn og tid i Kristiansandsområdet på 1970/1980-tallet, med mange besøk til Ny-Hellesund og en passende andel av myke sørlandskvelder på dertil egnede knatter og knauser udi havgabet.
Denne plateutgivelsen fortjener et stort publikum og bærer preg av solid forarbeid, både med utvalget av viser, artister og musikere. For alle med sans for både livet på svabergene på Sørlandet og alvoret i menneskets ferd mot døden så er dette en produksjon man bare bør ha.
Og hva med et påfølgende dypdykk i Jens Gunderssens visebøker? Her bør det være mye som fortjener en renessanse i den skandinaviske visefauna. Gratulerer med 100-års dagen Jens og takk til Karl-Henrik Gunderssen for initiativet og viljen til å gjennomføre dette viktige prosjektet!
5 av 6 toner
Av Trond Skarsten
Groove.no
I visens stemning
Med dyp respekt fra et mangfold av norske artister får Jens Gunderssens tekster og musikk et nytt liv.
"Skal man synge godt, må man leve seg inn i visens stemning på samme måte som skuespilleren må leve seg inn i rollen". Sitatet er hentet fra Jens Gunderssen, ordførersønnen fra Drammen, født i 1912 og som 25 åring tok juridisk embetseksamen. Kallet for advokatembete ble erstattet med å utøve og tilbringe livet på en annen arena. Gunderssen, som kun ble 57 år gammel, skulle egne sin yrkeskarriere ved Det Nye Teateret, Radioteatret og Folketeatret både som skuespiller, regissør og administrator. I tillegg hadde han flere diverse biroller i norske filmer som bl.a. Den Forsvundne Pølsemaker. Men Gunderssen hadde gjennom hele livet en sterk kjærlighet til å skrive både egne tekster og musikk.
"Noen kommer, noen går, noen dør i livets vår, stjerner lyser hvite" – er hentet fra hans kjære og mest kjente vise, Vuggevise. Det er i år 100 år siden Jens Gunderssen ble født og i den anledning utgis et dobbeltalbum "Stjerner Lyser Hvite", der norske artister tolker deler av hans katalog. Noen av bidragsyterne har tidligere håndtert flere av hans viser med varsomhet og kjærlighet. Artistene som har fått det ærefulle oppdrager er en sterk og fin blanding der flere tilhører kategorien tradisjonelle visesangere, dvs. Alf Cranner, Lars Klevstrand, Lars og Ola Bremnes, Ivar og Eivind Bøksle, Jørn Simen Øverli, Geir Lystrup. Andre har framtiden som visesanger foran seg som Lars Lillo Stenberg, Lars Beckstrøm, Pål Angelskår, Aasmund Nordstoga, Finn Coren. Visetolkerne fra nyrocken presenteres gjennom Trygve Mathiesen, Arvid Skancke-Knutsen, Chris Erichsen. I tillegg bidrar bl.a. Harald Are Lund, Jan Erik Vold, Espen Beranek Holm og ikke minst må Karl Henrik Gunderssen i høyeste grad nevnes, selve initiativtakeren til prosjektet. Sistnevnte har en fortid fra band som Lobster Combo på 80-tallet og har allerede gjennom flere utgivelser tatt vare på sin grandonkels skattekammer.
Spennvidden av artistenes musikalske preferanser skaper varierte låter, og som hovedpersonen selv sa: Man må leve seg inn i visens stemning. Nettopp dette klarer hver bidragsyter å få dette til. Mellom kuttene bakes stemmen (fra historiske radio-opptak) til Gunderssen elegant inn. Resultat er levende bilder der hovedpersonen selv er tilstede og har rollen som historieforteller.
Finn Coren bidrar med to spor, og fortsetter i samme åndedrag fra hans siste utgivelser der han tonesatte lyrikk fra Olav H. Hauge og Jens Bjørneboe. Coren viser igjen at han er en av landets mest spennende og finstemte artister; skjørt, stemningsfullt og vakkert. Alf Cranner er på hjemmebane med sin nære kunnskap og bekjentskap med Gunderssens historie. Trygve Mathiesen henter inspirasjon både fra sitt gamle band (YM:Stammen) og Tom Waits på sin tolkning av De Glade Ghibelliner, mens Arvid Skancke-Knutsen kanskje har Nick Cave i tankene på sitt bidrag. Men gledeligst av alt er å høre den gamle The Aller Værste helten Chris Erichsen. Hans tolkning av Flekken gir forhåpentligvis inspirasjon til å tilbringe tid i studioet igjen. Resten av artistene kommer også veldig godt ut av det, og gir i likhet med de allerede navnte nytt liv til Jens Gunderssens tekster og musikk.
