Jeg (Webmaster) var på ferie på Kypros da jeg fikk den triste nyheten om at Michael Jackson var død. Det føltes umiddelbart som om en del av meg døde med ham, for Michaels flotte poplåter har vært en følgesvenn gjennom mitt musikalske liv. Interesse for musikk fikk jeg for alvor rundt 1982, på samme tid som jeg ble oppmerksom på Michael Jackson.

I skisporten er det en floskel som heter : "Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?". Nå er det nok mer interessant å høre hvor folk var, og hva de tenkte, da de fikk vite at Michael Jackson var død..

Selv var jeg på vei til stranda, da en kamerat av meg uten alt for stor interesse for musikk, formidlet budskapet uten større innlevelse. Det første jeg tenkte var at dette ikke kunne stemme. Michael Jackson var da alt for stor og kjær til at han bare kunne gå hen og dø! Dessuten skulle han jo ut på en stor turne! Og et nytt studioalbum – det første på mange år – var like rundt hjørnet. Det kan ikke være sant!

Men det var det dessverre. Og om man fortsatt var i tvil fikk man faktumet "gnidd inn" gang på gang, i aviser og på TV. Man trengte ikke vente på at den offisielle Michael Jackson siden skulle bekrefte at han var død, slik en norsk M.J. fan som fortsatt var i tvil hevdet hun måtte.

Michael var da bare 50 år! Like gammel som Madonna og Prince. At han skulle glede oss med flott musikk i mange mange år ennå, tok man som en selvfølge. Bare han nå fikk lagt problemene med pillemisbruk og økonomisk rot bak seg. For eksempel er Neil Young 63 år, og han holder koken så det holder, med hyppige plateutgivelser og turneer. Og han har da vel heller ikke levd så sunt at det gjør noe?

Så hvordan kunne dette skje? Hvorfor kunne ikke støtteapparatet rundt Michael se at han var på feil med sitt store pilleforbruk? Når man i ettertid leser hva han pleide å ha i seg av stimuli, kan det virke som at det bare var et tidsspørsmål før noe gikk alvorlig galt. På samme måte som man i sin tid spurte seg selv om hvorfor Prinsesse Diana ikke brukte bilbelte da bilen hun satt i kolliderte. Og hvorfor tok det så mange timer før Elvis ble funnet , etter at han hadde fått et hjerteinfarkt?

Nå som Michael Jackson er borte vil man aldri få svaret på om han ville fått det store comebacket som han og så mange andre av oss håpet på. Utgivelser av ikke-utgitt materiale som vil komme i årene framover, vil delvis gi oss svaret på hva han hadde inne.

I et forsøk på å bearbeide sorgen, begynte jeg å tenke på at det kanskje ikke var meningen at Michael skulle bli 87 år (eller der omkring)? Ron Wood fra Rolling Stones sa noe sånt som at enkelte mennesker ikke skal bli mer enn  50 år, med hentydning til Jacksons dødsfall. Kanskje hadde han rett? Om man tror på at ting er skjebnebestemt, kan det være noe i det.

For min egen del har jeg problemer med å se for meg Michael Jackson som en gammel mann. En som kanskje lignet på sin far, den 79 år gamle Joseph Jackson. Jeg tror Michael hadde store problemer med det selv også. Noe som kan være litt av forklaringen bak hans mange ansiktsoperasjoner? Han var som sitt forbilde Peter Pan, en som for alltid ville være ung, mens de rundt ham blir gamle. Det var ikke uten grunn at Michael kalte sin storslagne ranch "Neverland". Han følte seg som Peter Pan.

Det er både rørende og fascinerende å se på reaksjonene blant folk ute i verden. I land som India, Kina, Mexico og Russland var tusenvis av mennesker samlet ute i gatene for å vise sin sorg. Man tente lys og kledde seg ut som Michael Jackson, for å vise sin respekt for ham. Det var også sterkt å se minnemarkeringen i Staples Center i forbindelse med hans begravelse den 7. juli. Det var flere der som holdt flotte taler som gjorde inntrykk på oss TV seere, slik som Stevie Wonder og basketballspilleren Magic Johnson.

Minnemarkeringer i Frankrike og India.

I Ukraina ønsket byen Oktyabrskoye å endre navn til Jackson, noe som sier mye om hva Michael har betydd for folk der. Også i Oslo var mange hundre fans samlet på en dansefest på Youngstorget, for å hylle ham. Ellers tror jeg millioner av folk verden over tok fram det de hadde av musikk med Michael Jackson og minnet ham, hver på sin måte.