Det hele pakkes inn med to flotte bookleter som er verdt prisen alene. Prosjektet er vellykket fra første tone og bokstav, og det bør ikke herske tvil om at hovedpersonen selv ville vært stolt av den eminente utgivelsen.
Terningkast : 6
Av Frank Skoveng
Morgenbladet
Samleplaten Stjerner lyser hvite løfter Jens Gunderssens viser inn i vår tid.
Hver epoke har sine kanaler for å skape stjerner. I Norge ble radioen et samlende medium for store og små i etterkrigs
årene, men den skapte også mediekjendiser på en ny måte. I barnetimen kunne man høre Alf Prøysen synge egne viser. På andre tider av døgnet satte Jens Gunderssen (1912–1969) opp banebrytende
produksjoner i Radioteateret, i tillegg til å virke som regissør og skuespiller på landets teaterscener. Sjansen er stor for at de som var unge på 1950-tallet, husker både Prøysen og Gunderssen.
Men berømmelse er også flyktig. Gunderssens navn falmet da fjernsynet kom, og hvis noen har hørt om ham etter hans død i 1969, er det gjerne på grunn av den lille bunken viser han komponerte – den mest kjente er uten tvil «Vuggevise». Som komponist og fortolker kan Gunderssen ses som et hengsel mellom croonere som Jens Book-Jenssen og Erik Bye: En vise som «Fiskerens morgensang», med sin påkallelse av en vennlig Gud, ønske om tobakk, og bønn om å komme trygt hjem, ville ikke vært ueffen i Byes sene produksjon. «En bagatellmessig vise om det å være millionær» er på sin side nærmest prøysensk i sitt budskap om at kjærlighet gjør lykkeligere enn penger.
Nordstoga. Komponistens grandnevø Karl-Henrik Gunderssen har tidligere stått bak en fin nyutgivelse av Jens Gunderssens NRK-innspillinger (Gamle og nye viser, 2001), og han har gitt ut egne fortolkninger av materialet. Nå, i anledning hundreårsjubileet for komponistens fødsel, har Gunderssen junior samlet et godt lag sangere og spilt inn et utvalg av visene på nytt. Her hører vi visesangnestorer som Alf Cranner og Lars Klevstrand, og nyere popnavn som Lars Lillo-Stenberg og Aasmund Nordstoga. Felles for disse er en kjennskap til norske visetradisjoner som gjør dem troverdige i et såpass ambisiøst og samtidig allmenngyldig prosjekt.
Stjerner lyser hvite er en forseggjort dobbelt-cd, med fyldige omslagshefter med sangtekster og den hittil mest komplette historien om Gunderssen, supplert med anekdoter og fotografier. Det er utmerket lesning til musikken, som stort sett er lavmælt, med sangerne hver for seg og i enkle arrangementer. Unntakene kommer i form av band-tolkninger som langt på vei løfter Gunderssens musikk inn i vår tid. Trygve Mathiesens versjon av «De glade ghibelliner» er forfriskende i sin krysning av Tom Waits og Ym:stammen, mens Arvid Skancke-Knutsen synger dypt, dypt i «Sjømannsvise», et av Gunderssens aller mest Evert Taube’ske øyeblikk; her minner den vel så mye om Nick Cave.
Geirr Lystrup og Jørn Simen Øverli tolket Gunderssens viser på plate allerede i 1975, og her er de to på hjemmebane. Lystrup låter som en mindre grumsete Ole Paus i sin tonesetting av «Markus», mens Øverlis «Pæretreet» får ekstra briljans av Helge Liens piano, og Alf Cranner tolker «Den vackraste visan», med melodi av Gunderssen, til virtuost og lydhørt komp av Stian Carstensen.
Sørlandet. Drammenseren Gunderssen lovpriste gjerne det enkle liv på Sørlandet i sine sene viser, og Eivind Bøksle gjør «Hu Maja» og «Ny Hellesund» solfylte og blide på sørlandsk vis. Helene Bøksle, en av de få kvinnelige artistene på platen, benytter en annen innfallsvinkel i «Fiskerens morgensang». Gunderssens egen innspilling, med et orkesterarrangement av den typen man sjelden hører i våre dager, er storslått og praktfull. Bøksle går motsatt vei, og gjør sin versjon enkel og gripende.
Her hører vi også folk som kanskje ikke er de helt store sangerne. Jan Erik Vold og Harald Are Lund løser begge det problemet ved å lese tekstene som dikt. Lars Beckstrøms snakkesang i «Gurines vise» og «En sang om en sang» låter derimot for nølende og usikkert, og Pål Angelskårs stemme er for blek til at han kan tolke «Hvis jeg kunne treffe St. Peter» overbevisende.