Mitt inntrykk er at folk fra land utenom Vesten har et mer "religiøst" forhold til Michael Jackson og hans musikk, enn for eksempel hva vi i Norge har. Michael Jackson var mer enn en vanlig popstjerne, med gode poplåter. Han kunne til tider minne om en predikant, med budskap om fred, kjærlighet mellom mennesker, omsorg for barn, og engasjement for miljøet. For noen kunne dette virke pretensiøst, mens for andre ga hans ord dypere mening. Enkelte har utvilsomt sett opp til ham som en nesten guddommelig skikkelse. Så når media med jevne mellomrom har omtalt Michael i negative vendinger, i forbindelse med anklager om misbruk av barn, og i forbindelse med antagelser om at han har gjennomført kosmetiske operasjoner. Har mange fans tatt ham i forsvar, og avvist alle anklager.

Det har jeg selv fått erfare pr. mail i forbindelse med Michael Jackson siden min, der enkelte har vært hårsår for ting jeg har skrevet. Og jeg har sett det på VGnetts diskusjonsforum når Michael har vært omtalt. For utenforstående kan disse fremstå som ukritiske, mens de på sin side sikkert synes kritikken som har framkommet mot Michael har vært ondsinnet.

For min egen del følte jeg meg rimelig sikker på at det var noe i anklagene som ble rettet mot ham. Man blir ikke etterforsket av politiet flere ganger, om det ikke er noe i det. Men etter å ha lest en del om saken fra 2003 (til 2005), der Michael ble anklaget for å ha misbrukt barn, er jeg ikke lenger like sikker. Det var mye indisier fra politiets side. Og det hele hadde i realiteten startet med den britiske journalisten Martin Bashirs dokumentar, med opptak fra Michael Jacksons hjem. Her var det helt tydelig at Michael hadde et nært forhold til den 13 år gamle gutten Gavin Arvizo. Og det var Michaels forhold til denne gutten som var kjernen i anklagen. Men å slutte at han var misbrukt seksuelt - eller misbrukt på noen annen måte - er en farlig slutning. Prinsippet om at man ikke skal dømme noen uten bevis, gjelder også i U.S.A. Men at Michael Jackson i mange år hadde en omgang med barn, som mange finner vanskelig, kan det ikke være tvil om. Han innrømmet at de enkelte ganger sov i samme seng som ham. Og det er ikke helt uproblematisk moralsk sett.

Uansett mener jeg man bør skrinlegge denne diskusjonen. I respekt for en stor musiker, som ikke lenger har muligheten til å forsvare sitt synspunkt.

Michael Jackson i videoen til "Earth Song"

Michael Jackson våget å være annerledes, og han våget å vise sin sårbarhet. Noe som gjorde det lettere for mange å identifisere seg med ham. Michael Jackson var også en svart artist i en musikkbransje dominert av hvite mennesker (da), noe jeg tror mange innvandrere i Vesten kjenner seg igjen i.

I forbindelse med hans død er det mange som sammenligner Michael Jacksons med Elvis Presley som døde i 1977. Er/var Michael like stor som ham? Og hvordan vil hans død påvirke framtidig platesalg? Umiddelbart ble platene hans etterspurt på en måte som man må tilbake til 80-tallet, og utgivelsene av "Thriller" og "Bad", for å finne lignende. Den store nettbutikken Amazon gikk rett og slett tom for Jackson plater, noe også flere norske platebutikker gjorde. Mens plater og effekter med Jackson som var lagt ut for salg på Ebay, plutselig økte voldsomt i verdi. Man kan nok uansett vente seg mange samleplater, og re-utgivelser av hans tidligere album og singler, i årene som kommer. I tillegg til at hans store samling av låter som tidligere ikke har vært ute på plate, vil dominere listene i tiden som kommer. For å dra en sammenligning for hva vi muligens kan vente oss, kan det nevnes at Elvis har hatt hele 18 låter inne på topp 5 i Storbritannia etter 2003, hvorav 3 av dem har gått til topps.

I juli 2009, uken etter at Michael døde, var hele 13 av hans låter inne på topp 40 i Storbritannia, med "Man in the mirror" fra 1987 helt oppe på en 2. plass. Og hele 10 M.J. album var inne på topp 40 i juli. Mest populær var "Number ones" og "Essential Michael Jackson" som avløste hverandre på toppen av albumlisten. I Norge var hele 6 Michael Jackson låter inne på topp 20 på VGs singelliste, på samme tid.