Dette er imidlertid unntak fra regelen. Som helhet er Stjerner lyser hvite så vellykket at man godt kan hoppe over de svakeste kuttene og nyte flertallet av tolkningene. Platen er en utmerket påminnelse om Gunderssens begavelse som komponist, og viser at verket kan overleve opphavet og bli med nye generasjoner videre på ferden.
Publisert: 12. juli 2012 - 11:32
Jon Mikkel Broch Ålvik
Vårt
land
Jens Gunderssen skrev
viser som tåler både hårdhendt og kjærlig pleie.
Hans mest kjente tekst
og melodi «Vuggevise» med den dysteraktuelle refrenglinjen «Noen
kommer, noen går, noen dør i livets år» er å finne de fleste
visebøker. Kvelden før Jens Gunderssen skulle besøke kona til en av
sine beste venner på hennes dødsleie, skrev han denne visen til henne.
Hun hadde alltid vært så begeistret for han og hans viser. Det må en
kunne kalle leilighetsdiktning for evigheten. «Stjerner lyser hvite» er
ved siden av den vakre melodien og visedikterens trøst. 12. januar 1952
satt Jens selv på en krakk og sang visa som det første offentlige og
offisielle TV kulturinnslag i NRK.
Hyllest; 19 mai i år
ville visens opphavsmann ha fylt 100 år, og det er grandnevøen og
musiker Karl-Henrik Gunderssen hyller sin grandonkel med en formidabel
dobbeltutgivelse. Karl-Henrik Gunderssen har fått med seg en rekke av
våre etablerte viseartister som selv er gamle nok til å ha et forhold
til Jens Gunderssens tekster, som Alf Cranner, Jørn Simen Øverli og Lars
Klevstrand.
Lars Lillo-Stenberg,
Lars Fredrik Beckstrøm, Aasmund Nordstoga, Geirr Lystrup, og både Ola og
Lars Bremnes er med. Likeledes Finn Coren og Helene Bøksle. Med på
platen er imidlertid også en rekke artister med bakgrunn fra punk og og
rock som Espen Beranek Holm, Chris Erichsen og Arvid Skancke-Knutsen. Det
har både gitt platen en forankring i Gunderssens viseverden samtidig som
hans tekster består den prøven det er å bli tolket inn i helt nye
musikalske drakter. Jan Erik Vold løfter frem enkelte av tekstene i gode
og særegne lesninger, og viseforfatteren presenterer selv flere av visene
i arkivopptak. På sitt dannende vis introduserer han oss for de romerske
leiesoldater ghibellinerne før punkhistoriker Trygve Mathiesen drar visa
«de glade ghibelliner» til et rølpete Tom Waits-aktig komp.
Formidabel CV:
Fargerikdommen kler Jens Gunderssens egen biografi. Den juristutdannede
tidligere byråkraten fra Bærum rakk å bygge seg en formidabel CV
samtidig som han bygde seg opp som folkekjær visedikter og stiftet Visens
Venner. Han vokste opp i Drammen som «sønn av ordføreren».
Amatørteateret ble hans vei inn i en rolle på Det nye Teateret allerede
i 1939. Juristen hadde vel så lyst til å bli både skuespiller og
journalist. Som skuespiller engasjerte han seg og ble styremedlem i
Skuespillerforbundet i 1945 og formann året etter. I løpet av få år
var han bredt engasjert i norsk og nordisk sammenheng innenfor Kulturråd,
teater og film. I 1950 ble han sjef for Radioteateret der han i tillegg
til suksesser som Paul Cox og Dickie Dick Dickens også tok initiativ til
flere oppsetninger av nye norske og utenlandske forfattere. Hans
venstreorientering førte til flere politiske skuespill som fikk blant
andre Haakon Lie til å reagere. Før reaksjonene fikk konsekvenser for
Gunderssen, var han ansatt på Folketeateret som skuespiller, overtok som
teatersjef i 1955 og ledet det til det ble slått sammen med Det Nye
teateret til Oslo Nye i 1959.
Egne viser: Selv om han
som visesanger startet med å synge andres viser og skrev sine første
egne viser på svensk, var han snart oppe i en betydelig produksjon av
egne viser. Han spilte inn 18 plater etter debuten i 1940. Under krigen
skrev han flere viser med skarp brodd mot okkupasjonsmakten og i «En
protestvise» går andre verset slik; «hvor er det blitt av Efraim, vår
nabo og vår venn?/Du svarer at han lever, han kommer snart igjen./Det må
man respektere. «Han var jo jøde», sier du, for det vet jeg./Men stilt
som duggen faller imot kveld/Det viskes gjennom byer, gjennom skog og over
fjell: Vi vil det ikke mer!/Nei!».