Slike tilstander var det nok i de fleste land i verden der Michael Jacksons plater var tilgjengelig.

Elvis og Beatles har solgt rundt en milliard plater hver, mens Michael foreløpig er på 3. plass, med ca. 750 millioner solgte plater. Så tittelen "mestselgende artist noensinne" er absolutt innen rekkevidde. Jeg tror nok likevel at man bør la være å sammenligne Michael med Elvis, da de var ikoner på hver sin måte, i hver sin tidsæra.

Som nevnt har media gode dager i forbindelse med Michael Jacksons død. I en tid der avispressen sliter tungt, opplevde VG og andre aviser og blader, rekordsalg. Mange kom også med ekstrautgaver med fokus på dødsfallet og Jacksons liv.

Forsiden på VG dagen etter at Michael Jackson døde.

Michael Jacksons oppturer og nedturer har helt siden starten på 80-tallet fått bred omtale i media, fordi blader og aviser vet at det fører til økt salg. Også de utskjelte paparazzi fotografene har levd godt på bilder av Michael Jackson. Med Michaels bortgang kan man jo lure på hva de skal fylle spaltene med framover? For Michael var utvilsomt det største ikonet av dem alle mens han levde. Umiddelbart virker det som om omtale av hans kommende verdensturne, handleturer med barna, og økonomiske problemer skal erstattes med spekulasjoner rundt hans dødsfall, observasjoner av spøkelser på Neverland, og spørsmål om hvem som skal ha ansvaret for hans 3 barn. Og er verdien på hans rettigheter og eiendeler større enn den formidable gjelda han etterlot seg? Uansett vil nok Michael Jackson bli minnet og hyllet på TV og i aviser i mange år enda. Den første måneden etter hans død hadde VG Michael Jackson på forsiden nesten hver dag.

Noe som forundrer meg og gleder meg, er den store interessen yngre musikkinteresserte viser for Michael Jacksons musikk. Enda man må mange år tilbake i tid for å finne klassisk M.J. popmusikk. Noen vil hevde at man må helt tilbake til 1987, og utgivelsen av "Bad". Mens andre med riktighet vil si at 90-talls låter som "Will you be there", "Heal the world", "Earth Song", "Stranger in Moscow", "They don`t care about us", "You are not alone" og "Who is it", alle holder høy klasse. Mens 2000-tallet definitivt ikke var Michael Jacksons tiår musikalsk, om man kun tenker på nyutgivelser. Men de gamle låtene og albumene har funnet veien opp på listene med jevne mellomrom, noe som har gjort Michael Jackson til en dagsaktuell artist, like mye som f.eks. Scissor Sisters, Robbie Williams og Coldplay.

Navnet "Michael Jackson" har til det siste vært myteomspunnet, og forbundet med noe magisk.

I Norge er interessen for ham like stor i dag som på 80-tallet, da han kreativt var på sitt beste. Albumet "Thriller" nådde ikke høyere enn 8. plass på VG-lista da det kom ut, bak artister som Bjøro Haaland, Dionne Warwick og F.R. David. Litt senere i 1983, da folk ble oppmerksomme på hits som "Beat it", "Billie Jean" og "Thriller", nådde plata 6. plass. Man må faktisk helt til 2008 før "Thriller" fikk sin velfortjente 1. plass i Norge.

Som nevnt ble jeg oppmerksom på Michael Jackson i 1982. Det startet med at jeg hørte "The girl is mine" på NRK radio. Programlederen sa at det var en duett mellom Paul McCartney, som jeg kjente godt, og Michael Jackson som jeg ikke visste hvem var. Muligens hadde jeg hørt navnet, men jeg klarte ikke å relatere det til noen bestemte låter. Jeg forstod det som at han var en R&B artist, en sjanger jeg ikke hadde noe forhold til på den tiden. "The girls is mine" ble da heller ingen hit i Norge, og like etter fant jeg "Thriller" i billighyllene i en platebutikk her i Trondheim. Og det var med den i hus at jeg fikk øynene opp for Michael Jacksons verden. "Beat it", "Billie Jean", "Thriller", og favoritten "Wanna be startin` Something" ble spilt om og om igjen. Både på gutterommet og på kassett walkmanen jeg hadde med meg når jeg var ute og syklet. Fortsatt synes jeg "Thriller" står i en særstilling når det gjelder Michael Jacksons musikk. Den har en lekenhet, og bass- og gitarriff som fortsatt imponerer meg, og som jeg aldri blir lei av. Melodiene er som alle vet, også av høy klasse. Jeg husker jeg var nysgjerrig på hvem denne Rod Temperton var, som hadde skrevet 3 av låtene på "Thriller". Bla. tittellåta. I tillegg til at han tidligere hadde skrevet Michaels giganthits "Off the wall" og "Rock with You". I ettertid har jeg funnet ut at Temperton er en liten engelskmann som på 70-tallet hadde suksess med discobandet Heatwave.

Rod Temperton

Jeg husker jeg følte meg litt alene om å like Michael Jackson, og popmusikk generelt på den tiden, da det var tyngre rock som ellers gjaldt blant mine jevnaldrende. Og sånn har det vel egentlig vært i årene etter også : Det er mange som liker enkeltlåter med Michael Jackson, men jeg har møtt på få dedikerte fans. Selv hadde jeg en poster av Michael Jackson i fullstørrelse på rommet mitt. Noe som jeg følte de som var innom ristet litt på hodet av.

Jeg tror utbredelsen av kabel TV i Norge på midten av 80-tallet. Med kanaler som Sky og Super channel, bidro til å skape større interesse for Michael Jacksons musikk her. Rundt 1983 var han "bare" et amerikansk fenomen, som man leste om i avisene. Muligens kan man si at videoen til "Thriller" markerte et skille her på berget. For etter at den kom ut, var det nok flere som ble oppmerksomme på ham, og som lot seg imponere av musikken og det visuelle. Innen "Bad" kom ut i 1987 var også vi nordmenn med på notene. Og plata gikk til topps på VG-lista.

Også ellers i verden tror jeg Michael Jackson gikk fra å være en stor popstjerne til å bli et fenomen, på den tiden da singlene "Billie Jean", "Beat It" og "Thriller" kom ut. Før dette var han kjent som en stor barnestjerne, som medlem av Jackson 5, og The Jacksons. Og han hadde gjort seg bemerket med sitt comeback album "Off the Wall" (fra 1979), som nådde 3. plass i U.S.A.

Barnestjernen Michael Jackson

Etter utgivelsen av albumene "Thriller" og "Bad" mistet jeg litt av interessen for Michael Jackson. Det var andre artister som opplevdes som mer interessante. I tillegg til at M.J. ikke lenger var like produktiv. "Dangerous" fra 1991 er likefullt en plate jeg liker pga. mange gode enkeltlåter, men interessen for ham ble ikke  helt det den hadde vært i 1983.

I årene etter har jeg spilt Michaels Jacksons musikk jevnlig, og kjøpt det jeg har kommet over av plater. Jeg har i dag 26 album og 32 singler med ham. Jeg har også brukt mye tid på hjemmesiden jeg har laget om ham. En side som er godt besøkt - faktisk fra hele verden - enda den er skrever på norsk.

Jeg var derfor ikke spesielt fornøyd med å sitte på Kypros, uten mulighet til å oppdatere M.J. siden min, da den triste beskjeden kom. Hver eneste dag skjedde det jo ting som var av stor betydning, om man er interessert i fortelle historien om Michael Jackson. Antallet treff på siden ble mangedoblet den dagen Michael Jackson døde.

Den siste plata jeg spilte før jeg dro på ferie, var "HIStory", noe som føles veldig rett i ettertid. Det var også Michael Jackson som naturlig nok ble puttet i CD-spilleren da jeg kom hjem.

Michael Jacksons bortgang er svært trist. Da jeg er overbevist om at han fortsatt hadde mye inne som kunne flyttet fokuset bort fra sladrestoffet, og over på det som faktisk betyr noe, nemlig musikken. Men etter å ha sett minnestunden fra Los Angeles, føles ting bedre. Det var en verdig avslutning på en stor karriere. Hans død har bidratt til å føre folk sammen for en stund, og man tørr å vise følelser. Det triste kan i slike stunder oppleves som litt godt. Noe jeg er overbevist om at det emosjonelle mennesket Michael Jackson ville satt pris på.

Michael Jacksons musikk vil leve evig. Til glede for nye generasjoner av musikkelskere. Med hans bortgang håper jeg media vil slutte å bruke tid på å skrive om hva Michael Jackson gjorde på fritiden, men heller bygge opp under hyllesten av musikeren Michael Jackson. Det fortjener han. Et menneske som har bidratt til å gjøre hverdagen litt lysere for så mange mennesker verden over.

Michael Jackson

1958 - 2009

R.I.P. Michael Jackson