Ny-Hellesund. På platen
er det Eivind Bøksle som gir stemme til Gunderssens ry som den romatiske
drømmer og sørlandsdikter, han som sitter på en tram i Ny-Hellesund og
ser smekre båter og damer passere. Det var der og i Mandal han hadde tid
til å slentre rundt og kjede seg litt. For som han sier selv «En må jo
kjede seg litt for å ha tid til å forsøke å snekre sammen ei vise».
Finn Coren får avslutte
denne rikholdige utgivelsen med sin inderlige versjon av «Vuggevise», i
en tolkning som ikke etterlevner noen tvil: Dette er ikke en godnattsang
for de aller minste.
Anmeldt av Arne
Guttormsen 12.06.2012
Østlendingen
Diverse artister:
Stjerner lyser hvite
Grappa/Musikkoperatørene
Det er 100 år siden Jens Gunderssen (1912-69) ble født, kjent som sang- og visedikter, skuespiller, teatersjef og mye annet, en kulturpersonlighet i mer urban retning enn Prøysen, men likevel med klare fellestrekk. En halvannen times dobbelt-cd gir plass til hyllest fra en rekke høyst ulike artister. Her deltar Beranek, Lars Lillo-Stenberg, flere fra familien Bøksle, Jan Erik Vold, Lars og Ole Bremnes hver for seg, Aasmund Nordstoga og svært mange andre. Fra Hedmark hører vi Geirr Lystrup, gitarist Tom Steinar Lund, harpist Tone Hulbækmo og pianist Helge Lien.
«Noen kommer, noen går, noen dør i livets vår, stjerner lyser hvite», lyder det i hans mest kjente «Vuggevise», beregnet for voksne. Det fins nok av andre perler. De kan skildre sommerlig sørlandsliv, sjømannsliv, lidenskapelig kjærlighet og mye annet nært og viktig, både med alvor og skjemt. De fleste artistene holder seg i skinnet og lar tekst og melodi komme tydelig fram. Noen slår seg mer løs, som Trygve Mathiesen (YM Stammen) i den Tom Waits-aktige «De glade Ghibelliner». Godt at en slik sangskatt blir tatt så eksemplarisk vare på, med fyldig teksthefte og annen info.
Terningkast : 5
Anmeldt av Geir
Hovensjø 25. 06. 2012
Hamar
arbeiderblad
Stjerner lyser hvite
«Noen kommer noen går, noen dør i livets vår, stjerner lyser hvite...» Denne vuggevisen for voksne er den mest kjente av Jens Gunderssens viser, og står sentralt på albumet «Sanger av Jens Gunderssen», som nå utgis til 100-årsdagen for hans fødsel. Dobbeltalbumet rommer 28 viser, formidlet av solide utøvere som Finn Coren, Alf Cranner, Jørn Simen Øverli, Helene Bøksle og mange andre. Det er blitt et stemningsfullt album, der tekstene spenner mellom det glade sørlandsliv og eksistensielt alvor.
Terningkast : 5
Omtalt av Geir Vestad
29. 5. 2012
Drammens tidende
Hyllet i hundre
Terningkast 6
Sanger av Jens Gunderssen
Tittel: Stjerner lyser hvite
Plateselskap: Grappa
Født i Drammen i 1912 og død i
Oslo i 1969. Den lavmælte visesangeren ble landskjent gjennom radio, visekvelder og
turneer, og har betydd mye for den senere generasjonen visesangere
fra Erik Bye til Trygve Hoff og Stein Ove Berg.
Klassisk visesang er en kunstform som alltid
vil være aktuell, og Grappa har valgt å hylle Jens Gunderssen på det som ville
vært hans 100-årsdag med en nydelig dobbelt-cd der tekster, bilder og historier gir deg en
aha-opplevelse over hvilken posisjon denne låtskriveren og artisten har i norsk kultur ved
siden av hans skuespillerkarriere.
Artister som Lars Bremnes,
Helene Bøksle, deLillos-duoen Lars-Lillo Stenberg og Lars Fredrik
Beckstrøm, Pål Angelskår fra Minor Majority, og spennende kunstnere som Finn Coren
og Aasmund Nordstoga gjør sitt til at dette blir årets viseplate.
Jeg har hørt mange slike prosjekter,
og de er sjelden mer enn middels vellykket. Dette er en innertier for visesanginteresserte.
Langt mer interessant enn Lars-Lillo Stenbergs eget
skolesangbok-prosjekt for en tid tilbake.
At kulturpersonligheter som
Jan Erik Vold og Harald Are Lund er involvert understreker det.
Johnny Andreassen - Drammens Tidende 5.6 12
Dag
& Tid (link)
|
